Nasjonal sikkerhet

Nå får 60.000 ungdommer brev fra Forsvaret: – Denne døren er bare åpen akkurat nå

Major Johanne Andrea Morén advarer mot å la usikkerheten avgjøre.

Egenerklæringen er første skritt på veien til Forsvaret. Illustrasjonsfoto.
Publisert

Egenerklæringen er et obligatorisk spørreskjema og første skritt på veien til førstegangstjeneste, utdanning eller en jobb i Forsvaret. Alle som er født i 2009 mottar egenerklæringen i november.

Den inneholder spørsmål om ting som:

  • Helse

  • Fysisk form

  • Motivasjon

  • Interesser

  • Ønsker

Egenerklæringen er første gang norske ungdommer må ta stilling til om de kunne tenke seg å tjenestegjøre i Forsvaret.

Omtrent 60.000 mottar egenerklæringen. Rundt 25.000 blir kalt inn til sesjon.

Johanne Andrea Morén forteller i et innlegg på Facebook at hun ofte møter foreldre som forteller at sønnen eller datteren krysset av for lav motivasjon, og som senere angrer når de ikke blir kalt inn til sesjon.

– Så til dere som er 17: Svar ærlig, men ikke si nei bare fordi du er usikker. Motivasjonen kan se helt annerledes ut om halvannet år, skriver major Morén, som er hovedlærer i ledelse og lederutvikling ved ved Forsvarets høgskole, Krigsskolen, på Linderud i Oslo.

Fakta om egenerklæringen

Egenerklæringen er et obligatorisk spørreskjema som sendes ut til hvert årskull i løpet av året de fyller 17 år.

Det er lovpålagt å svare.

Når Forsvaret har fått inn alle svarene fra egenerklæringen, blir nesten en av to kalt til sesjon. Deltakerne på sesjon testes fysisk, teoretisk og medisinsk.

Rundt halvparten av dem på sesjon blir deretter innkalt til førstegangstjeneste.

Kilde: Forsvaret.

– Bra for de fleste

– Det er dumt å si nei til noe du ikke vet hva er, sier Morén når ABC Nyheter tar kontakt.

Major Johanne Andrea Morén.

– Det er snakk om ett år av livet der du har muligheten til å få så mange opplevelser, vennskap og personlig vekst, sier hun.

Morén opplever at mange av dem som ikke vil bruke tid på Forsvaret har et mål om å gå rett videre og ta en utdannelse.

– Det er fint å ha mål, men ett års pause fra skolegang etter at du har vært gjennom 13 år, er nok bare bra for de fleste, i tillegg til alt det ett år i Forsvaret gir deg, sier majoren.

Morén forsker på resiliens, på folkemunne gjerne kalt motstandsdyktighet, i militær utdanning. Hun forteller at å bli tvunget ut av komfortsonen kan gjøre deg mer robust.

– Og er det noe man absolutt trenger når man skal ta høyere utdanning, så er det motstandsdyktighet, sier Morén.

En utdanning løper som regel ikke fra deg, minner Morén om. Du får derimot kun én sjanse til å svare på egenerklæringen. Det er nå døren til førstegangstjenesten er åpen.

– Og så lukkes den, sier hun.

Foreldrenes rolle

I Facebook-innlegget kommer Morén også med et råd til ungdommenes foreldre.

– Ta en prat før skjemaet sendes inn. Noen ganger er en liten dytt alt som skal til.

– Foreldre kan være veldig gode støttespillere for ungdommene sine, motivere dem, vise dem at de har troen på at de får det til, og minne dem på at hvis de ikke får det til er det ikke livets undergang, men en lærerik prosess.

Ungdommer fokuserer i dag kanskje mer på det de ikke får til enn det de får til, sier hun.

En telefonsamtale

Hun kan kjenne igjen den følelsen.

Da Morén selv var 17 år gammel og på ferie i Finnmark med familien, fikk hun en telefon fra en opptaksoffiser på Værnes.

Hun hadde søkt utdanning i Forsvaret, men ikke svart på om hun skulle møte til opptak.

Morén sa at hun ville komme, men at hun var redd for ikke å klare 3000-meteren.

«Da anbefaler jeg at du kommer. Klarer du den ikke, har du gjort ditt beste. Klarer du den, har du et valg: å bli, eller å dra hjem.», svarte opptaksoffiseren i andre enden.

Morén husker det ennå.

– Det var en mulighet jeg fikk, og som jeg tok. Det er jeg veldig glad for i dag.

I dag har hun 18 år bak seg i Forsvaret. Hun er takknemlig for den lille dytten hun fikk.

Les også: Norges nye hærsjef: – Det vil kreve noen harde prioriteringer

Glemmer ikke følelsen

De hjemme støttet henne også:

– Spesielt mamma har alltid pushet meg og trodd på meg. «Selvfølgelig må du dra. Nå bestiller vi flybillett ned til Østlandet igjen, og så kan du fortsette å trene de siste ukene før opptaket», sa hun.

– Så i tillegg til den telefonsamtalen med opptaksoffiseren, så fikk jeg også mye støtte fra foreldrene mine og familien min, som gjorde at det var lettere å ta det valget.

Johanne Andrea Morén da hun var rekrutt.

3000-meteren husker hun ikke stort av, men følelsen av å være en av de 70 aspirantene som fikk skoleplass, glemmer hun ikke.

– Da sa jeg at «Å, jeg skal gå Krigsskolen. Dette er dritkult», minnes hun.

– Det var nok den mestringsfølelsen som betydde mest og som virkelig gjorde at jeg fikk troen på meg selv, sier Morén i dag.

Les også: Forsvarsmateriell gjør flere endringer etter uniformtrøbbel