Militærekspert: Derfor sliter Russland nå

Det mener oberstløytnant og hovedlærer ved Stabsskolen, Geir Hågen Karlsen.

Etter 14 måneders intens krigføring er fasiten nedslående for Putins generaler.

Les alt om krigen i Ukraina her

Ifølge nettstedet Oryx , som har spesialisert seg på å dokumentere tap av militært materiell i kriger og konflikter ved hjelp av bilder og video, er de dokumenterte russiske tapene i Ukraina formidable.

10.110 enheter av russisk militært utstyr er ødelagt, skadet, forlatt eller erobret

Oryx oppsummerer Russlands tap av militært materiell slik: Til sammen 10.110 enheter av militært utstyr er satt ut av spill, hvorav 6.579 er ødelagt, 316 er påført betydelige skader, 391 er forlatt og 2.824 enheter er erobret av ukrainske styrker.

Brutt ned på type militært materiell, fordeler de samlede tapstallene seg slik:

Pansrede kampvogner: 838, infanterikampkjøretøyer: 2319, pansrede personellkjøretøy: 306, infanterikjøretøy: 192, kommandoposter og kommunikasjonsstasjoner: 241, tekniske kjøretøy og utstyr: 299, Slept artilleri: 201, selvdrevet artilleri: 386, rakettutskytere: 191, jammere: 35, selvdrevne anti-tank missilsystemer: 37, artilleristøttekjøretøyer og -utstyr: 98, overflate til luft missilsystemer: 106, radarer: 31, fly: 80, helikoptre: 83, rekognoseringsfly: 207, marinefartøy: 12, lastebiler, kjøretøy og jeeper: 2.454.

– Vi antar at Russland har mistet cirka 200.000 soldater

– Vi antar at Russland har mistet cirka 200.000 soldater. Dette tallet inkluderer både drepte og sårede. Det antas at om lag 40.000 russiske soldater er drept, men dette er usikre anslag. I tillegg har russerne mistet svært mye materiell. Samtidig sliter de med å reparere og etterforsyne moderne materiell. Det er derfor de sender frem stridsvogner fra 50- og 60-tallet. Dette eldre utstyret er lagret lenge og lettere å få operativt enn mer moderne utstyr med mye software og elektronikk. Nyere utsyr krever også mer ekspertise, sier Geir Hågen Karlsen.

Video: Russisk rekrutteringsvideo latterliggjøres – se videoen her

«Mengden ødelagt utstyr er betydelig høyere enn registrert her»

Han betegner Oryx som de beste og mest pålitelige tallene som er å oppdrive fra slagmarken i Ukraina.

De dokumenterte russiske tapene fra Oryx er vesentlig lavere enn tall som det ukrainske forsvarsdepartementet opererer med, men er likevel av et omfang som savner sidestykke i andre kriger som Russland har deltatt i etter 2. verdenskrig.

«Denne listen inkluderer kun ødelagte kjøretøyer og utstyr som det er tilgjengelig bilde- eller videobevis for. Derfor er mengden ødelagt utstyr betydelig høyere enn registrert her,» skriver Oryx om de dokumenterte funnene.

– Russland står igjen med en relativt stor hær, men som er dårlig trent og utstyrt

– Hvor svekket er egentlig Russlands militært nå etter 14 måneders krigføring?

– De har mistet veldig mye personell. Samtidig har de mobilisert, både åpent og i det stille. Russernes hovedutfordring er at de mobiliserte er dårlig trent, dårlig motivert og dårlig utstyrt. I tillegg har russerne mistet mye befal innledningsvis i krigen. Derfor er det nå veldig lite befal per avdeling. Militært betyr dette at Russland er i stand til å gjøre enkle operasjoner. Det vil si mest med tanke på forsvar, og til mindre angrepsoperasjoner. Akkurat nå står Russland igjen med en relativt stor hær, men som er dårlig trent og utstyrt, oppsummerer Karlsen.

Video: Russland klargjør sitt interkontinentale ballistiske missilsystem Yars

Store tap, langvarig slitasje og dårlig militær ledelse

Med dette bakteppet mener han Putins militære styrker har et lite handlingsrom. Selv om de skulle mobilisere enda større styrker, vil de likevel være hemmet av store begrensninger som følge av store tap, langvarig slitasje og dårlig militær ledelse.

– Det er veldig lite sannsynlig at Russland vil klare å gjennomføre større angrepsoperasjoner og ta mye terreng. De vil fortsatt være i stand til å foreta enkle oppgaver, men ikke mer enn det. Det som er interessant nå er om de har reserver i bakhånd som kan gjennomføre større manøvre. Det forutsetter at de tar de beste folka og samtrener disse med stridsvogner og annet tyngre utstyr. Et av de mest spennende spørsmålene er om russerne vil være i stand til å gjennomføre motangrep ved en ukrainsk offensiv. Det er registrert at Russland har en del brigader i reserve, og kanskje divisjoner, men hva de faktisk klarer å utrette er uvisst, påpeker hovedlærer ved Stabsskolen, oberstløytnant Geir Hågen Karlsen.

– De kan velge å omringe russerne og få større russiske styrker til å overgi seg

– Hva er sannsynligheten for at Ukraina vil kunne lykkes med en motoffensiv?

– Ukraina har også sine utfordringer med å skaffe nok ammunisjon. Ukraina trenger store styrker. Det er mer krevende å angripe og slå seg gjennom flere forsvarslinjer enn å forsvare disse. De kan velge å omringe russerne og få større russiske styrker til å overgi seg. Men det er også en reell risiko for at de kjører seg fast uten å ta store områder. Om russerne har kapasitet til å gjennomføre motangrep, er uvisst. Jeg tror egentlig ingen er kompetent til å gjøre en sikker vurdering om dette nå, sier Karlsen.

– Putin har ingen planer om å gi seg med det første

– Hva tenker du om krigens varighet, er det en krigstretthet å spore på begge sider av frontlinjene?

– Ikke i Kreml. Putin har ingen planer om å gi seg med det første. Han satser nok på at vi skal gå lei i Vesten, at krigsfrykt, sosial og politisk uro, og dyrtid skal svekke Vestens samhold. Om ikke i år, så kanskje neste år, eller enda senere. Akkurat nå pøser de på med folk. Russerne graver seg ned for å holde stillingen. I mellomtiden prøver de å bygge opp forsvaret på nytt, sakte men sikkert, mens de mottar våpen og ammunisjon fra Iran. For Putin er det fortsatt mulig å gå videre. Vi er veldig langt unna en destabilisering i Russland som kan rokke ved Putins posisjon. Samtidig kan vi ikke se bort fra at det kan endre seg, sier Karlsen.

– Vi er nødt til å sørge for at Ukraina må lykkes

Han berømmer vestlige politikeres håndtering av krisen, og mener at lederskapet har vokst med krisens omfang.

– Hva hvis Putin skulle vinne og få kontroll over Ukrainas befolkning, ressurser og landområder?

– Vi er nødt til å sørge for at Ukraina må lykkes. Det står Nato og Vesten sammen om. Selv om prisen er høy, så kan vi ikke risikere at en slik krig kan gjenta seg. Det er også et viktig signal overfor Kina. Alle spådommer om at Vesten rakner, er feil. Russerne må forstå at aggresjon ikke lønner seg. I motsatt fall vil både Russland og Kina bli oppmuntret. Det vil være veldig alvorlig. Dette er den største krisen siden 2. verdenskrig. Det er det ingen tvil om, konstaterer Geir Hågen Karlsen.

Video: Den ukrainske soldaten Ruslan Zubariev fikk «gullkorset» etter dette