Norge
Krødsherad kommune nekter å stoppe hogst i verneverdig skog
– Vi må vurdere aksjoner, svarer Naturvernforbundet.
I Krødsherad i Buskerud hogges det nå i et skogsområde som huser en rekke arter på rødlista.
Les saken: Fant nye truede arter i skogen som skal hugges
Miljøorganisasjonen Sabima, Naturvernforbundet og World Wide Fund for Nature (WWF) i Norge ba klima og miljøminister Vidar Helgesen om å gripe inn uten hell.
Les saken: Ber myndighetene punge ut for å stoppe hogst i verneverdig område
Skogeieren har tidligere sagt til ABC Nyheter at det er helt uaktuelt for ham å frivillig verne skogen.
Les saken: Skogeier avviser frivillig vern av skogen
– Ikke grunnlag for å stanse hogsten
Så miljøorganisasjonene vendte seg til kommunen. Men nå sier altså også kommunen nei.
I svarbrevet skriver de:
«Krødsherad kommune finner ikke grunnlag for å stanse hogsten (...).»
– Helt naturlig resultat utifra vårt lovverk og hvordan hogsten planlegges og gjennomføres, sier Erling Bergsaker, skogsjef i Norskog til ABC Nyheter.
Norskog eier Nortømmer; entreprenøren som driver hogsten.
Også skogeieren selv er fornøyd.
– Dette viser bare det jeg hele tiden har sagt: at jeg driver skogen min etter norsk lov, sier skogeier Frode Larsen til ABC Nyheter.
Men Naturvernforbundet er ikke fornøyde med vurderingen kommunen har gjort.
– Dette er flatehogst
– Vi må klage på de saksbehandlingsfeil de har gjort, sier leder i skogutvalget til Naturvernforbundet, Gjermund Andersen, til ABC Nyheter.
– De har ikke forholdt seg til kravene til saksbehandling i Naturmangfoldslovens kapittel to, mener han.
Her skulle kommunen ha vurdert både kunnskapsgrunnlaget og den mulige skaden på natuverdiene etter føre-var-prinsippet.
Kommunen skriver i svarbrevet at Norskog, som eier entreprenøren som driver hogsten, Nortømmer, kjenner til de registrerte miljøverdiene i området og tar hensyn til de. Men det er ikke Naturvernforbundet fornøyd med.
– De har ikke kommet med noen pålegg om hvordan naturverdiene skal ivaretas og vi mener at flatehogst ikke er forenelig med å ta vare på disse verdiene, sier Andersen.
I Norskog vil de gjerne nyansere det bildet.
– I den furudominerte delen av skogen, hogger vi ikke frøtrær, for å tilrettelegge for den naturlige foryngelsen av skogen, forteller Bergsaker i Norskog.
Men i den granskogen hogges det i flater.
– Her vil det bli plantet etter hogst. Og generelt settes det igjen en del trær i ulik størrelse for å bryte flatepreget, sier han.
Vil vurdere aksjoner
– Nå begynner dere å gå tom for muligheter for å stoppe hogsten. Hva gjør dere videre?
– Dette er den andre skogen på en måned der skogeiere som kjenner naturverdiene i skogen sin velger å hogge den, med loven i hånd, selv om de vet at de kunne fått mer penger for skogen om de vernet den, sukker Andersen.
– Vi kan ikke sitte og se på at dette blir rasert. Dersom hogsten nærmer seg de mest verneverdige områdene vil vi måtte vurdere aksjoner, sier han.
Dette utspillet overrasker ikke skogeieren.
– Jeg har hele tiden forholdt meg til loven og miljøorganisasjonene må også styre på så lenge de også gjør det.
– Men hvis de bryter seg inn på min eiendom, så har jeg forberedt meg på det, sier han til ABC Nyheter.
juleideer fra kreative ideer