Denne artikkelen er over ett år gammel og kan innholde utdatert informasjon
Klimaforskere er tydelige på at målet om å begrense global oppvarming til 1,5 grader i praksis er umulig å nå . Likevel er norske politikerne tydelige på at de vil beholde målet. Arbeiderpartiets Espen Barth Eide understreker imidlertid viktigheten av å ha to tanker i hodet på en gang.
− Det er viktig å ha et ambisiøst mål om å hindre klimaendringene og konsekvensene av dem i så stor grad som mulig. Samtidig må vi har en realistisk tilnærming til at endringene skjer, og derfor bør flere ressurser flyttes over til å håndtere det som kommer. Ikke bare i Bangladesh, men i norske kommuner, sier Barth Eide til ABC Nyheter.
Han mener vi bør beholde 1,5-gradersmålet, men samtidig forberede oss på en virkelighet der verden har blitt 1,5 grader varmere eller mer. Ap-politikeren mener vi må tilpasse oss et våtere, varmere og villere klima som vil endre Norge mer enn vi klarer å forstå i dag. Vi må tenke gjennom hvor vi bor, hvordan vi forflytter oss og hva vi spiser.
Artikkelen fortsetter under annonsenArtikkelen fortsetter under annonsen− Kan folk bo i områder der flommene blir størst? Kan norske bønder fortsette å dyrke slik de alltid har gjort? Norske fiskere må tenke over hva det betyr at fisken flytter seg nordover når den søker kaldere vann. Klimatilpasning er like viktig som å kutte utslipp. Hadde vi hørt på forskerne for 30 år siden, og begynt med betydelige utslippskutt tidligere, kunne vi fokusert på å forebygge klimaendringene i dag. Det er dessverre for sent. Nå må vi også tilpasse oss klimaendringene.
Artikkelen fortsetter under annonsenArtikkelen fortsetter under annonsenBakgrunn: Forskere er enige: 1,5-gradersmålet er i praksis umulig å nå
Artikkelen fortsetter under.
Carlo Aall er professor i bærekraftig utvikling ved Høgskulen på Vestlandet, og leder Norsk senter for bærekraftig klimatilpasning (Noradapt) ved Vestlandsforskning i Sogndal. Forskning på klimatilpasning har lenge vært – og er fremdeles – underfinansiert i forhold til forskning på energi og utslipp og menneskeskapte klimaendringer.
Artikkelen fortsetter under annonsenAall mener klimatilpasning ikke er langt nok oppe på agendaen, og er glad for at politikere som Barth Eide løfter det fram.
− For 30 år siden trodde man at hvis man stoppet utslippene i tide, ville ikke klimaendringene komme, og man trengte derfor heller ikke å tilpasse seg i særlig grad. Det tidspunktet har vi passert for lengst, sier Aall til ABC Nyheter.
Les også: 1,5-gradersmålet er urealistisk, men politikerne vil ikke slutte å snakke om det
Aall oppsummerer tre overordnete klimakonsekvenser vi må forholde oss og tilpasse oss til:
Selv om det gjenstår mye arbeid, mener Aall Norge bør være ganske godt rustet til å takle de lokale naturskadehendelsene, som flom og ras.
− Den første kategorien har vi råd til å beskytte oss mot, mens de grenseoverskridende endringene trolig vil ramme Norge hardest økonomisk fordi vi har en så åpen økonomi. Hva blir konsekvensene for fiskeoppdrett langs norskekysten hvis grunnlaget for soyaproduksjonen i Brasil blir ødelagt på grunn av klimaendringer?
Artikkelen fortsetter under annonsenDe gradvise endringene er kategorien forskerne i dag har minst kunnskap om.
− Det er forferdelig vanskelig å forutse fordi vi har så dårlig kunnskap om hvordan økosystemet samlet sett blir påvirket av de raske klimaendringene. Nye arter kan plutselig få fotfeste i nye områder, og kan så få en pest-effekt inntil naturlige regulerende organismer også etablerer seg. Dette er forhold som virkelig få store konsekvenser, ikke minst når det gjelder vilkår for matproduksjon.
Det kan igjen føre til storskala folkeforflytninger - klimaflyktninger.
– Det finnes beregninger som viser at Sør-Europa blir tilnærmet ubeboelig i framtiden, i alle fall for dagens moderne type samfunn. Flyktningstrømmen vi så i 2015 under Syria-krigen kan derfor ses på som en forsmak på hva som venter. Det er det store spøkelset. Hvordan forberede samfunnet på noe sånt?
Artikkelen fortsetter under annonsenSlik dekker ABC Nyheter klima: Vi kommer ikke til å gi urealistisk håp, men vi skal være konstruktive
Carlo Aall er skeptisk til politikernes ønske om å tviholde på 1,5 gradersmålet, og mener vi må lære noe fra norsk klimapolitikk de siste 30 årene.
− En del av de tingene vi gjør nå i et fortvilet forsøk på å nå disse målene, kan være ufornuftig på lang sikt når vi må tilpasse oss klimaendringene. Kanskje bør vi la være å gjøre dem. Det føles ufornuftig for mange å stenge pengekranen for olje og gass i Norge i dag, men det er mer fornuftig på lang sikt.
Artikkelen fortsetter under annonsenHan tror politikernes ambisiøse og urealistiske mål vil slå tilbake på dem, og påvirke dynamikken i samfunnet.
− Hvis politikerne har mål som alle skjønner at man ikke kan nå, er det veldig lett å stille spørsmålene: Hva er dette her? Er det bare symbolpolitikk? Selv om vi de siste 30 årene har fått stadig mer ambisiøse klimamål , så har ikke dette redusert utslippene tilsvarende. Tvert imot. Siden vi startet klimaarbeidet for alvor, har verdens utslipp gått opp. Derfor trenger vi ikke bare mer ambisiøse mål. Vi trenger også nye typer tiltak og innsats på nye områder om vi skal ha sjanse til å nå de nye og mer ambisøse målene, sier Aall.
Artikkelen fortsetter under annonsenHan er helt tydelig på at Norge og verden ikke klarer klimamålet de neste 30 årene, om 80-95 prosent reduksjon, med mindre vi krymper økonomien på en del områder. Samtidig sier regjeringen at det er uaktuelt å la klimamål gå på bekostning av økonomisk vekst. Derfor mener Aall det er på tide å snakke om en Plan B: Hva bør vi gjøre annerledes i dag ut fra en erkjennelse av at vi kanskje
ikke klarer utslippsmålet i 2050.
Artikkelen fortsetter under.
SE VIDEO: Hva er forskjellen på 1,5 og 2 graders oppvarming?
− Vi må tørre å snakke om en Plan B. Hva vil det si?
Forskeren lister opp fem mulige momenter i en Plan B:
− Hvor fornuftig er det å slutte med kyr i matproduksjonen fordi de raper og promper metan, når disse dyrene faktisk er en del av et naturlig kretsløp? Vil vi kvitte oss med kyrene fordi det er lettere for oss enn å slutte å kjøre fossildrevne biler eller redusere flyreisene?
Artikkelen fortsetter under annonsenRegjeringens tilnærming til klimatilpasning er foreløpig siktet inn mot å tilpasse kommuner og byer til å takle lokale naturskadehendelser.
Kommunene har fått ansvar for tilpasningstiltak lokalt, og de er lovpålagt å integrere klimatilpasning i alle deler av kommunenes planlegging og byggesaksbehandling.
En Cicero-undersøkelse fra i fjor viser hvor langt norske kommuner har kommet i arbeidet med klimatilpasning. 23 prosent av norske kommuner deltok i undersøkelsen. Disse kommunene representerer halvparten av Norges befolkning, og er nokså jevnt fordelt over kyst og innland, landsdeler, og små, mellomstore og store kommuner.
− De færreste var kommet særlig langt i arbeidet. 9 av 10 hadde påbegynt arbeidet, men bare halvparten hadde fattet konkrete kommunestyrevedtak om å sette i gang med klimatilpasningstiltak, sier Marit Klemetsen til ABC Nyheter.
Artikkelen fortsetter under annonsenHun er samfunnsøkonom og seniorforsker ved Cicero senter for klimaforskning, og en av forskerne bak kommune-undersøkelsen. Klemetsen forteller at 4 av 10 kommuner fikk en veldig lav score. Disse var bare såvidt i gang med å jobbe med klimatilpasning.
− Et solid flertall av kommunene tror de kommer til å påvirkes av økte temperaturer, men det var veldig få som hadde tenkt på eller gjennomført tiltak mot dette. Vi så at det var stor forskjell på kommuner som hadde opplevd ekstremvær og de som ikke hadde det. De som hadde nylige erfaringer, var langt mer opptatt av det arbeidet enn de som hadde vært mer eller mindre forskånet.
Artikkelen fortsetter under annonsenKlemetsen sier videre at de store og mer sentrale kommunene generelt har kommet lenger i sitt arbeid enn små og mellomstore kommuner. Cicero har nettopp sendt ut en ny undersøkelse, og Klemetsen håper flere kommuner har gjort eller planlegger klimatilpasninger i år enn i fjor.
Artikkelen fortsetter under annonsenArtikkelen fortsetter under.
SE VIDEO: Redsningshelikopter filmet rasområdene i Jølster.
Helene Amundsen er seniorforsker ved Cicero og samfunnsgeograf, og er i tillegg tilknyttet Noradapt, som Carlo Aall leder. Hun påpeker utfordringene med å tilpasse seg klimaendringer varierer både med tanke på konsekvenser av klimaendringer ulike steder i landet, oghva kommunene og fylkeskommunene har jobbet mest med og hvor forberedt de er generelt.
− Det vi ser er at kommuner og fylker i stor grad er forberedt når det gjelder beredskap. Når flommen eller skredet kommer, er det høy grad av beredskap de fleste steder. På forebyggingsbiten gjenstår det en god del. Vi ser at endringene nå skjer raskere enn det som var forventet fra forskernes side. Det betyr at vi begynner å få dårlig tid, sier Amundsen til ABC Nyheter.
Artikkelen fortsetter under annonsenDet tar tid å forebygge og tilpasse seg klimaendringenr. Amundsen ser at flere kommuner og byer begynner å bli flinke til å ta tilpasningsgrep når de setter opp ny bygningsmasse, mens for eksisterende bygningsmasse er situasjonen en annen.
− Kommuner tar hensyn til det vi vet om havnivåstigning, fare for flom og stormflo når de setter opp nye bygg. Utfordringen er det som allerede eksisterer. Hvordan skal man håndtere det? Det er mye vanskeligere. Vi er et land som er vant til mye vær, vind og klima, og vi har en forholdsvis robust bygningsmasse. Det betyr ikke at bygninger ikke kan bli tatt av skred, rammes av flom eller annen type ekstremvær. Dette bør vi i sterkere grad enn tidligere har fokus på.
Les også:
