Putins krig kan utgjøre en risiko for en atomkatastrofe, advarer historiker

Stadig kommer det meldinger om nye trusler mot atomkraftverket i Zaporizjzja.

For bare to uker siden kom det et nytt skremmeskudd som ga historisk gjenklang da det ene kjøletårnet i det Tsjernobyl-lignende anlegget sto i brann.

Ukrainske styrker nærmer seg også et russisk atomkraftverk i Kursk, og det russiske utenriksdepartementet ba forrige om en hastesak fra Det internasjonale atomenergibyrået (IAEA).

Nå advarer den kjente Harvard-historikeren Serhij Plokhy om at verden står overfor en betydelig trussel fra atomkraftverk i krigssoner.

– Nå som til og med Russland peker finger mot IAEA, er det kanskje en mulighet til å se på hvor uforberedt vi egentlig er på å håndtere en atomkrise under en krig, sier han.

Skremmende element

Plokhy har tidligere skrevet om Tsjernobyl-katastrofen i 1986.

Boken ble kilden til HBO-serien om katastrofen året etter. Historikeren har en sterk tilknytning til historien og området. Han er født i Zaporizjzja, og vokste opp ikke langt fra atomkraftverket.

Han var 19 år den hittil mest alvorlige kjernekraftulykken i verden skjedde.

Hans nye bok «Chernobyl Roulette» som blir publisert neste måned, gir en innsikt i hvordan atomkraftverk har blitt et skremmende element på dagens slagmark.

Plokhy mener Det internasjonale atomenergibyrået (IAEA) hittil har vært maktesløse i å forhindre risikoen knyttet til slike anlegg.

– Inntil vi finner ut hvordan vi kan beskytte de eksisterende atomkraftverkene, har vi ingen rett til å bygge nye, skriver han.

– Ekstrem hensynsløshet

Russland har invitert Rafael Grossi, lederen for IAEA, til å besøke Kursk-anlegget, noe som kan gi en forsiktig åpning for å diskutere nye sikkerhetsprotokoller. Men Grossis vurdering av anlegget som et «Tsjernobyl-lignende anlegg» øker bekymringen.

Han forteller om det han mener er en russisk arroganse etter okkupasjonen av anlegget.

– Ordene jeg ville brukt er «ekstrem hensynsløshet». En total forakt for menneskers helse og liv. Og fra det perspektivet viser det at svært lite har endret seg siden 1986 når det gjelder russisk politisk kultur, sier han om operasjonen.

Gravde i radioaktiv jord

Plokhy tidligere bøker har understreket hvordan katastrofen i 1986 ikke bare var et resultat av utdatert teknologi, men av et kommandosystem som fatalt prioriterte partipolitikk over vitenskap og helse og sikkerhet.

Han trekker frem en episode fra dagens russiske okkupasjon for å belyse denne hensynsløsheten. Russiske styrker gravde skyttergraver for soldater og kjøretøy i området kjent som «den røde skogen», rett vest for den nedlagte reaktoren i Tsjernobyl.

– Det er ikke farlig å være der som turist, så lenge man ikke rører ved noe eller graver i jorden, sa Astrid Liland, beredskapssjef i Direktoratet for strålevern og atomsikkerhet (DSA) til NRK etter avsløringen.

Hun fortalte at området rundt atomreaktoren i Tsjernobyl er et av de mest radioaktive stedene i verden. Bevisene tyder på at vernepliktige, uten noe beskyttelsesutstyr, ufortrødent gravde i noe av den mest giftige radioaktive jorden.

Se video: Ikke skjedd siden andre verdenskrig

Nektet å overlate kontrollen

Boken skildrer også en dramatisk scene der ledelsen for de russiske styrkene gikk inn i kontrollrommet til Tsjernobyl-anlegget uten noen plan for hvordan de skulle håndtere anlegget.

De ukrainske ekspertene på stedet nektet å overlate kontrollen, vel vitende om at dette ville påføre russerne ansvaret for sikkerheten, ifølge Plokhy.

Plokhy understreker behovet for å øke bevisstheten om den kjernefysiske trusselen som krigen i Ukraina har avdekket. Til tross for den økende risikoen, ser noen fortsatt kjernekraft som en redning både økonomisk og i kampen mot klimaendringer.