Politikk
Meningsmåling:
Nordmenn gir utenlandskabler, Solberg-regjeringen og Putin hovedskylden for høye strømpriser: – De slipper litt unna
Det viser en ny Norstat-undersøkelse.
– Dette er en svært viktig politisk sak som mange velgere er veldig opptatt av, sier valgforsker Johannes Bergh ved Institutt for samfunnsforskning.
Ifølge en undersøkelse som er laget av Norstat på oppdrag fra ABC Nyheter, svarer seks av ti spurte at Putin og Russlands krigføring i Ukraina er hovedårsaken til strømkrisen.
– Det er verdt å merke seg at det er Putin og Russlands krigføring som nevnes oftest. Det vil jeg si er forventet. Dette er noe som har vært mye omtalt i mediene, selv om man kanskje skylder på norsk politikk på ulike måter, sier Berg.
– Det er ikke bare den forrige regjeringen som har skylden for strømprisene
Valgforskeren tror imidlertid at fokuset på utenlandskablene har påvirket nordmenns oppfatning av hvor årsaken ligger. Det oppgir også 55 prosent av de spurte.
– Jeg vil tro at dette først og fremst handler om utenlandskablene, som har vært en viktig del av debatten. Jeg har ikke sett data forut for krisen, men i ettertid kan man si at befolkningen i alle fall legger skylden på kablene, noe som jo kan tyde på at de var imot utviklingen.
At den forrige regjeringen får et større ansvar for de ekstreme strømprisene enn dagens regjering, mener valgforskeren kan henge sammen med at ett av svaralternativet inneholdt både «den forrige regjeringen» og «utenlandskablene».
– Hvis man bare hadde spurt hvilken regjering som har ansvaret, ville den sittende regjeringen trolig fått større ansvar enn den forrige regjeringen. Dette er jo en sak med stor politisk sprengkraft, og hvor partier forsøker å markere seg og skape troverdighet. Det er ikke bare den forrige regjeringen som har skylden for strømprisene. Det var flere parti som stemte for utenlandskabler, som også har ansvaret, påpeker Johannes Berg.
– De slipper litt unna å stå til ansvar for årsakene til strømkrisen
Ifølge en analyse fra Volue Insight, gjengitt av DN i slutten av august, ville strømprisene falt 25 prosent uten de to nye utenlandskablene til Tyskland og England som ble satt i drift i fjor. Samtidig forsterker krigen i Ukraina strømprisene, og sender disse til himmels.
Valgforskeren tror dagens regjering har potensial til å komme bedre ut av strømkrisen dersom den klarer å ta grep som bidrar til å få kontroll.
– Det ligger en mulighet for regjeringen hvis velgerne oppfatter at de tar grep og er handlekraftig. Hvis de tar noen skritt i riktig retning, kan de vinne større oppslutning. Den nåværende regjeringen har ansvaret for å håndtere situasjonen her og nå, selv om de slipper litt unna å stå til ansvar for årsakene til strømkrisen, forklarer Johannes Berg.
Ap: – Høyre-regjeringen førte en kraftløs energipolitikk i åtte år
Leder av Stortingets energi- og miljøkomité, Marianne Sivertsen Næss (Ap) kommenterer undersøkelsen slik:
– Folk har ikke glemt at Høyre-regjeringen førte en kraftløs energipolitikk i åtte år, som ikke rustet oss for de ekstreme tidene vi står i nå. Heldigvis fikk vi stoppet forslagene deres om privatisering av utenlandskabler, og vi fikk på plass en enighet i Stortinget om å ikke bygge flere kabler før vi har høstet erfaringer fra de som var vedtatt, påpeker Sivertsen Næss.
Hun uttrykker stor forståelse for at mange nordmenn, både private husstander og bedrifter, nå befinner i en svært vanskelig situasjon. Hun lover at regjeringen jobber på spreng for å få kontroll med strømprisene.
– Mange er bekymret for de ekstremt høye strømprisene vi opplever nå, og det tar regjeringen på største alvor. Derfor har vi innført en av de beste strømstøtteordningene i verden for å skjerme folk, og vi skal bygge ut mer kraft for å løse energimangelen. Det har nok folk fått med seg, mener lederen av Stortingets energi- og miljøkomité.
– Viktigere enn å krangle om hvem som har skylden
Hun biter seg også merke i at nordmenn er bevisste på hvordan storpolitikken slår inn i folks hverdag over hele kontinentet.
– Det er tydelig at Putin forsøker å splitte folk i vestlige demokratier ved å strupe gassleveranser og skape sosial uro med økte energipriser, og dette er også folk klar over.
Marianne Sivertsen Næss forsvarer regjeringens siste grep for å redusere strømregningene.
– Men viktigere enn å krangle om hvem som har skylden, er det å løse problemene nå. Derfor vil vi blant annet bruke inntektene fra kraftselskapene til å redusere folks strømregning og bevare gode velferdsordninger.
Høyre: - Putin startet energikrigen lenge før han invaderte Ukraina
1. nestleder i Høyre, Henrik Asheim, erkjenner at det ikke finnes enkle løsninger på å få bukt med de høye strømprisene, og at det derfor er avgjørende å hjelpe husstander og bedrifter gjennom strømkrisen.
- På kort sikt er det krevende å få strømprisen ned i Norge fordi vi er avhengige av at det bygges ut mer kraft. Derfor har det politiske flertallet heldigvis funnet sammen om en bedre strømstøtteordning til husholdningene enn noe annet land kan tilby. Omsider har også regjeringen gått med på at bedriftene skal få støtte. For mange bedrifter og familier er det summen av økte kostnader som nå er utfordringen, derfor har vi pekt på lavere skatter fremover og ikke stadig høyere skatt, slik regjeringen har gjort, sier Asheim.
Han mener i likhet med flertallet i undersøkelsen at hovedårsaken for prisgaloppen kan plasseres hos Russlands president, som bruker energi som våpen mot Vesten.
- Høyre er helt enige med flertallet i denne undersøkelsen når 60 prosent peker på Putins angrepskrig i Ukraina og langvarige struping av gasstilførselen til det europeiske kontinentet som hovedårsak til økte strømpriser. Det er mange som forsøker å finne nasjonale forklaringer på de høye strømprisene, og noen argumenterer med at strømmen var dyrere enn vanlig også sist vinter. Da er det viktig å huske på at Putin startet energikrigen lenge før han invaderte Ukraina i februar i år. Allerede sommeren 2021 begynte de å føre mindre gass til Europa, minner Høyres 1. nestleder om.
– Da ville svaret vært 100 prosent
Den åpne Facebook-gruppen «Vi som krever billigere strøm» har nå mer enn 620.000 følgere. Interimredaktør og administrator, Olav Sylte, mener utenlandskablene må bære hovedskylden for strømsjokket.
– At 55 prosent peker på utenlandskablene er ikke et overraskende et høyt tall, men det ville sannsynligvis vært 100 prosent dersom svaret ikke var koblet til den forrige regjeringen, sier Sylte.
Han mener at både den nåværende regjering og tidligere regjeringer har deltatt i beslutninger og prosessen som førte til at Norge fikk to nye utenlandskabler.
– Dette gjelder jo alle de politiske stortingspartiene. Den forrige regjering iverksatte prosessen og er helt åpenbart delaktig, men Arbeiderpartiet og de andre partiene var med på prosessen, understreker Sylte.
– Vil gi seg politisk utslag allerede ved neste kommunevalg
Han tror likevel strømsaken er såpass politisk eksplosiv at den vil gjøre utslag allerede ved neste valg.
– Vi opplever nå at mange sofasittere engasjerer seg. Dette vil helt klart gi seg politisk utslag allerede ved neste kommunevalg, forventer Sylte.
Han tror alle partier er enige om at utenlandskablene er årsaken til de høye prisene, og at prisene ble mangedoblet da den enorme overføringskapasiteten medførte at Norge ble enda sterkere koblet opp mot energiprisene i Europa for øvrig, og dermed sterkere styrt av Norpool.
Veien til lavere strømpriser tror han kan skje via flere ulike tiltak.
– Det er mange grep som kan gjøres. De kan fjerne momsen og innføre makspris- De kan sette ned prisen på nettleie og øke strømstøtten, foreslår Olav Sylte.
Nordmenn peker på Putin
Valganalytiker og statsviter Svein Tore Marthinsen mener svarene i undersøkelsen viser at befolkningen har et sammensatt syn på hva årsakene til strømkrisen kan være.
– Putins krig, og forrige regjerings åpning for de to siste utenlandskablene, peker seg ut som de to viktigste momentene, etterfulgt av manglende grep fra nåværende regjering og Tysklands nedstenging av kjernekraftverk. Trolig er det en overvekt av rødgrønne velgere som gir forrige regjering mye skyld, mens borgerlige velgere nok er mer tilbøyelig til å gi nåværende regjering en del av skylden. Mens man nok, uavhengig av partitilhørighet, samler seg i å peke på Putin, oppsummerer Marthinsen.
Han tolker den nye Norstat-målingen som en indikasjon på at regjeringspartiene sliter.
– Det store opinionsfallet til Ap og Sp siden stortingsvalget i fjor, kan langt i fra tilskrives strøm alene. Også der er årsaksbildet langt mer sammensatt. Ellers interessant å observere at eget forbruk kommer nederst på listen over årsaker. Det store flertallet mener altså at det primært er tilbudet og ikke etterspørselen som det er noe galt med, poengterer valganalytikeren.