Krisetilstander og massedød for rødlistet sjøfugl 

Når høststormene står på som verst og sønnavinden presser seg inn mot Oslofjorden, blåser svake lomvier opp på land – på gressletter, parkeringsplasser og til og med i hager langt inne i byen. Der kommer ikke de mellomstore, litt pingvin-aktige alkefuglene seg tilbake til havet uten hjelp. 

Frivillige i gruppen «Krisehjelp for lomvi i Oslofjorden» står for tiden midt i en akutt redningsinnsats. 

– Dette har pågått i bølger i flere år, forteller frivillig-koordinator Lovinda Ødegården til ABC Nyheter. Hun ble engasjert første gang i 2021 og siden har bygget en stor grasrotaksjon rundt den rødlistede sjøfuglen.

Fikk du med deg denne? Fant ny, invasiv billeart i Norge for første gang.

Organiserer redningsarbeid

Ødegården beskriver hvordan aksjonen har vokst frem: en åpen Facebook-gruppe for tips, en egen redningschat for dem som kan bidra på kort varsel, og et nettverk av såkalte «lomvitaxier» – frivillige som frakter fugler dit de trengs. 

I sentrum står en midlertidig stasjon på Operastranda, der fuglene får en rask helsesjekk og brisling – artens favoritt på menyen – før de enten slippes tilbake på sjøen eller sendes til rehabilitering. 

Vurderingene baseres på vekt og allmenntilstand; kvikke fugler som spiser, spreller og biter, settes ut igjen, mens slappe individer får varme, ro og videre oppfølging.

Høststormer driver lomvier på avveie

Skjøt Lauritz Odin fra Vardø den siste Geirfuglen?

nyheter

Hvorfor havner så mange fugler på land, og hvorfor akkurat nå? Ifølge Ødegården er lomvien ekstremt tilpasset livet under vann og flyr «så lite som de må». 

Når migrasjonen sammenfaller med kraftige høststormer, blir de svake fuglene praktisk talt blåst og «traktet» inn i fjorden. 

– De har vansker med å holde seg på vannet og lande riktig, og krasjlander ofte på store, flate arealer som gressplener, fotballbaner eller parkeringsplasser. 

Samtidig peker hun på tegn til underernæring: vektene virker lavere i år, og mye tyder på at mattilgangen ikke er den samme som før – en mulig kjedereaksjon fra planteplankton til brisling og videre opp i næringsnettet. Klimaendringer og overfiske nevnes som sannsynlige drivere.

Advarer: Så skadelig er svevestøv fra peisen

Avmagret sjøfugl

Skadene frivillige ser, bærer preg av harde landinger og langvarig svekkelse. Mange fugler er utslitte, avmagret og sultne. 

– Typiske traumer er knekte nebb og tegn til indre blødninger – noen ganger synlig som kullsvart avføring. Flere vil heller ikke spise, noe som igjen kan tyde på interne skader.

Ødegården forteller også at det er et stort problem med fiskere som får lomvi på kroken, og hun erfarer at mange hobbyfiskere rett og slett ikke bryr seg nevneverdig: 

– Senest i går var det en fisker som lo av en frivillig mens hun prøvde å redde en lomvi med krok og snøre på. 

I en video publisert i den aktuelle Facebook-gruppa kan man også se en skjødesløs fisker vikle en lomvi ut av snøret sitt, før han kaster den ubarmhjertig på sjøen igjen ved Holmen i Asker. 

Fra 1. januar gjelder det nye fiskeforbudet i indre Oslofjord, men Ødegården maner til et midlertidig fiskeforbud allerede nå. 

Oslo er episenteret

Geografisk er det indre Oslofjord som er hardest rammet. 

Frivillige rapporterer om fugler langt fra sjøen – helt inn i boligstrøk i byen og i omliggende områder. Lomviene har blant annet blitt funnet så langt inn på land som Nittedal, Ljabru og Lørenskog.

– At så mange meldes inn, handler trolig både om faktisk omfang og økt bevissthet i befolkningen.

Robotklipperne tar over hagene – miljøvernere advarer

Slik hjelper du en forkommen lomvi:

Hva skal du gjøre hvis du finner en lomvi? Ødegårdens råd er klare: 

– Sikre fuglen først. Legg den i en pappeske med håndkle i bunnen og luftehull i lokket, og ta deretter kontakt med Facebook-gruppen. 

Gruppen har også en vakttelefon i samarbeid med Miljøoperatørene. Flere dyreklinikker i Oslo er informert og kan ta imot fugl ved behov. 

Hun presiserer også at mange tror fuglen er skadet fordi den ikke kan fly. For lomvi er det normalt å være dårlig flyger - den kan faktisk ikke lette fra land, da den må ha en "rullebane" på vannet for å komme opp i lufta; problemene her er svakhet, skader og matmangel.

Forsker: Derfor ble veien skummete

Kapasiteten sprenges

Når kapasiteten på mottak sprenges, er anbefalingen å sette kvikke fugler rett ut på vannet. Høsten 2023 var det over 300 fugler involvert, og årets situasjon er fortsatt pågående. Erfaringen er at disse hendelsene kan pågå i ukevis.

Vrien logistikk

Den største floken for redningsarbeidet er logistikken. Oslo mangler et eget mottak, og dagens alternativ er lange transporter til Dilling ved Moss, Halden eller et nytt tilbud på Ringerike – alle omtrent en times reise unna. 

I en frivilligdrevet innsats skaper utfordringene med logisitkk både merarbeid og belastning for svak fugl. 

– Det er vanskelig å organisere det ordentlig når det er hvermannsen, sier Ødegården, og peker i tillegg på utfordringen med å bemanne stasjoner og henteoppdrag da de fleste har jobb eller familier ved siden av.

Etterlyser politisk ansvar og faglige svar

På systemnivå etterlyser hun politisk og faglig handling. Gruppen har blant annet møtt BirdLife, Mattilsynet og Dyrebeskyttelsen om behovet for et mottak i eller nærme Oslo, men opplever liten fremdrift. 

– Ville dyr er bare en utgift, sier hun tørt, og mener myndighetene må på banen, ikke minst fordi lomvi er kritisk truet på norsk rødliste. Samtidig har privatpersoner donert tusenvis av kroner via Vipps, og engasjementet er sterkt. 

– Folk er villige, men dette er egentlig en myndighetsoppgave, konkluderer hun.

Behov for kunnskap om næringstilgang

Til slutt kommer en tydelig faglig bestilling: Kartlegg næringstilgangen i indre Oslofjord. 

– Noen påstår at det er fisk i indre oslofjord, men vi ser ikke tegn til det, sier Ødegården, og ber om dokumentasjon som kan bekrefte eller avkrefte påstandene. 

Hun legger til at søppel også er et stort problem, da sultne og desperate lomvier spiser det de finner.  

– Uten fisk spiller det liten rolle hvor raskt fuglene kommer seg etter rehabilitering – de vil uansett sulte dersom det ikke er fisk å fange, avslutter den ivrige fuglehjelperen.