Minister avslører: Flere sædbanker politianmeldt

Flere danske sædbanker er politianmeldt, opplyser Danmarks helseminister Ida Auken (S) til DR.

– Det har vært så mye rot i disse sædbankene at jeg lurer på om det har vært rene ville vesten. De har i hvert fall oppført seg slik, sier Auken.

Hun sier det har vært «store overtredelser» ved enkelte sædbanker, og at hele fertilitetsområdet nå blir gått grundig gjennom.

Hvilke andre sædbanker enn European Sperm Bank som er anmeldt, og hva anmeldelsene gjelder, vil det danske helsedepartementet foreløpig ikke opplyse. 

Mer enn loven tillater

For European Sperm Bank er bakgrunnen kjent.

Banken ble politianmeldt av Styrelsen for Patientsikkerhed allerede i 2025, men da ville ikke danske myndigheter si hva anmeldelsen bygget på. 

Nå har DR fått innsyn i en liste European Sperm Bank selv har sendt til Styrelsen for Patientsikkerhed.

Den viser at sæd fra 81 donorer siden 2013 er blitt brukt til flere danske kvinner enn loven tillater. For enkelte donorer skal sæden ha blitt brukt til opptil 30 danske kvinner.

I Danmark kan sæd fra én donor siden 2013 brukes til behandling av maksimalt tolv kvinner. For enkelte av donorene skal grensen ha blitt overskredet betydelig. 

Leverer donorsæd til Norge

Saken har en norsk forbindelse.

European Sperm Bank er blant sædbankene norske fertilitetsklinikker henter donorsæd fra. Helsedirektoratet opplyser at mange norske klinikker importerer sæd fra andre nordiske land, i hovedsak fra Danmark og sædbankene Cryos og European Sperm Bank. 

I Norge kan én sæddonor gi opphav til barn i maksimalt seks familier. Ved import skal norske klinikkers avtaler med utenlandske sædbanker stille krav om at sæd fra én donor ikke gir opphav til barn i mer enn seks familier i Norge.

Det er ikke kjent om noen av de 81 donorene i den danske politisaken også er brukt i Norge.

Kan bli far til 600 barn – nå kommer kravet

livsstil

Sædbanken: Kontrollene er bedre nå

European Sperm Bank erkjenner at kontrollsystemene på fertilitetsområdet tidligere ikke var gode nok, men uttaler til DR at kontrollmekanismene er betydelig bedre i dag. For donorer som er rekruttert siden 2020 og brukt i Danmark, har banken registrert én overskridelse av familiegrensen. 

Banken sier også at den forstår bekymringen og usikkerheten saken kan skape blant donorer, familier og donorbarn.

– Vi vil gjøre vårt for å gjenopprette tilliten, skriver European Sperm Bank i svaret til DR. 

Problemet stopper ikke ved landegrensen

Hvor mange barn én donor kan bli biologisk far til på tvers av land, har vært diskutert lenge.

ABC Nyheter skrev i august om et forslag fra European Society of Human Reproduction and Embryology (ESHRE) om et felles europeisk register og en grense for hvor mange familier én donor kan brukes av.

Bakgrunnen er at donorsæd kan fryses, lagres og eksporteres. Dermed kan samme donor brukes i langt flere familier internasjonalt enn det nasjonale regelverket i hvert enkelt land gir inntrykk av. 

ESHRE foreslår i første omgang en grense på 50 familier per donor. På lengre sikt bør den reduseres til 15 familier eller færre, mener organisasjonen. Lavere nasjonale grenser, som den norske grensen på seks familier, skal fortsatt gjelde. 

Kroppen eldes i rykk: Disse årene skjer det mest

livsstil

Norsk berørt i tidligere donorsak

European Sperm Bank kom for alvor i søkelyset etter avsløringen om en donor med en sjelden mutasjon i TP53-genet, som er knyttet til kraftig økt risiko for flere kreftformer.

Sæden hans var brukt til å unnfange minst 197 barn i Europa før donoren ble blokkert. Noen av barna utviklet kreft. 

Den saken fikk også konsekvenser for Norge. Helsedirektoratet opplyste til ABC Nyheter at 16 norske kvinner hadde fått behandling med sæd fra donoren ved en klinikk i Danmark. Behandlingene resulterte i 18 barn.

Det var etter avsløringene rundt denne donoren at danske myndigheter satte i gang en bred gjennomgang av fertilitetsområdet i desember 2025. 

Helseminister Ida Auken sier at gjennomgangen skal brukes til å vurdere om både lovverket og tilsynet med sædbankene må strammes inn.

ABC Nyheter har rettet flere spørsmål til Helsedirektoratet vedrørende saken og hvilke konsekvenser den kan få i Norge. Vi vil oppdatere med svarene når de kommer.