Leder Lisbeth Røyneland i Nasjonal støttegruppe etter 22. juli. Foto: Tore Meek / NTB scanpix
– Det er utrolig viktig å få markert 22. juli
Lisbeth Kristine Røyneland i Støttegruppa 22. juli synes det blir rart å ikke kunne gi hverandre en god klem under onsdagens ni-årsmarkering av terrorangrepene. Selv mistet hun datteren Synne på Utøya.
Denne artikkelen er over ett år gammel og kan innholde utdatert informasjon
Artikkelen fortsetter under annonsen
Coronapandemien og restriksjonene som er innført som følge av den, gjør at ni-årsmarkeringene for terrorangrepene 22. juli i Regjeringskvartalet og på Utøya blir annerledes enn hva vi har vært vant til tidligere. Som en del av smitteverntiltakene vil kun et fåtall mennesker få anledning til være direkte til stede under årets markeringer som vil bli streamet digitalt.
Lisbeth Kristine Røyneland er leder for Den nasjonale støttegruppen etter 22. juli. I en samtale med ABC Nyheter sier hun at det blir rart å ikke kunne gi hverandre en klem underveis slik man har kunnet gjøre tidligere.
– Det er jo den dagen i året vi berørte klemmer hverandre som mest. Men jeg er sikker på at det uansett blir en verdig og fin markering og jeg håper så mange som mulig følger med på direktesendingen fra Regjeringskvartalet og Utøya.
Artikkelen fortsetter under annonsenArtikkelen fortsetter under annonsenLes også: Klart for 22. juli-markering uten klemmer
– Viktig med riktig hjelp
– Hvordan opplever dere at ofrene og de etterlatte har blitt ivaretatt ni år etter?
– Det ble gjennomført en spørreundersøkelse i 2018 som viste at det ikke sto så bra til. 30 prosent av de pårørende slet og opp mot førti prosent av de etterlatte var helt eller delvis uføretrygdet.
Siden den gang har støttegruppen hatt god dialog med helsedirektoratet og helsedepartementet ved Bent Høie som har bevilget midler til en losfunksjon.
– Det er en rådgivende funksjon som ivaretas av fem ulike kontorer rundt om i landet som man kan henvende seg til. Det har vist seg å være et godt tilbud som har fanget opp mange.
Artikkelen fortsetter under annonsenArtikkelen fortsetter under annonsen(Saken fortsetter under)
Statsminister Erna Solberg, Ap-leder Jonas Gahr Støre, AUF-leder Ina Libak og leder for Den nasjonale støttegruppen, Lisbeth Røyneland, under kransenedleggelse på bryggen på Utøya i 2019. Foto: Terje Bendiksby / NTB scanpix
For tiden jobbes det med en ny undersøkelse som skal kartlegge effekten av terror over tid hos berørte. Underveis i arbeidet har man via dybdeintervjuer fanget opp mange som trenger hjelp.
– Jeg tror hovedgrunnen til at mange sliter, er en kombinasjon av mangel på tidlig hjelp og riktig hjelp. Dette med å slite med posttraumatisk stresslidelse krever en egen fagkunnskap som jeg vet man er i ferd med å bygge i Norge nå, men som var på et helt annet nivå den gang i 2011. Det er viktig å komme inn tidlig med riktig hjelp.
Akseptert, men ikke tilgitt
Lisbeth Kristine Røyneland mistet datteren Synne på Utøya for ni år siden. Hun forteller at det har vært tøft å skulle bygge opp livet sitt på nytt.
– Det har vært og er fremdeles en lang prosess. På et tidspunkt fant jeg ut at jeg kunne ikke gå så inn i meg selv og hatet mitt mot terroristen. Det eneste som ville være godt for meg, var å akseptere at det hadde skjedd uten at jeg vil komme til å tilgi. Aksepten, og det å bygge opp livet på nytt, har vært en drivkraft både for meg og for familien.
Artikkelen fortsetter under annonsenRøynelands engasjement i Støttegruppen 22. juli har betydd mye for henne.
– For meg personlig har likemannsstøtten har betydd mer for meg enn den hjelp som en psykolog noen gang har kunnet gi.
Fortellingens kraft
Røyneland er spent på morgendagens markeringer og hun kjenner på at det skal bli rart å skulle holde en tale fremfor et lite antall tilhørere ute på Utøya.
– Plassen foran meg vil komme til å være nesten tom. Men jeg ser frem til morgendagen, det er utrolig viktig å få markert 22. juli og det blir viktigere for hvert år som går. Se bare på fremveksten av høyreekstreme krefter og angrepet mot al-Noor Islamic senter i Bærum. Jeg setter stor pris på at det offentlige Norge viser og deltar ved markeringen.
– Hva vil du komme til å trekke frem i talen som du skal holde under morgendagens markering?
– Først og fremst vil vi minnes de 77 menneskene som ble frarøvet livet. Jeg vil minne om hvilke verdier de var en del av og som terroren 22. juli var et angrep på. Jeg synes i tillegg det er viktig å trekke frem fortellerkraften i historien. Jeg er blitt mer og mer klar over styrken det har i seg - ingen ting er sterkere enn å høre overlevende, etterlatte og hjelpemannskaper som forteller om det de opplevde og hvordan de har hatt det i ettertid, svarer Røyneland, før hun legger til:
Artikkelen fortsetter under annonsen– Jeg har selv deltatt i mange fine samtaler der tilhørerne kan stille spørsmål direkte om det som skjedde. Slikt setter spor både hos de som kommer for å høre på, og hos oss som har mistet. Historiene, med sin sterke fortellerkraft, løfter frem hvilke enorme tap og lidelser hat og konspirasjonsteorier kan føre til for enkeltmenneskene som rammes.
