Krafttopp advarer om sårbart strømnett: – En trusselaktør kommer til å utnytte det

Kraftsituasjonen i Nord-Norge handler ikke bare om industri, arbeidsplasser og det grønne skiftet. Den handler også om beredskap og nasjonal sikkerhet, mener konsernsjef Erling Dalberg i Troms Kraft.

Under Arendalsuka advarte han om at strømforsyningen i Troms og Finnmark er så sårbar at kritiske punkter i nettet kan utnyttes av en motstander.

– Jeg vet om noen veldig kritiske punkter i nettet som en trusselaktør kommer til å utnytte og slå ut mot Norge hvis vi ikke gjør de riktige tingene, sa Dalberg.

ABC Nyheter går i dybden på nasjonal sikkerhet

Dyptgående saker om forsvar, beredskap, cybertrusler og utviklingen i Norges nærområder.

Krisen oppstår fordi kraftsystemet i nord har overskudd store deler av året, men ikke klarer å levere nok strøm når forbruket topper seg om vinteren. Samtidig har lave strømpriser gjort det lite lønnsomt å bygge ut ny produksjon.

– Avstanden Salten til Tana er like langt som Salten til Gardermoen, sa Dalberg.

Å flytte strøm over så lange avstander er krever et omfattende system.

– Vi må bygge mer lokal kraftproduksjon for å sikre at vi ikke havner i en situasjon som vi gjorde 18. mars i fjor, fortsatte han.

nyheter

Kraftkrise: – Ingen andre turde å si det

20.000 mistet strømmen

Dalberg viser til strømbruddet 18. mars 2025.

Da førte snøskred til at tre av Statnetts høyspentmaster i Narvik-området havarerte. Rundt 20.000 forbrukere mistet strømmen i et par timer. To av kraftledningene ble liggende ute av drift også etter at strømmen var tilbake.

– Havariet er et av de største Statnett har hatt, sa Statnett om hendelsen etter at feilen var fikset. 

Da hadde det gått nesten to måneder.

– Det gjør oss beredskapsmessig også ekstremt sårbare, sa Dalberg om kraftsituasjonen i Troms og Finnmark.

Trekker fram grensen mot Russland

Også administrerende direktør Bård Vegar Solhjell i Fornybar Norge mener kraftsituasjonen i Øst-Finnmark må ses i et sikkerhetspolitisk perspektiv.

I et intervju med ABC Nyheter trekker han fram landsdelens særegne betydning.

– Øst-Finnmark er spesielt i Norge. Det er vår grense mot Russland, sier Solhjell.

Han viste samtidig til befolkningsnedgangen i området.

– At vi har bosetting der, er en viktig del av norsk totalberedskap, sier han.

Solhjell mener derfor et godt strømnett og tilgang på norsk fornybar kraft er særlig viktig i Øst-Finnmark.

Solhjell pekte også på behovet for å styrke transmisjonsnettet østover.

– At vi trenger å bygge en ny, stor motorvei rett østover, det er veldig viktig. Det er et sikkerhetsmessig viktig spørsmål, sier han.

Les også: – Elektrifisering av oljeplattformer og kraft til datasentre må prioriteres ned

– Det funker ikke i vår verden

Problemet er tiden det tar å bygge de største kraftlinjene.

Ifølge Solhjell tar det i gjennomsnitt mellom 12 og 15 år å bygge transmisjonsnett i Norge.

– Det funker ikke i vår verden. Det betyr at det næringslivet trenger om noen få år, eller det klimaet trenger om noen få år, det tar vi 10–15 år. Og de verste prosjektene tar 20 år, sier han.

Han mener derfor regjeringens mål om å halvere utbyggingstiden for nett er nødvendig.

Samtidig beskriver han Finnmark som et spesielt krevende område å bygge ut, blant annet på grunn av konflikter knyttet til natur, reindrift og samiske interesser.

Solhjell sier at han under et besøk i Øst-Finnmark møtte et sterkt ønske om mer nett og kraft av hensyn til både næringsutvikling og sikkerhet.

– Jeg har ikke vært noe sted i Norge hvor det har vært så klart som i Øst-Finnmark: Vi trenger mer nett og kraft for næringsutvikling og sikkerhet nå, sier han.

Les kommentaren: Ap bare lurte oss

Regjeringen: Må bruke nettet bedre

Statssekretær Snorre E. Skjevrak (Ap) i Energidepartementet sa seg enig i behovet for å styrke kraftsystemet.

Regjeringen mener samtidig at mer kapasitet kan hentes ut av nettet før nye kraftlinjer står ferdige.

Skjevrak viste blant annet til temperaturoppgradering av eksisterende linjer. Ifølge ham ble kapasiteten i nettet økt med 1000 MW året før uten å bygge nytt nett.

– Vi må først bruke det nettet vi har, og så må vi bygge nytt der det er nødvendig, sa han.

Han understreket samtidig at mer nett både koster penger og innebærer naturinngrep.

nyheter

Regjeringen varsler kraftgrep: – Vi må få opp farten

– Den absolutt største risikoen

For Dalberg er det likevel ikke tilstrekkelig å satse på mer overføringskapasitet.

Han mener Troms og Finnmark må bli bedre i stand til å forsyne seg selv dersom forbindelsene til resten av kraftsystemet faller bort.

Samtidig trenger landsdelen kraft som er tilgjengelig når behovet er størst.

Dalberg pekte på at Troms og Finnmark har kraftoverskudd gjennom deler av sommeren, mens utfordringen er størst på kalde vinterdager. Han mener derfor det blant annet bør satses på oppgradering av magasinkraftverk kombinert med mer vindkraft.

Da deltakerne til slutt ble spurt om den største risikoen for Nord-Norge er at det bygges for mye eller for lite kraft, var Dalbergs svar klart:

– Det er absolutt den største risikoen at vi ikke bygger.