Seks av ti nordmenn mener den politiske debatten har blitt mer polariserende

Klimaendringer er en av temaene som splitter og polariserer den politiske debatten mest, mener valgforsker. Seks av ti nordmenn mener den offentlige debatten har blitt mer splittende og polariserende de siste årene. Dette bildet er fra en skolestreik for klimaet foran Stortinget tidligere i år.
Klimaendringer er en av temaene som splitter og polariserer den politiske debatten mest, mener valgforsker. Seks av ti nordmenn mener den offentlige debatten har blitt mer splittende og polariserende de siste årene. Dette bildet er fra en skolestreik for klimaet foran Stortinget tidligere i år. Foto: Tom Hansen / NTB scanpix

Det viser en fersk undersøkelse Norstat har gjennomført for ABC Nyheter. – Når vi studerer velgernes holdninger ser vi noen tegn til økt polarisering de siste 10-20 årene, sier valgforsker.

Norstat har stilt 1012 personer spørsmålet «Synes du den politiske debatten har blitt mer eller mindre polarisert og splittende i løpet av de siste årene?»

61 prosent av respondentene mener politiske debatten har blitt mer polariserende og splittende de siste årene. 20 prosent mener det er det samme som før, mens 3 prosent mener debatten har blitt mindre polariserende og splittende. 16 prosent svarte «vet ikke».

– Det er interessant, og jeg tror ikke det er noen tvil om at folk oppfatter debatten som mer polariserende enn tidligere. Jeg tror også de har rett i den forstand at den offentlige debatten har blitt mer polarisert langs temaer som klimaendringer og innvandringer, hvor det er tydelige fronter, sier valgforsker Johannes Bergh ved Insititutt for samfunnsforskning til ABC Nyheter.

Han mener det er vanskelig å sammenligne polariseringsgraden i den offentlige debatten langt tilbake i tid, særlig fordi mediebildet så helt annerledes ut for 10 og 20 år siden.

– Støynivået er høyere i dag. Det er flere som uttaler seg. Sosiale medier har gjort sitt inntog. Samtidig er det lett å glemme hvor polariserte debatter vi også har hatt tidligere historien. EU-debatten i 1994 var en veldig polarisert debatt som splittet familier og partier.

Polarisering er ikke et nytt fenomen, men valgforskeren ser tendenser til økt polarisering i egen forskning.

– Når vi studerer velgernes holdninger ser vi noen tegn til økt polarisering de siste 10-20 årene. Det finnes indikasjoner på at det har blitt mer polarisering, særlig innen enkelte temaer.

Færre yngre oppfatter debatten mer polariserende

Valgforsker Johannes Bergh Foto: UIO
Valgforsker Johannes Bergh Foto: UIO

I undersøkelensen ABC Nyheter har fått gjennomført, er det forskjeller i hva respondentene har svart.

De spurte med høyere utdanning oppfatter den politiske debatten mer polariserende og splittende enn de med lavere utdanningsnivå. Over 70 prosent av de som har studert fire år eller mer på universitets- og høyskolenivå mener ordskiftet har blitt mer polariserende. For de som kun har fullført videregående eller grunnskole er tallet såvidt over 50 prosent.

– Jeg vil gjette at de som har høyere utdanning kanskje er de som ser mest negativt på polarisering, som ser på det som en uheldig utvikling, sier Johannes Bergh.

46 prosent av den yngste gruppen i undersøkelsen, de mellom 18 og 29 år, mener den offentlige debatten har blitt mer polariserende. Det er betydelig lavere enn aldersgruppen 50-59 år, hvor 70 prosent mener debatten har blitt mer polariserende.

– De som har levd lenger har av og til nostalgiske ideer om hvordan ting var før, mens de unge kjenner best til den mediesituasjonen vi har i dag.

Tror ikke Trump og Brexit polariserer Norge

Bergh synes ikke resultatene i spørreundersøkelsen er overraskende.

– Jeg tror det er en vanlig, allmenn oppfatning at den politiske debatten har blitt mer polarisert. Det er noe man leser i mediene. Politiske kommentatorer sier ofte at polariseringen er økende.

– Donald Trump og Brexit blir gjerne nevnt i samme åndedrag som en mer polarisert verden. Tror du de har hatt noen innvirkning på å polarisere debatten i Norge?

– Jeg tror ikke Donald Trump og Brexit i seg selv bidrar til økt polarisering i Norge. Men jeg tror de bidrar til å styrke ideen om at vi generelt har fått en mer polarisert offentlig debatt, sier valgforskeren.

Aktuelt: Britisk eksdiplomat: – Brexit er den største politiske krisen i vår levetid

Mer fra ABC Nyheter
Siste fra forsiden