Helse

Vil sette internasjonalt tak for sæddonorer

En europeisk organisasjon vil hindre at én donor får barn i hundrevis av familier. Forslaget innebærer en felles grense og et register som følger donorer på tvers av landegrensene.

Nederlandske Jonathan Meijer skal ha bidratt til at mellom 550 og 600 barn ble unnfanget. I 2023 forbød en nederlandsk domstol ham å donere mer.
Publisert

Donorsæd kan fryses, lagres i mange år og eksporteres mellom land. Dermed kan den samme donoren brukes av langt flere familier enn nasjonale regler tilsier.

Nå vil European Society of Human Reproduction and Embryology, ESHRE, ha en felles europeisk grense for hvor mange familier én sæd- eller eggdonor kan bidra til.

Organisasjonen foreslår også et register som skal gjøre det mulig å følge bruken av donorene på tvers av landegrensene.

Vil starte med 50 familier

ESHRE foreslår først en grense på 50 familier per donor. På lengre sikt bør den reduseres til 15 familier eller færre, mener de.

Lavere nasjonale grenser skal fortsatt gjelde.

– Det eneste som virkelig gir mening, er en grense på tvers av landegrensene, sa Jackson Kirkman-Brown, professor i reproduksjonsbiologi ved University of Birmingham, da forslaget ble presentert. 

Forskerne understreker samtidig at det ikke finnes et sikkert svar på hvor grensen bør gå.

– Vi kan komme fram til at 15 også er for høyt. Vi vet fortsatt ikke hva det riktige tallet er, sier forsker Vasanti Jadva ved City St George’s i London, ifølge MIT Review.

Skal ha fått opptil 600 barn

Bakgrunnen er flere tilfeller der én donor er brukt av svært mange familier.

Nederlandske Jonathan Meijer skal ha bidratt til at mellom 550 og 600 barn ble unnfanget. I 2023 forbød en nederlandsk domstol ham å donere mer. 

Gentester og digitale slektsregistre har gjort det enklere for donorunnfangede å finne genetiske slektninger.

Britiske Emma Dine fant 25 halvsøsken i løpet av sju år.

– Det får deg til å føle deg litt masseprodusert, fortalte hun til The Guardian.

Kan spre arvelig sykdom

Genetiske svakheter kan føres videre til et stort antall barn.

En donor ved en dansk sædbank viste seg å ha en sjelden mutasjon i kreftgenet TP53. Sæden var brukt til å unnfange minst 197 barn i Europa før donoren ble blokkert.

Noen av barna utviklet kreft. Enkelte døde. 

Grense i Norge

I Norge skal sæd fra én donor ikke gi opphav til barn i mer enn seks familier. 

Men grensen gjelder bare bruken i Norge. Eksportert donorsæd teller ikke med, og den samme donoren kan derfor bli brukt av flere familier internasjonalt. Norske klinikker kan også importere sæd fra godkjente utenlandske sædbanker.

Den danske kreftdonorsaken berørte 16 norske kvinner som fikk behandling ved en klinikk i Danmark. Behandlingene resulterte i 18 barn, opplyser Helsedirektoratet.

Les også: Flere barn blir til ved hjelp av donor

Frykter uregulerte donasjoner

ESHRE erkjenner at en brå innstramming kan redusere tilgangen på donorsæd. Organisasjonen foreslår derfor å starte med en grense på 50 familier og deretter senke den gradvis.

Det er også en fare for at kontrollen kan omgås gjennom private donasjoner utenfor fertilitetsklinikkene. Slike donasjoner kan innebære både medisinsk og juridisk risiko, blant annet fordi donorene ikke nødvendigvis er undersøkt og kan kreve rettigheter som forelder.