– Flere i NATO ser ikke Russland som den største trusselen

Artikkelen fortsetter under annonsen

En del NATO-land ser ikke trusselen fra Russland som den viktigste. – Det er først og fremst USA og Storbritannia som har strategiske interesser i nordområdene, sier Hårek Elvenes (H).

Denne artikkelen er over ett år gammel og kan innholde utdatert informasjon

Artikkelen fortsetter under annonsen

Denne uken var det duket for debatt om den nye langtidsplanen for Forsvaret, arrangert av et samarbeid av norske forsvarsforeninger.

Fremskrittspartiet mener at Norge i begrenset grad bør delta i internasjonale militære operasjoner. Senterpartiet mener at alle internasjonale operasjoner Norge deltar i, må bli grundig evaluert, ettersom alliansens hovedformål er territorial forsvar.

Blir Norge prioritert?

Men det er ikke så enkelt, la Høyres mann i forsvarskomiteen, Hårek Elvenes, fram.

Det kan bli en diskusjon i NATOs nå 29 medlemsland om hvor forsterkningene settes inn i en konfliktsituasjon, og det er ikke sikkert at Norge blir prioritert. Trusselbildet oppfattes helt forskjellig om man er i nord eller syd.

– Det aller viktigste i innretningen av vårt forsvar er at vi stiller oss slik at vi får prioritet på hjelp av NATO hvis det skulle være behov. Landene i Syd-Europa oppfatter trusselen mot Syd-Europas grenser fra Afrika og fra Østen som noe langt mer viktig enn trusselen som Russland utgjør i nordområdene, sa han.

Artikkelen fortsetter under annonsen
Artikkelen fortsetter under annonsen

Dette er på linje med en rapport fra NATO-høyskolens studie som ABC Nyheter tidligere har omtalt. De siste årene har flere NATO-land, deriblant Italia, Hellas og Tyrkia, sett på trusler fra Midtøsten og Afrika i form av ekstremisme, narkotikasmugling og flyktninger. Balkan og Øst-Europa har vært bekymret for Russland, men da for sine egne lange grenser i øst.

Artikkelen fortsetter under annonsen
Artikkelen fortsetter under annonsen

Missilforsvar

Hårek Elvenes (H) Foto: Stortinget
Hårek Elvenes (H) Foto: Stortinget

– Det er isolert sett kanskje to land som har strategiske interesser i nordområdene; USA og Storbritannia. Vi må innrette oss slik at de kommer når vi har behov for det, og det vil være dimensjonerende for hvordan vi skrur vårt forsvar sammen, sa Elvenes.

For å være relevante i NATO, er det særlig viktig med at Norge sørger for overvåking og etterretning av nordområdene, samtidig som at vi fortsetter å gjøre norske styrker tilgjengelige til internasjonale operasjoner, utdyper Elvenes overfor ABC Nyheter.

Artikkelen fortsetter under annonsen

– Norge er NATO i nord, sier Elvenes.

Elvenes sa at regjeringen vil at debatten om fremtidens forsvar skal være «åpen og realistisk». Flere soldater er ikke ensbetydende med bedre forsvar, mener han. Norge trenger særlig mer avansert utstyr, og nevnte spesielt cyberforsvar og luftvern.

– Vi står overfor hypermoderne missiltrusler som kan fyres av fra hvor som helst, som kan ramme Norge, Europa og USA, langtrekkende presisjonsvåpen som vi i dag ikke har et forsvar mot. Luftvern blir meget viktig for forsvarssjefen å se på. Det tror jeg må prioriteres opp sammenlignet med eksisterende langtidsplan, sa Elvenes.

Støtte fra Huitfeldt

På noen av punktene var Arbeiderpartiets Anniken Huitfeldt enig med Elvenes.

– Jeg tror det er umulig å få alliansesolidaritet uten å stille opp for det landene i sør mener er det mest prekære. Det henger sammen. Det er ingen motsetning mellom det å hindre Irak til å være et oppmarsjområde for internasjonal terrorisme, og det å beskytte våre egne nærområder, sa Huitfeldt.

Artikkelen fortsetter under annonsen
Artikkelen fortsetter under annonsen

Likevel ga hun regjeringen det glatte lag for det hun mener er manglende finansiering av dagens forsvarsplaner.

– Vi må slutte med den elendige avbyråkratiserings- og

Anniken Huitfeldt (Ap). Foto: Tore Meek / NTB scanpix
Anniken Huitfeldt (Ap). Foto: Tore Meek / NTB scanpix

effektiviseringsreformen som kutter hver forsvarsgren år for år. Det er ingen offentlig sektor som har vært gjennom så store omstillinger som Forsvaret, men det er også usedvanlig viktig at de pengene man kutter er de pengene Forsvaret skal benytte selv, de skal ikke gå til skattekutt.

Hun påpekte at selv om bevilgningene til Forsvaret øker, så skyldes det hovedsakelig utgiftene til de nye kampflyene F-35, som hele Stortinget står bak.

– Jeg er glad for at amerikanerne trener her, men jeg synes det er galt at vi inviterer dem samtidig som vi bygger ned selv, sa Huitfeldt. Hun mener regjeringen bygger ned stående styrker til å være mobiliseringsstyrker, noe som er en helt annen debatt.

Artikkelen fortsetter under annonsen

FrPs Tybring-Gjedde vil forstå Russland

Fremskrittspartiets Tybring-Gjedde var uenig med sine regjeringskolleger når det gjelder internasjonal innsats. Han frykter at med tanke på den rask voksende kostnadsnivået på avanserte våpen, så blir til og med to prosent av BNP ikke nok til å styrke forsvaret i fremtiden.

– I fremtiden kommer NATOs generalsekretær til å snakke om 2,5 prosent av BNP, spådde han.

Allerede nå må Forsvaret bevilges 16 milliarder kroner ekstra i året for å nå NATOs krav om 2 prosent av BNP.

Christian Tybring-Gjedde Foto: Mariam Butt / NTB scanpix
Christian Tybring-Gjedde Foto: Mariam Butt / NTB scanpix

– La oss se på noen måter vi kan bruke litt mindre penger. For eksempel at vi spesialiserer oss på noe og at vi ikke er med og styrter Saddam Hussein og Gaddafi, noe som ikke har noe med artikkel 5 å gjøre, sa Tybring-Gjedde.

Artikkelen fortsetter under annonsen

– Jeg tror vi skal forsøke å forstå Russland mer enn vi gjør. Det som skjer nå er at vi bygger opp et fiendskap mot Russland på mange steder. Jeg tror vi skal prøve å ha som utgangspunkt å forsvare vårt eget land, sa han.

Artikkelen fortsetter under annonsen

Les også: Tidligere forsvarssjef om NATO: – Det kan ta tid å reparere skadene

Krever Forsvaret «på egen kjøl»

Senterpartiets Liv Signe Navarsete var enig i at USA og Storbritannia er Norges viktigste allierte, men advarte om å ta den tankegangen helt ut med tanke på internasjonale operasjoner.

– Vi må ha et forsvar som også står på egen kjøl, sa hun.

– Selv om vi ikke har et forsvar der vi greier oss uten NATO, så må vi ha et forsvar der vi greier å stå i det en stund.

– Det gjør oss ikke bedre operativt å sende helikoptre sørover og så leie noen private til å fly sammen med Hæren i nord. Det er ikke betryggende for noen. Landmakta er i en særstilling, den er så til de grader forsømt i den eksisterende langtidsplanen, sa Navarsete.

Huitfeldt sa at hun tror på sine meddebattanter og på forsvarsministeren at de veldig gjerne vil ha mer penger til Forsvaret.

Artikkelen fortsetter under annonsen

– Jeg tror at de som sitter ved siden av meg her, kjemper med nebb og klør for å øke forsvarsbudsjettet, men jeg ser jo at de taper hver eneste gang.Og det gjør egentlig forsvarsministeren også. Jeg tror at han egentlig vil ha pengene til de stridsvognene vi trenger, men dessverre så taper han kampen. Jeg tror vi må komme opp med strukturforslag som er mulig å finansiere. Og der har Høyre dessverre sluttet å være et forsvarsparti. De må stille opp med penga!

Artikkelen fortsetter under annonsen

Les også: Sverre Diesen: – Hærmiljøet sliter med å tilpasse seg virkeligheten

Soldater fra det amerikanske marinekorpset (USMC) er en del av Marines Rotational Force Europe (MRF-E) som forlegges hos HV-12 i Værnes garnison. Foto: Ned Alley / NTB scanpix
Soldater fra det amerikanske marinekorpset (USMC) er en del av Marines Rotational Force Europe (MRF-E) som forlegges hos HV-12 i Værnes garnison. Foto: Ned Alley / NTB scanpix

Elvenes: – Blir ikke enkelt å finansiere

Hårek Elvenes pekte på at det trengs 500 milliarder kroner til å fullfinansiere forsvaret mot 2037, noe som ikke blir enkelt.

– Det vil kreve en del tøffe politiske prioriteringer i en tid der man ser økningen i utbetalinger av pensjoner og antall yrkesaktive faller. Alle partier har lovet to prosent, men ingen har sagt hvordan de skal klare det, sa han.

Artikkelen fortsetter under annonsen

– Gjennom å si at forsvar og sikkerhet er mye viktigere enn skattekutt. I 2018 brukte vi 1,59 prosent. Dette holder ikke i NATO-sammenheng, svarte Huitfeldt.

Imidlertid kontret Tybring-Gjedde og Elvenes med at de mener det ikke holder bare å droppe skattekutt, og anklaget Arbeiderpartiet for å trekke fram det argumentet i enhver anledning.

– Arbeiderpartiet mener at det å droppe disse relativt få skattelettene for å skape vekst i norsk næringsliv ikke bare kunne ha finansiert Forsvaret, men en rekke andre ting, sa Tybring-Gjedde.