– Mange over 70 har mer å bidra med i arbeidslivet

Fram til nå har arbeidsmiljøloven åpnet for at arbeidsgiver kan fastsette en bedriftsintern aldersgrense ned til 70 år, dersom visse vilkår er oppfylt. 

Fra 1. januar oppheves dette.

–  Vi trenger flere i jobb, og at flere står lenger i jobb. Mange seniorer har verdifull erfaring og kompetanse, og mer å bidra med i arbeidslivet etter fylte 70, kommenterer arbeids- og inkluderingsminister Kjersti Stenseng overfor ABC Nyheter.

– Én aldersgrense i arbeidslivet

LOGG INN - KOSTNADSFRITT

LOGG INN - KOSTNADSFRITT

Slik sparer halve Norge

livsstil

Arbeidstakere som fyller 70 1. januar 2026 eller senere vil nå normalt kunne fortsette i jobb fram til 72, dersom de ønsker og ellers fyller stillingens krav. (Arbeidsgiver kan fortsatt avslutte et arbeidsforhold på andre, saklige grunnlag – men ikke bare fordi man fyller 70.) 

– Lovendringen ble vedtatt av Stortinget før sommeren og er en oppfølging av pensjonsforliket. Det var også enighet om å heve aldergrensen i staten til 72 år, også det trer i kraft fra nyttår. Fra neste år vil vi derfor ha én aldersgrense i arbeidslivet, uavhengig om en er ansatt i det private eller offentlige, forklarer Kjersti Stenseng.

Spesielle unntak

Lovendringen presiserer at dersom det likevel settes en lavere aldersgrense enn 72, skal den være saklig begrunnet og ikke uforholdsmessig inngripende, med henvisning til diskrimineringsreglene i arbeidsmiljøloven. 

Lavere grense er ment å være aktuelt i helt spesielle tilfeller, typisk der helse- og sikkerhetshensyn er tungtveiende.

Norsk pilot: 80 prosent jobb, full lønn

nyheter

Noen arbeidsplasser kan ha en «forsinket» endring dersom aldersgrensen ligger i tariffavtale – men den skal uansett fases ut innen tre år.

I loven om aldersgrenser for statsansatte settes den alminnelige aldersgrensen til 72 år, samtidig som det presiseres at dommere har aldersgrense 70 år.

Renters rente-effekten: Oppskriften på rikdom

Endringer i pensjon

Lovvedtaket gjør også endringer i enkelte bestemmelser i loven om Statens pensjonskasse, blant annet i hvordan «full tjenestetid»/opptjent tjenestetid skal beregnes i visse beregninger, der teksten viser til «det laveste av aldersgrensen eller 70 år».

Dette er i stor grad en regelteknisk justering for at pensjonsregelverket skal henge sammen med nye aldersgrenser, og kan påvirke hvordan enkelte pensjonsberegninger gjøres for medlemmer i Statens pensjonskasse.