Aktivitetsplikt skal få unge bort fra trygd

– Vi innfører aktivitetsplikt fordi det vil hjelpe flere til å bli selvforsørget med egen inntekt. Erfaringen fra kommuner som allerede har innført krav om aktivitet er særdeles positive. Det fører til at mange kommer seg bort fra trygd og over i arbeid, sier arbeids- og sosialminister Anniken Hauglie (H) til NTB.

I dag er det opp til kommunene å avgjøre om det skal stilles aktivitetskrav. Fra 1. januar neste år blir det lik praksis over hele landet.

Trekk i støtten

De 60 millionene som regjeringen setter av i statsbudsjettet skal gjøre kommunene i stand til å gjennomføre ordningen med aktivitetsplikt.

– De som eventuelt nekter å delta på arbeid eller aktivitet risikerer å få trekk i sosialhjelpen, sier Hauglie.

Hun understreker at mennesker som av helsemessige grunner ikke kan jobbe, skal tilbys annen form for oppfølging.

– Vi innfører ikke aktivitetsplikt for å plage sosialhjelpsmottakerne, men fordi det hjelper folk til å få bedre liv. Arbeid og aktivitet gir den enkelte muligheten til å ta i bruk evnene sine og til å tilhøre et fellesskap på jobben, poengterer hun.

Ap: – Ikke nok

Arbeiderpartiet mener regjeringen skyver regningen over til kommunene.

– Tidligere har det vært anslått at pålagt aktivitetsplikt utover dagens ordning vil kunne koste så mye som 500 millioner per år. Selv om regjeringen har gått tilbake på egen politikk, ved å ikke lenger pålegge alle mottakere dette, så vil den nye plikten til dem under 30 omfatte en stor andel, sier stortingsrepresentant Rigmor Aasrud til NTB.

– Anslagsvis er regjeringas såkalte satsing på litt i overkant av 100 kroner i måneden per unge sosialhjelpsmottaker. Jeg kan vanskelig si at det blir gode tiltak ut av det, sier hun.

Kritisk Eriksson

Anniken Hauglies forgjenger i statsrådsstolen, Frps Robert Eriksson, skriver i sin politiske memoarbok som ble presentert denne uka, at det er «litt flaut» at det har tatt to år fra reglene ble sendt på høring til de nå blir innført.

– Det vitner ikke akkurat om gjennomføringsevne, hevder Eriksson, som er kritisk til at regjeringen velger å «innsnevre ordningen til kun å gjelde de unge».

Hauglie viser til forskning fra Frischsenteret og slår fast at aktivitetsplikt har størst effekt på de unge.

– Regjeringen starter derfor med denne gruppen, sier hun.

– Symbolpolitikk

SVs Kirsti Bergstø mener ordningen er meningsløs symbolpolitikk som ikke vil føre sosialhjelpsmottakere raskere over i meningsfull aktivitet.

– Nav må få bruke penger og ressurser på dem som trenger det mest, ikke på en blind aktivitetsplikt for alle. Denne regjeringen er mer opptatt av å fremstå som tøffe i klypa enn av å få folk i arbeid, sier hun.

Fremskrittspartiets Erlend Wiborg er helt uenig.

– Tiden der man kun syr puter under armene på ungdom er over, nå må de lære seg at det er et samsvar mellom plikter og ytelser. Dette er en viktig seier for Frp, som vi har kjempet for lenge, sier han.

Hauglie sier aktivitetsplikt er ett av flere tiltak som skal hjelpe unge over fra ytelser til arbeid. Som eksempel nevner hun forsterket ungdomsinnsats, som gjør at alle under 30 som melder seg hos Nav, skal få tilbud om god oppfølging innen åtte uker.

Les også: Barn født sent på året må oftere ha sosialhjelp

Nav: Flere innvandrere betyr flere på sosialhjelp

Sosialstønad til unge kan gi møteplikt i Stavanger