Nasjonal sikkerhet
Nato-topp med klar melding: – Vi må nå se mye lenger nord
Natos nestkommanderende i Europa mener alliansen må tenke nytt for å møte trusselen fra Russland. Han peker på behovet for flere rimelige våpen, bedre luftvern og evne til langtrekkende presisjonsangrep.
Publisert
Annonse
Natos nestkommanderende i Europa, Air Chief Marshal Sir Johnny Stringer, mener at Nato må prioritere evnen til å gjennomføre langtrekkende presisjonsangrep samtidig som alliansen må være i stand til å forsvare seg mot slike våpen.
– Trusselen vi står overfor, kommer fra alle kanter. Vi må nå se mye lenger nord når det gjelder områdene der vi må håndtere russisk langtrekkende luftkapabiliteter og en betydelig trussel på overflaten og under vann, mest åpenbart fra den russiske marinens Nordflåte.
Uttalelsen kom under en forsvarskonferanse i regi av den britiske tenketanken Royal United Services Institute forrige uke, ifølge Reuters.
Svært viktig for Moskva
Det er i nord Russland sitter på sine sterkeste kort. Store deler av Russlands strategiske ubåter og missiler utstyrt med atomstridshoder befinner seg i nordområdene, spesielt på Kolahalvøya, hvor den russiske nordflåten har sine baser.
Kolahalvøya grenser til Norge og ligger rett øst for Finnmark. Kapabilitetene Russland er i besittelse av her er svært viktig for makthaverne i Kreml, da de kan utgjøre en betydelig trussel mot Nato.
Les også: Russisk atomkjempe tilbake i nord
Det er fra Kolahalvøya veien til USA er kortest for de russiske missilene. Kommer de strategiske ubåtene seg usett ut i Atlanterhavet kan de avfyre våpen mot Nato-mål fra ukjente posisjoner.
Annonse
Annonse
Da den norske Etterretningstjenesten presenterte trusselvurderingen Fokus 2026 i februar ble det varslet at flåten styrkes med flere ubåter, langtrekkende presisjonsvåpen og hypersoniske missiler.
Billige og effektive våpen
Ifølge Reuters sa Stringer at alliansen i tillegg må bli mindre avhengig av dyre og avanserte våpenplattformer som tar lang tid å produsere. I stedet må landene i større grad satse på masseprodusert og rimeligere utstyr, som droner og missiler til luftvern, mener den britiske offiseren.
Droner og luftvern – som Sir Johnny Stringer viser til – har for alvor befestet sine posisjoner i moderne krigføring gjennom krigene i Ukraina og Midtøsten. Natt etter natt sender Russland droner mot både militære og sivile mål i Ukraina.
Les også: Hærens nye kampmaskin skal avskrekke Russland
Samtidig forsvarer Ukraina seg med ulike former for luftvern og har i løpet av de siste årene angrepet Russland med droner i økende grad.
Da USA og Israel gikk til krig mot Iran tidligere i år, benyttet samtlige av parter seg av droner for å angripe mål og mette luftvern. I løpet av de siste årene har det kommet billigere og mer effektive angreps- og overvåkingsdroner på markedet.