Mystisk sopp i Tsjernobyl forvirrer forskerne
Nesten 40 år etter kjernekraftulykken vokser en svart sopp direkte på veggene i noen av de mest radioaktive bygningene i Tsjernobyl.
Annonse
Nå diskuterer forskere om soppen kan hente energi fra stråling gjennom en prosess som minner om fotosyntese – men mekanismen er fortsatt ikke bevist. Det skriver nettavisen Science Alert.
Den aktuelle soppen heter Cladosporium sphaerospermum. Den ble på slutten av 1990-tallet for første gang påvist i det sterkt forurensede reaktorbygget i Tsjernobyl av et forskerteam ledet av mikrobiologen Nelli Zhdanova.
Forskerne fant ikke bare én art, men et helt lite samfunn av sopp – 37 arter totalt – og de fleste var mørke og rike på pigmentet melanin. C. sphaerospermum dominerte særlig i prøver fra områder med høyest radioaktiv forurensning.
I motsetning til de fleste andre organismer ser soppen ut til å trives i miljøer som normalt er dødelige. Ifølge ScienceAlert vokser den faktisk bedre når den utsettes for ioniserende stråling – den typen stråling som kan slå elektroner løs fra atomer og skade DNA hos mennesker.
Hypotese: «radiosyntese»
Forklaringen kan ligge i melaninet. Enkelte forskere mener pigmentet fungerer litt på samme måte som klorofyll gjør hos planter – som en slags energiomformer. Prosessen har fått navnet radiosyntese, fordi organismen i teorien kan utnytte energi fra stråling, ikke fra sollys.
En nøkkelstudie ble publisert i 2007 av et team ved Albert Einstein College of Medicine i New York. Der fant forskerne at melaninrike sopparter, blant annet C. sphaerospermum, vokste raskere og fikk økt metabolsk aktivitet når de ble utsatt for stråling rundt 500 ganger høyere enn bakgrunnsnivået. Melaninet deres fikk også endrede elektroniske egenskaper.
Resultatene tydet på at soppen kan bruke melanin til å fange opp energi fra strålingen og gjøre den tilgjengelig for cellene. Men studien viste ikke en fullstendig energikjede slik man kjenner fra fotosyntese.
Annonse
Annonse
Testet på Den internasjonale romstasjonen
Interessen for det spesielle «strålingsforholdet» har økt de siste årene. I 2022 publiserte forskere en studie der Cladosporium sphaerospermum ble dyrket ombord på Den internasjonale romstasjonen (ISS).
Et tynt lag med sopp ble lagt i en petriskål med strålingssensorer under. Et kontrollforsøk med bare agar – næringsmediet soppen vokser i – ble brukt som sammenligning. Ifølge studien vokste soppen om lag 20 prosent raskere i rommet enn i tilsvarende forsøk på bakken, og sensorene målte mindre stråling under sopplaget enn under kontrollen.
Målet med eksperimentet var ikke å bevise radiosyntese, men å undersøke om den svarte soppen kunne brukes som biologisk strålingsskjold på fremtidige romferder. Forskerne konkluderte med at soppen ser ut til å ha en viss skjermende effekt, men understreket at mekanismen bak fortsatt er uklar.
Historiker: Putins krig kan utgjøre risiko for atomkatastrofe
Potensiale for opprydding og romfart
Dersom teorien om radiosyntese stemmer, kan slike såkalte radiotrofiske sopper få flere praktiske bruksområder:
- Opprydding etter atomulykker: Soppen kunne i prinsippet brukes til å «pakke inn» radioaktivt materiale og redusere strålingsnivåene lokalt.
- Beskyttelse i rommet: Tynne lag av melaninrik sopp eller melaninbaserte materialer kan tenkes brukt som supplement til tradisjonelle skjold mot kosmisk stråling på lange romferder.
Slike ideer er fortsatt på skissestadiet. Forskerne har ennå ikke klart å vise at soppen faktisk henter netto energi fra strålingen, eller at den kan binde karbon kun ved hjelp av radioaktivitet. ScienceAlert peker på at det like gjerne kan være snakk om en avansert stressrespons som gjør soppen mer robust i ekstreme miljøer.