Nesten 1 million nye stillinger i Norge siden 2016  – 130.000 flere i jobb

SYSSELSETTING: Arbeids- og sosialminister Anniken Hauglie, her på et møte med møte med næringslivet om inkluderingsdugnaden, kan slå gode tall i bordet.
SYSSELSETTING: Arbeids- og sosialminister Anniken Hauglie, her på et møte med møte med næringslivet om inkluderingsdugnaden, kan slå gode tall i bordet. Foto: Jan Richard Kjelstrup / ASD
Artikkelen fortsetter under annonsen

– Utenforskapet er redusert, sier en tilfreds arbeids- og sosialminister Anniken Hauglie (H).

Denne artikkelen er over ett år gammel og kan innholde utdatert informasjon

Artikkelen fortsetter under annonsen

1 million nye jobber i lille Norge? Vel, samtidig forsvant 815.000 stillinger. Tallene illustrerer et samfunn i omstilling, noen arbeidsplasser legges ned, andre oppstår, bedrifter omorganiserer.

Men nettoen er klar, viser nye tall ABC Nyheter har fått fra Arbeids- og sosialdepartementet:

  • Antall sysselsatte har økt med mer enn 47.000 bare det siste året. På tre år har 130. 000 flere blitt sysselsatt.
  • Den gode veksten i sysselsettingen har kommet i hele landet og i de fleste næringer.
  • Som under tidligere oppgangskonjunkturer har veksten vært sterkere i privat sektor enn i offentlig sektor. Tre av fire nye jobber har kommet i privat sektor.
  • 67,9 prosent av befolkningen mellom 15 og 74 år var sysselsatt i desember 2019, mot 66,5 på bunnpunktet i juni 2017.

Spesielt gledelig er det kanskje at sysselsettingen blant yngre har økt fra 48 til 51 prosent de siste tre åra.

I den andre enden, blant eldre, har sysselsettingen økt i mange år, ikke minst i etterkant av pensjonsreformen i 2011.

Aktivitetsplikten virker ifølge Hauglie

– Dette er gledelige tall som viser at omstillingen går etter planen. Det skapes masse nye jobber i privat sektor. Ledigheten har ikke vært lavere på ti år, og utenforskapet er redusert, kommenterer arbeids- og sosialminister Anniken Hauglie (H) overfor ABC Nyheter.

– Ett av regjeringens viktigste mål har vært å få ungdom som står på utsiden over i jobb eller tilbake på skolebenken. Når vi ser at andelen unge i jobb øker, er det ikke noe som gleder meg mer, legger hun til.

Artikkelen fortsetter under annonsen
Artikkelen fortsetter under annonsen

– Passivitet og lediggang er roten til mye vondt. Det var grunnen til at vi i 2017 innførte aktivitetsplikt for unge sosialhjelpsmottakere, framholder statsråden.

Skattelettelser og fleksibilisering

Haugli minner om at etterdønningene etter oljekrisa som rammet Norge i 2014, satte regjeringen og norsk næringsliv på store prøvelser.

– Med fasiten i hånd kan vi slå fast at Norge bestod prøven, konstaterer hun.

Artikkelen fortsetter under annonsen
Artikkelen fortsetter under annonsen

Arbeids- og sosialministeren forklarer resultatene med at regjeringen har ført en politikk som ga gode rammebetingelser for næringslivet og stimulerte til jobbskaping.

Hun trekker fram vekstfremmende skattelettelser, en mer fleksibel arbeidsmiljølov og en arbeidsmarkedspolitikk som har gjort det lettere for bedriftene å satse på nyskaping som forklaring.

I tillegg kommer større bevilgninger til næringsrettet forskning har satt fart på omstillingen, og regjeringens storstilte utbygging og opprustning av vei og bane har gitt arbeid til mange.

Artikkelen fortsetter under annonsen

Roser partene og Fremskrittspartiet

Anniken Hauglie deler imidlertid æren med andre:

– Dette er ikke regjeringens fortjeneste alene. Den krevende situasjonen på arbeidsmarkedet etter oljekrisa har vært håndtert i fellesskap mellom myndighetene og partene i arbeidslivet, skriver hun i en epost til ABC Nyheter.

– Vårt gode trepartssamarbeid som kjennetegner den norske modellen har vært helt avgjørende for at pilene har pekt i rett retning. Partene fortjener derfor en stor takk for deres konstruktive bidrag, framholder Hauglie.

– Jeg vil også rose FrP, som nå er ute av regjering, men som i regjering bidro sterkt til å være med på å snu utviklingen.

Hauglie: Går bra i distriktene

Også NAV, som i likhet med statsråden selv har kommet i hardt vær på grunn av feiltolkning av EØS-regelverket, har bidratt til positive resultater, skriver statsråden.

– Vi har også gjort endringer i NAV, som bidrar til at flere kan komme seg bort fra trygd og over i arbeid. Tidligere og tettere oppfølging av brukerne og større krav til unge på sosialhjelp, har gitt mange muligheten til å prøve seg i arbeid, sier Hauglie, som også framhever at NAV har lagt om til mer bruk av digitale selvbetjeningsløsninger.

Artikkelen fortsetter under annonsen

– Målet med mer selvbetjening er å frigjøre ressurser til de tyngste brukerne, de som trenger personlig oppfølging. Det betyr at NAVs innsats spisses mer inn mot dem som trenger mest hjelp, slik at disse kan komme seg i jobb, framholder Anniken Hauglie.

Ifølge henne er Distrikts-Norge i høyeste grad med på veksten. Av kommunene som har hatt mest vekst i sysselsettingen, er samtlige distriktskommuner.