Nye Norge
Legeforeningen slakter helsebudsjettet: Frykter lengre ventetider
Regjeringen vil gi sykehusene mer penger og få ned helsekøene. Legeforeningen advarer om mindre tid til pasientene og fare for å miste fagfolk.
– Statsbudsjettet skulle være testen på om helseministerens ambisjoner følges opp med penger. Vår første vurdering er at Vestre og regjeringen ikke besto den testen.
Det sier Legeforeningens president Anne-Karin Rime etter fremleggelsen av regjeringens forslag til statsbudsjett for 2027.
Hun mener pengene ikke strekker til for å løse oppgavene helsetjenesten er pålagt.
– Helsetjenesten har lovpålagte oppgaver den skal løse. Dette budsjettet gir ikke helsetjenesten de økonomiske rammene den trenger for å løse dem, sier Rime.
Les også: Kartlegger helseeffektene av vedovnen
Mesteparten går til økte behov
Regjeringen foreslår totalt 250 milliarder kroner til sykehusene. Driftsbevilgningene skal økes med 3,1 milliarder utover blant annet lønns- og prisvekst.
Av økningen skal rundt 2,6 milliarder dekke merkostnadene ved at befolkningen blir større og eldre, opplyser Helse- og omsorgsdepartementet.
Finansminister Jens Stoltenberg forsvarte prioriteringen fra Stortingets talerstol:
– Regjeringen foreslår 3,1 mrd. kr til at sykehusene kan ta imot flere pasienter og tilby enda bedre behandling.
Han viste til at mesteparten av veksten i bevilgningene til kommuner og sykehus går til økte utgifter.
– Noen mener dette derfor ikke er å betrakte som en politisk satsing, at det bare er demografi. Det er jeg uenig i.
Frykter at fagfolk forsvinner
Legeforeningen er bekymret for at en strammere sykehusøkonomi kan gi lengre ventetider og mindre tid til hver pasient.
– Pasientene trenger trygg behandling og hjelp i tide. Når helsepersonell må håndtere stadig flere oppgaver med færre kolleger, blir det vanskeligere å gi den oppfølgingen pasientene trenger, sier Rime.
Hun advarer om at konsekvensene kan forsterke bemanningsproblemene:
– De ansatte strekker seg allerede langt. Øker presset ytterligere, risikerer vi også å miste fagfolk og svekke kapasiteten i sykehusene enda mer.
Regjeringen stiller samtidig et effektiviseringsmål på 0,55 prosent og legger opp til innsparingstiltak på 500 millioner kroner. Ifølge departementet skal sykehusene beholde mesteparten av det de effektiviserer, for å redusere ventetidene.
Innenfor sykehusrammen foreslås også rundt 720 millioner kroner til en ordning som skal belønne økt aktivitet og resultater i ventetidsarbeidet.
Vil styrke eldreomsorg og psykisk helse
Helseforslagene omfatter også støtte til bygging og fornying av rundt 1750 heldøgns omsorgsplasser. Regjeringen foreslår en ramme på fire milliarder kroner og vil forenkle kravene i tilskuddsordningen.
Plassene omfatter dermed både nybygg og oppgradering av eksisterende tilbud.
Videre foreslås 300 millioner kroner mer til psykisk helse, blant annet lavterskeltilbud i kommunene. Regjeringen vil også etablere en offentlig digital førstelinje med en svartjeneste for helsespørsmål og doble øremerkede midler til kvinnehelseforskning, ifølge departementets budsjettoversikt.
Mímir: – Tannløst og kraftløst
Også Rødts Mímir Kristjánsson reagerer på helseprioriteringene. Under NRKs budsjettsending kritiserte han det han mener er manglende penger til tannhelsereformen.
– Det som jeg synes om budsjettet, er at det er tannløst og kraftløst.
– Det er ikke én krone til den tannhelsereformen vi skal få til sammen, det skal vi klare å gjøre i løpet av denne stortingsperioden, sa Kristjánsson.
Han varslet harde forhandlinger om budsjettforslaget.
Rime understreker på sin side at Legeforeningen støtter bedre ressursbruk, men mener det må kombineres med en styrking av tjenestene.
– Helseministeren har rett i at vi må prioritere og bruke ressursene godt. Det gjør helsetjenesten hver eneste dag. Men vi kan ikke prioritere oss bort fra at flere pasienter trenger behandling.