Peder var det frie Norges første leder

VADSØ (ABC Nyheter): Da de første delene av Norge ble frigjort høsten 1944, satt den lovlig valgte regjeringen i London og Hans Gabrielsen, fylkesmann for Finnmark og Troms, i fangeleiren Grini.

45 år gammel ble Peder Holt fra Vardø den øverste sivile lederen i det frigjorte Norge, og fylkessenteret Vadsø første frie norske hovedstad.

– Ja, uten tvil. Det var jo det, sier finnmarkshistorikeren Einar Niemi.

Arbeidsforholdene i den nye statsadministrasjonen var ytterst primitive. Alle arkiver var ødelagt, og det eksisterte omtrent ikke kontorutstyr. Lokalene i Vadsø hadde heller ikke elektrisk lys, heter det i samtidige dokumenter.

Første frie norske leder

Bernt fikk ikke klippe seg under nazi-styret

LES SAKEN

I første fase av frigjøringen hadde Peder Holt og lederen av Den norske militærmisjonen, oberst Arne Dagfin Dahl, øverste ledelse på norsk side. De kom begge til Norge fra Sovjetunionen etter at Den røde armé krysset grensen 18. oktober 1944.

– Høsten 1944 var Peder Holt den første sivile lederen av Finnmark fylke, konstaterer Niemi som samtidig understreker samarbeidet med den øverste norske militære lederen.

– Holt og Dahl fikk et veldig nært forhold, et personlig godt forhold, sier han.

Med fullmakt fra London-regjeringen ble Holt 14. november 1944 utnevnt til fylkesmann i Finnmark, altså statens øverste representant. I tiårene før krigen hadde Holt gjort seg kjent som radikal redaktør for Arbeiderparti-avisa «Finnmarken», og satt ti sammenhengende år som ordfører i Vardø.

Les også: De flyktet som barn fra nazistenes krig i Norge

Saken fortsetter under bildet

I november 1944 ble dette bildet tatt av Peder Holt. Den originale billedteksten var: «I Øst-Finnmark er nå opprettet et helt norsk indre styre. Den første norske fylkesmann er tilsatt, nemlig redaktør Peder Holt fra Vardø. Han har sitt sæte i Vadsø. Norske krigsforbrytere og quislinger dømmes av norske myndigheter. Nordmennene hadde dannet et administrasjonsapparat for fylket og kommunene straks tyskerne forlot Øst-Finnmark, og dette ble i hovedtrekkene godkjent da de norske regjeringsrepresentantene kom de første dager av november. Bildet viser Peder Holt på sitt kontor.» Foto: NTBs krigsarkiv/ Riksarkivet

I ungdommen arbeidet han på fiskebruk, men utdannet seg ved handelsskole og teknisk aftenskole. I 1940 han alle sine andre offentlige verv og nektet å underskrive en lojalitetserklæring overfor okkupasjonsmakten og NS-styret.

Den innbitte motstanderen av nazismen satt fengslet på Sydspissen i Tromsø i en periode etter 19. august 1941. Tilbake i hjembyen jobbet han som disponent for Vardø Kjøleanlegg fram til 1944.

Se de ukjente bildene fra krigen i Norge

LES SAKEN

Ble torpedert

Fra hele Finnmark hadde anti-nazister gått over grensen til Sovjetunionen og latt seg verve i motstandskampen. Mange av dem ble sendt tilbake til Norge som partisaner og jobbet illegalt bak de tyske linjene. Peder Holt var ikke blant disse, men han hadde vært en medhjelper.

Fra 1943 ble han også involvert i London-regjeringens hemmelige forberedelser av frigjøringen av Finnmark.

– Så skjedde det en dramatisk ting. Peder Holt var på vei fra Vardø til Vadsø til et av disse møtene i '44 på en lokalbåt, som ble torpedert av Nordflåten på Varangerfjorden. De fleste – jeg tror alle– ble berget, men passasjerene ble tatt til Murmansk, forteller Niemi.

Etter at frigjøringen av Øst-Finnmark var påbegynt, og de flyktende nazistiske troppene iverksatte den brente jords taktikk, ble Holt fraktet tilbake til Vardø. Historikeren tror oppholdet i Murmansk var utslagsgivende.

– Han fikk nærkontakt med folk i Sovjetunionen, og min konklusjon er at han bygde tillit i Murmansk.

Les historien om EV13K, en norsk spions kamp mot nazistene

– Den tilliten han hadde fått i Sovjetunionen og den sovjetiske militærledelsen i Øst-Finnmark, og den norske militære ledelsen, var avgjørende for at han fikk gjort et effektivt og veldig godt arbeid under de rådende forhold, sier Niemi om den vanskelige jobben den nye fylkesmannen sto overfor i et militært delt fylke med store gråsoner og ødelagt infrastruktur.

Les mer: Norges fortidde krigshistorie

– Alt skulle brennes

Etter at Sovjetunionen hadde befridd Kirkenes 25. oktober, fryktet flere små tyske enheter helt øst på Varangerhalvøya, i Hamningberg, Vardø og Kiberg, at de skulle bli avskåret.

– De fikk hastverk med å komme seg inn til Varangerbotten siden de fryktet for å bli avskåret av russiske tropper. Det gikk jo mange rykter om at russerne var kommet lengre. I hastverk og panikk ble mye ødelagt, men ikke systematisk brent, sier Niemi om disse områdene.

28. oktober kom ordren fra Hitler om å brenne ned Finnmark og ødelegge infrastrukturen som man fryktet sovjeterne kunne ha nytte av. Samtidig intensiverte man planene om å evakuere befolkningen sørover.

– Alt skulle brennes og man skulle ikke bevise medlidenhet med lokalbefolkningen, påpeker historikeren.

Over 20.000 finnmarkinger motsatte seg planene og ble i fylket. Mens det fortsatt pågikk krigshandlinger forsøkte man å spore disse opp i huler eller andre primitive tilholdssteder, for så å finne innkvartering.

Les også: De norske befrierne kom til Finnmark med voldtekt, tvangsklipping og nidviser

Saken fortsetter under bildet

Om lag femti personer bodde under denne hvelvede båten. De ble hentet av norske styrker bak de tyske linjene, og hentet til det befridde Norge. Foto: NTBs krigsarkiv/ Riksarkivet

Ville nordover igjen

Etter krigen var det de mer enn 50.000 som hadde flyktet eller blitt tvangsevakuert sørover, som skulle tilbake.

– Evakueringen av Finnmark hadde da vært formidabel, mange titalls tusen var tvangsevakuert her og infrastrukturen var ødelagt. Det som da skjedde på møter der de evakuerte hadde havnet – i Sør- og Nord-Norge - var at alle ville tilbake. Raskest mulig, sier Einar Niemi.

Han understreker at de ansvarlige myndighetene sto overfor store oppgaver.

– Det ene var jo minefaren, det var jo titusenvis av miner langs hele kysten. Det var livsfarlig å reise langs kysten. Man kunne ikke slippe de evakuerte tilbake som en flodbølge – det ville vært uansvarlig. Det andre var at det ikke var husvære for alle. Det som da skjedde var at myndighetene nedla forbud mot å reise tilbake.

Forbudet var tenkt å vare ut 1946, og utløste et rykte om at myndighetene ikke ønsket at folk skulle reise tilbake.

Les serien om de ukjente landssvikerne

– Peder Holt så uroen og fikk regjeringen med på å gi dispensasjoner fra juni 1945. Da kunne evakuerte søke om å få komme tilbake.

I Gerhardsens andre regjering, fra november 1945, ble Holt konsultativ statsråd for gjenreisningen. I 1948 overtok han igjen stillingen som fylkesmann i Finnmark, og satt i den posisjonen til sin død i 1963, bare avbrutt av fire år som fiskeriminister under Oscar Torps regjering.

Les også serien om UDs ukjente oppdrag:

Del 1: Turisten som USA og Norge ofret

Del 2: Den norske spionen som gikk inn i kulden

Del 3: Ba Norge bevise at han overlevde nazi-henrettelse