Verden
NASA sender flyvende laboratorium til iskald måne: – Det er som science fiction
Dragonfly skal utforske en iskald måne som kan gi svar om vår egen opprinnelse. Nå har oppdraget passert en viktig milepæl.
På Saturns største måne finnes elver, innsjøer og sanddyner. Men på Titan består innsjøene av flytende metan, og sanden av organiske materialer.
Hit skal NASA sende Dragonfly: Et flygende laboratorium på størrelse med en liten bil, utstyrt med åtte rotorer.
– Ved å studere kjemien på Titan kan vi få innsikt i hva slags kjemi som foregikk her på jorden før biologien, sa oppdragets vitenskapelige leder Elizabeth «Zibi» Turtle under NASAs videosending Eye on Dragonfly Live.
Planen er oppskyting tidligst i juli 2028 og ankomst mot slutten av 2034. Deretter skal fartøyet utforske månen i 3,3 år.
Les også: Avduket nytt romfly – planlegger to avganger i uken
Øver på første landing
I oktober meldte NASA at teamet hadde gjennomført sin hittil mest omfattende simulering av Dragonflys første flyging på Titan.
På en testplattform ble flyprogramvaren og elektronikk tilsvarende den som skal brukes om bord, koblet sammen med simulerte sensordata.
I den virtuelle verdenen undersøkte Dragonfly terrenget, fant et trygt landingssted, snudde og landet.
Evnen til å klare seg selv blir avgjørende.
– Ingen sitter med en joystick og flyr den rundt, sier Simi Berman, som leder arbeidet med fartøyets termiske og mekaniske systemer, i sendingen.
Leter etter livets byggesteiner
Titans tette atmosfære og svake tyngdekraft gjør månen overraskende godt egnet for flyging.
– En person kunne tatt på seg vinger og svevd over Titans overflate, forklarer Turtle.
NASA planlegger undersøkelser på mellom 20 og 30 steder. Ferden skal bringe Dragonfly rundt 115 kilometer fra det første landingsstedet.
Melissa Trainer, oppdragets nestleder for vitenskap, sammenligner konseptet med å sette sammen en rover og et helikopter.
– Vi kan ta prøver og lete etter prebiotiske molekyler, som aminosyrer og nukleobaser, som er byggesteinene i livet slik vi kjenner det, sier hun.
Et bor skal hente overflatemateriale som suges inn og analyseres om bord. Målet er å forstå kjemien som kan lede frem mot liv.
Pakkes inn som en termos
Temperaturen på Titan ligger rundt minus 180 grader. Dragonfly skal få strøm fra en radioisotopgenerator, og overskuddsvarmen skal holde fartøyet varmt. Rundt 850 spesialtilpassede skumbiter skal isolere det.
– Så pakker vi den inn i skum for å gjøre den som en termos, slik at all varmen holdes inne, forklarer Berman.
Dragonfly følger etter ESAs Huygens-sonde, som landet på Titan i 2005 og sendte data fra overflaten i 72 minutter. Nå skal forskerne utforske langt mer enn ett landingssted.
Trainer venter et landskap med dempet lys, organiske sanddyner og fjell av vannis.
– Titan er en så merkelig søster til jorden. Det er som science fiction. Jeg kan ikke tro at vi skal studere dette på nært hold.