Livsstil

Såpeaktig fenomen: Hvorfor skummer veien?

Forsker: Skummete vei skyldes verken sjampis eller bilvask.

Skummete vann flommer ned asfalten, men hvorfor?
Publisert

Help, veien er full av såpevann! Eller? 

Har du kanskje også sett hvitskummet vann renne nedover asfalten, og stusset over dette litt spesielle fenomenet?

Like ved kontorene til ABC Nyheter på Smestad formelig flommet hundrevis av meter vei over av skummende avrenn da himmelen endelig åpnet seg en ettermiddag etter en lengre varm og tørr periode på sensommeren. 

Var det sjampanjen som fløt på Oslos vestkant - eller hadde kanskje villafolket bestemt seg for å synkront vaske bilen en onsdag i firetiden? 

Monolittveien skummet sjeldent mye denne augustdagen.

Ganske vanlig fenomen 

På spørsmål om hva dette kan skyldes, svarer veisjef i Oslo Bymiljøetat Joakim Hjertum at det er et ganske vanlig fenomen som oppstår ved første større regnskyll etter en lengre tørkeperiode, og viser til en sak fra 2011 der Akerselva hadde skummet mer enn vanlig. 

Der ble det konkludert med at det skyldes overflateaktive stoffer som lekker fra planter.

Såpe-beslektet

Elisabeth Egholm Jacobsen ved NTNUs Institutt for kjemi har også en nærliggende teori: 

– Førsteinntrykket mitt er saponiner: naturlige såpestoffer i planter som skummer når de piskes i vann, forklarer førsteamanuensisen. 

– Jeg kan ikke slå det fast uten en analyse, men fenomenet passer, sier hun.

Langs Monolittveien står det trær og en gravlund. Ifølge Jacobsen kan nedfall fra blader, blomster og frø avgi saponiner som løses i regnvann. Når vannet renner i fart nedover asfalten og blir virvlet av bildekk, dannes hvite skumtunger. 

– Etter kraftig regn er betingelsene på plass, forklarer hun.

Hun avviser de mer tabloide forklaringene. 

– Jeg regner ikke med at noen har helt bilsjampo i gata, sier Jacobsen, og legger til at «vanlige» vaskemidler er syntetiske tensider (som natriumlauryletersulfat) som typisk dukker opp i avløp – ikke som tilfeldige skumslør etter et regnskyll.

Vanskelig å konkludere

Samtidig er hun tydelig på forbeholdene: 

– Uten prøvetaking blir dette en kvalifisert forklaring, ikke en konklusjon. 

– Vil man vite sikkert, tar man en skumprøve og kjører kjernemagnetisk resonans (NMR). Da kan man se om det faktisk er saponiner der, sier hun.

Jacobsen peker også på at saponiner er kjent nettopp for skumegenskaper i en rekke planter. 

– Det er derfor jeg tenker i den retningen når jeg ser bilder som dette, sier hun. 

Til sammen tegner det et plausibelt bilde: kraftig regn løser ut plantekjemi fra løv og frø; vann og trafikk blander luft inn i løsningen; resultatet blir hvitt skum i lommer og striper langs veibanen. 

– Dette er hverdagskjemi i naturen, sier Jacobsen. – Vi omgir oss med organiske molekyler hele tiden. Noen av dem, som saponiner, oppfører seg akkurat som en mild såpe når forholdene ligger til rette.