EOS-utvalget bekymret over sikkerhetsmyndighetene

EOS-utvalget er fortsatt kritisk til hvordan sikkerhetssamtaler utføres av klareringsmyndighetene NSM og FSA. Illustrasjonsfoto: Anette Ask/ Forsvaret
EOS-utvalget er fortsatt kritisk til hvordan sikkerhetssamtaler utføres av klareringsmyndighetene NSM og FSA. Illustrasjonsfoto: Anette Ask/ Forsvaret
Artikkelen fortsetter under annonsen

Stortingets kontrollorgan er ikke fornøyd med sikkerhetsmyndighetens arbeid. «Bekymringsfullt», heter det i en ny rapport.

Denne artikkelen er over ett år gammel og kan innholde utdatert informasjon

Artikkelen fortsetter under annonsen

Stortinges kontrollutvalg har vurdert sikkerhetsmyndighetenes samtaler med personer som trenger klarering, og er ennå ikke fornøyd.

Det skjer etter at det over flere år har vært stilt spørsmålstegn ved Nasjonal sikkerhetsmyndighet (NSM) og Forsvarets sikkerhetsavdeling (FSA) har opptrådt.

«Sikkerhetssamtalen har stor betydning for saken, og det er derfor bekymringsfullt at så mange samtaler i dag ikke ser ut i tilstrekkelig grad opplyser spørsmålet om hovedpersonens sikkerhetsmessige skikkethet», heter det i EOS-utvalgets rapport.

En rekke ansatte i både Forsvaret og Utenriksdepartementet har mistet sine karrieremuligheter etter negative vedtak. Dette har ikke vært problemfritt. I fjor måtte myndighetene for eksempel betale erstatning til en offiser som ble fratatt klareringen.

Og for kort tid siden var det en rekke presseoppslag om ansatte – særlig i Forsvaret – som fikk avslag fordi deres ektefeller kom fra land hvor Norge ikke fikk innhentet all nødvendig informasjon.

Artikkelen fortsetter under annonsen
Artikkelen fortsetter under annonsen

– Lite fokus på kjernen

Sikkerhetssamtalene skal avdekke om den enkelte er skikket til blant annet å håndtere gradert informasjon, blant annet etter at deres bakgrunn, opptreden og finanser er vurdert. I samtalen er det personens pålitelighet, lojalitet og sunne dømmekraft som skal vurderes.

– Det synes som om sikkerhetsmyndighetene har for lite fokus på kjernen, å vurdere den enkeltes sikkerhetsmessige skikkethet, sier kaptein Frode Nilsen til ABC Nyheter.

Artikkelen fortsetter under annonsen
Artikkelen fortsetter under annonsen

Nilsen er talsmann for flere titalls personer i interessegruppen «Militært ansatte med klareringsutfordringer» som nå også har fått tilslutning utenfor Forsvaret.

Han leser EOS-utvalgets rapport dit hen at sikkerhetsmyndighetene bruker samtalene til mer enn å bedømme skikketheten, og at man ønsker å innhente ny informasjon.

– Da får samtalen en helt annen retning, påpeker han.

Artikkelen fortsetter under annonsen

– De enkelte opplever at man er skyldig inntil det motsatte er bevist, og at det også er vedkommende som selv må bevise sin uskyld.

Ber departementet ta grep

Utvalget har innhentet og gjennomgått 30 sikkerhetssamtaler fra 2017. 15 av samtalene var fra FSA og 15 fra NSM. Seks samtaler hadde økonomi som hovedtema, seks andre psykisk helse, seks om straffbare forhold og 12 om tilknytning til utlandet.

Nilsen mener det er positivt at EOS-utvalget kan oppsummere med at det har skjedd positive endringer i det siste, men at det nå er behov for ytterligere korrigeringer.

– Det må komme politiske korrigeringer fra departementet som har ansvar, ber talsmannen.

Det er justisdepartementet som har ansvar for både sikkerhetslovene og det overordnede NSM, mens FSA ligger under Forsvarsdepartementet.

– Det burde opprettes en uhildet klageinstans, sier Nilsen.

Artikkelen fortsetter under annonsen

Talsmannen mener også at det kan være på tide for Kontroll- og konstitusjonskomiteen å følge opp redegjøringen fra tidligere sikkerhets- og beredskapsminister Tybring-Gjedde fra i fjor. Hvor langt har FD og JD kommet med disse spørmålene nå, undrer Nilsen.

Artikkelen fortsetter under annonsen

En brøkdel avdekkes

Han reagerer også på at utvalget påpeker ulik kvalitet på sikkerhetssamtalene hos NSM og FSA.

– Det er grunn til å stille spørsmålstegn ved hvorfor det er slik at kvaliteten er dårligst hos det overordnede organet, NSM, sier Nilsen.

Talsmannen tror også at det finnes store mørketall. Han mener at det i høyden klages på en tredjedel av alle negative vedtak, og at bare et fåtall av disse senere blir sendt til EOS-utvalget.

– De er nok bare kjent med en brøkdel av alle sakene, mener han.

--

Oppdatert onsdag 4. mars: EOS-utvalget opplyser i en epost at de har «tilgang til alle saker om sikkerheitsklarering og tilhøyrande sikkerheitssamtaler – uavhengig av om nokon har klaga inn til utvalet. Jamleg går utvalet gjennom mange klareringssaker som ikkje er klaga inn for utvalet. Og dei aller fleste av sakene med tilhøyrande sikkerhetssamtaler som denne undersøkinga er basert på, har ikkje vore klaga inn til utvalet».