Spørreundersøkelse4 av 10 nordmenn bekymrer seg for klimaendringer i hverdagen

Unge er mer bekymret for klimaendringer i hverdagen enn befolkningen generelt. Her fra skolestreik for klimaet foran Stortinget i fjor.
Unge er mer bekymret for klimaendringer i hverdagen enn befolkningen generelt. Her fra skolestreik for klimaet foran Stortinget i fjor. Foto: Håkon Mosvold Larsen / NTB scanpix
Artikkelen fortsetter under annonsen

De yngste og aller eldste er mest bekymret, og kvinner er betydelig mer bekymret enn menn. 

Denne artikkelen er over ett år gammel og kan innholde utdatert informasjon

Artikkelen fortsetter under annonsen

«I hvilken grad bekymrer du deg for klimakrisen i hverdagen?»

Det spørsmålet har Norstat stilt 1029 respondenter på vegne av ABC Nyheter. På en skala fra 1 til 5, hvor 1 er minst bekymret og 5 er mest bekymret, lander nordmenn på en bekymringsscore på 2,9.

Fem prosent svarer at de «i svært stor grad» er bekymret, 33 prosent svarer at de i «stor grad» er bekymret, 26 prosent svarer «hverken eller», 22 prosent er «i liten grad» bekymret, mens 14 prosent er «i svært liten grad bekymret».

Undersøkelsen avdekker imidlertid store demografiske forskjeller. Kvinner er i større grad bekymret enn menn. Mens menn i snitt har en bekymringsscore på 2,7, landet kvinner på 3,1.

Grad av bekymring varierer også med alder. Den minst bekymrede aldersgruppen er den mellom 40-49 år, med et snitt på 2,6. De mellom 18-29 år, 30-39 år og de som er 60 år eller eldre er mest bekymret, med snittscore på 3,0.

Artikkelen fortsetter under annonsen
Artikkelen fortsetter under annonsen

Grad av bekymring varierer også med utdanning. Generelt blir de spurte mer og mer bekymret jo høyere utdanning de har.

Flere er bekymret i Oslo enn i resten av landet. Hele 53 prosent av respondentene i Oslo er i stor eller svært stor grad bekymret for klimaendringer i hverdagen. Det gir dem en bekymrinsscore på 3,4, høyt over landssnittet på 2,9.

Spørreundersøkelse: Unge vil ofre biff og bil for klimaet

Personlighetstester: Kvinner mer samvittighetsfulle

Ole Jacob Madsen er professor ved Psykologisk institutt ved Universitetet i Oslo. Han forsker blant annet på øko- og klimapsykologi. Generelt er han ikke overrasket over funnene i undersøkelsen.

Artikkelen fortsetter under annonsen
Artikkelen fortsetter under annonsen
Ole Jacob Madsen er professor i psykologi ved UiO. Foto: Paul S. Amundsen
Ole Jacob Madsen er professor i psykologi ved UiO. Foto: Paul S. Amundsen

– Det høres ut som svært store kjønnsforskjeller, men det finnes blant annet forskning fra USA som viser at kvinner gjennomgående er noe mer bekymret for klimaendringene enn menn. Spørsmålet er hvorfor. Det kan handle om forskjeller i kjønnsroller og verdisystemer, sier Madsen til ABC Nyheter.

Artikkelen fortsetter under annonsen

Han påpeker at kvinner sosialiseres til å være mer omsorgsfulle, altruistiske og opptatt av de rundt seg enn menn.

– Hvis man ser på personlighetstester som femfaktormodellen, scorer kvinner som gruppe gjerne litt høyere på trekk som «samvittighetsfull» enn menn. Enkelte studier finner også at kvinner er mer moralske enn menn. En annen forklaring kan være hvordan kjønnene stemmer. Kvinner stemmer mer på venstresiden enn menn. Også i Norge.

– Mindre tiltro til forskere

Madsen sier videre at folk med høyere utdanning er mer bekymret over og mer opptatt av klimaendringer enn folk med lavere utdannelse, er noe som går igjen i flere, internasjonale undersøkelser.

– En mulig forklaring er at man er mer opplyst, er trent til å tenke vitenskapelig, og dermed enklere forstår eller aksepterer funn fra klimarapportene som blir formidlet. Vi ser at det er lavere grad av klimaskepsis og klimafornektelse blant gruppen med høyere utdanning, sier professoren.

Artikkelen fortsetter under annonsen

Et unntak er blant republikanere i USA.

– En forklaring som har vært fremsatt kan være at klimasaken der er mer politisert enn her, og at utdannelsen simpelthen utstyrer disse med mer arsenal for å forsvare sitt parti sin lite klimavennlige politikk.

Artikkelen fortsetter under annonsen

Forskning på konspirasjonsteorier viser også at de med lav utdanning er mer tilbøyelige til å tro på dem, og generelt har lavere tillit, enn folk med høyere utdanning, ifølge Madsen.

– De har generelt mindre tiltro til hva forskere og vitenskapsfolk sier. Dette henger nok også sammen med sosiologiske forklaringer og identitet. Hvis man føler at budskapet kommer fra en person som minner om en selv, er det lettere å akseptere budskapet. Ser man på seg selv som høyt utdannet og del av en urban elite, er det mer sannsynlig at klimaendringene blir en viktig del av deres verdenssyn.

Artikkelen fortsetter under annonsen

Aktuelt: Bygdefolk er langt mer tvilende til at klimaendringer er menneskeskapte

(Artikkelen fortsetter under)

SE VIDEO: Klimaministeren om Facebook-opprør: – Har ikke tid til å diskutere om jorda er flat.

Filosof: – 40-åringene deltar ikke i diskusjonene

Madsen tror unge er mer bekymret for klimaendringer enn snittet fordi de oppleves som en reell trussel for framtiden og livene deres.

– Flere internasjonale undersøkelser viser klart at jo yngre befolkningen er, jo mer bekymret er de for klimaendringer. En logisk forklaring kan være at de oppfatter det som mer relevant for deres fremtidige liv, og muligheten for å leve gode år i tiårene som kommer, sier han.

Forskeren er mer overrasket over den minst bekymrede aldersgruppen.

– Kanskje de i 40-årene rett og slett er så travle i sine liv og sine jobber at de ikke helt orker å ta innover seg at de må endre levesettet sitt, mens de eldre har mer tid og rom til å bekymre seg mer for barnebarna sine og fremtidige generasjoner.

Artikkelen fortsetter under annonsen
Artikkelen fortsetter under annonsen

Arne Johan Vetlesen er professor i filosofi ved Universitetet i Oslo, og har de senere årene fordypet seg i miljøfilosofi. I 2018 ga han ut boka «Hva skal vi svare våre barn?», om hvordan foreldre kan og bør snakke med barna sine om klima- og miljøkrisen.

– De som er hovedmålgruppen for denne boka, er mennesker med barn, gjerne i 40-årene. De kommer ikke når jeg holder foredrag basert på boka. De deltar ikke i diskusjonene. De er påfallende fraværende. De som kommer snarere enn de som har barn, er de som har barnebarn, sier Vetlesen til ABC Nyheter.

Den eldre generasjonen som kommer for å lytte, deler ofte en betegnende kommentar med filosofen.

– De sier ofte: «Jeg hadde håpet å få med sønnen eller datteren min til dette foredraget, men de har ikke tid». Eller: «Du må ikke tro at de som er i 40-årene har tid til å lese boka di». Det er de eldste som har tid til å sette seg inn i dette, føle på det og kommunisere det.

Artikkelen fortsetter under annonsen

Les også: Er 97 prosent av forskerne enige om at klimaendringer er menneskeskapte?

Foreldregenerasjonen treffes av kritikken

Filosof Arne Johan Vetlesen er personlig bekymret for sine barn og eventuelle barnebarns fremtid. Foto: Elisabeth Bergskaug/ABC Nyheter
Filosof Arne Johan Vetlesen er personlig bekymret for sine barn og eventuelle barnebarns fremtid. Foto: Elisabeth Bergskaug/ABC Nyheter

Vetlesen tror det finnes gode forklaringer om hvorfor de som er foreldre og midt i livet, er mindre bekymret enn de som er eldre eller yngre enn dem.

– Hvis vi ser på et foreldrepar i 40-årene er kanskje begge i jobb. De har satset på å videreføre en samfunnsmodell hvor det handler om å tjene bra. De har gått inn i utdanning og yrke med en viss optimisme for framtiden. De tilhører en generasjon som har vært vant til å tenke at hver nye generasjon vil få det bedre enn den forrige. Årgangen i 40-årene har investert veldig mye i en vekstøkonomi som i Norge er knyttet til at vi fremdeles driver mye med olje og gass. De har forpliktet seg med sitt yrke, sine verdier og sine politiske stemmer å delta i sitt voksenliv etter denne modellen.

Artikkelen fortsetter under annonsen
Artikkelen fortsetter under annonsen

Blir de stilt kritiske spørsmål om klimaendringene, er det kanskje mer nærliggende for 40-åringer å gå i forsvar når unge kritiserer dem for å fly og shoppe for mye.

– Det er de voksne foreldrene som kommer i forsvar når Greta Thunberg sier at det eneste de har å tilby, er enda flere eventyr om økonomisk vekst. 40-åringene står midt i rotteracet. De blir veldig truffet av den kritikken, mener Vetlesen.

Samtidig opplevde de ikke selv den samme bekymringen som barn og unge, og det kan gjøre det vanskeligere for dem å forstå hvordan deres egne barn har det.

– Det finnes ingen eksempler eller rollemodeller fra deres eget liv om hvordan de skal møte unge når de melder om sterk bekymring for framtiden. At de unge er mer pessimistiske enn optimistiske, det er nytt.

(Artikkelen fortsetter under)

SE VIDEO: Greta Thunberg kritiserer manglende klimahandling.

Artikkelen fortsetter under annonsen

Potent allianse mellom de eldste og yngste

Filosofen mener den nye alliansen mellom de yngste og de eldste, som også spørreundersøkelsen reflekterer, er interessant.

– Det kommer mange i aldersgruppen 60 pluss på foredragene mine. De forteller meg at når de har sluttet å jobbe, blir de på et vis fristilt. De har ikke noen lojalitet til et yrke, de møter ikke krav om å bidra til vekst. De kan få en viss kritisk distanse. Når de da går inn i livets siste fase – for å si det litt dramatisk – kan de stille seg noen spørsmålet. Har jeg brukt livet mitt riktig? Og særlig med tanke på de som kommer etter meg.

Vetlesen tror den eldre generasjonen i dette perspektivet tenker mer på sine barnebarn enn sine barn.

– De opplever at mange av barnebarna er bekymret for framtiden. De har også tid til å tilbringe mye tid med barnebarna, og har en åpenhet for kritikk fra de unge som mellomgenerasjonen foreldre ikke har fordi de er ute av rotteracet. Den alliansen vi ser der mellom barnebarn og besteforeldre er veldig potent.