– Elektrifisering av oljeplattformer og kraft til datasentre må prioriteres ned

Nord-Norge står i en kraftkrise.

Konsernsjef Erling Dalberg i Troms Kraft beskriver situasjonen nord for Ofoten som særlig alvorlig.

– Vi har både en nettkrise, som vi har i hele landet, men vi har òg en kraftkrise, sa Dalberg under en debatt på Arendalsuka.

ABC Nyheter tar tempen på Nye Norge

Vi belyser de vesentlige utviklingstrekkene i samfunnet - hva som flytter oss fremover. Teknologi og vitenskap, klima og energi, arbeidsliv og oppvekst, migrasjon og urbanisering endrer hverdagen vår.

Situasjonen har et paradoks: Troms og Finnmark kan ha kraftoverskudd og svært lave strømpriser gjennom deler av året, samtidig som det mangler kraft når behovet er størst. De lave prisene har på sin side gjort det mindre lønnsomt å investere i ny produksjon.

Problemet blir særlig tydelig om vinteren.

– Det er en tirsdag i februar hvor utfordringa er størst, sa Dalberg.

Administrerende direktør Bård Vegar Solhjell i Fornybar Norge beskriver Finnmark som et område der behovet for mer kraft og nett er stort, samtidig som konfliktene rundt utbygging er særlig krevende.

Store naturverdier, reindrift og samiske interesser gjør spørsmålet om hvor nye kraftverk og kraftlinjer skal bygges mer betent enn mange andre steder i landet.

– Man sier det ikke høyt

Den akutte kraftsituasjonen har økt presset for å få bygget mer – og raskere.

Det bekymrer leder Truls Gulowsen i Naturvernforbundet.

ABC Nyheter møtte ham etter debatten på Arendalsuka. Gulowsen synes det er positivt at kraftbransjen snakker mer om naturhensyn, helhetlige løsninger og behovet for å bygge opp igjen tilliten etter tidligere konflikter om kraftutbygging.

Likevel var det noe annet han satt igjen med.

– Det føles likevel som et sterkt trykk fra en samlet maktblokk i det norske samfunnet. At nå må naturen vike. Man sier det ikke høyt, men det er det man føler ligger under, sier Gulowsen.

Han mener budskapet fra både myndigheter og kraftbransjen i stadig større grad er at det må bygges mye mer.

– Mellom linjene kommer det stadig fram at «vi må bygge masse, masse, masse mer». Og da må mellom linjene naturen vike, sier han.

De har bare lurt oss

– Det tar for lang tid

Bare dager før debatten presenterte regjeringen det den omtaler som de mest omfattende tiltakene for raskere utbygging av kraft og strømnett på mange år. Målet er å halvere tiden det tar å bygge nasjonalt og regionalt strømnett.

Regjeringen vil blant annet innføre en toårsfrist for NVEs konsesjonsbehandling av nettsaker, forenkle utredningskravene og redusere statlige myndigheters mulighet til å fremme innsigelser i nett- og vannkraftsaker.

Sametingets innsigelsesadgang skal bestå.

Også vindkraftregelverket skal endres. Regjeringen vil fjerne kravet om reguleringsplan, men samtidig lovfeste kommunenes rett til å si ja eller nei til vindkraft. Kommunene skal også få inntekter fra vindkraft allerede fra byggestart.

Regjeringen understreker at raskere prosesser ikke skal bety at hensynet til natur, miljø eller samiske rettigheter svekkes.

Statssekretær Snorre E. Skjevrak (Ap) i Energidepartementet mener dagens system bruker for lang tid og gjør det vanskelig å prioritere de beste prosjektene.

– Vi har over de siste 20–30 årene bygd opp et system som er uhåndterlig. Det er for mye krav, det tar for lang tid, sa han under debatten.

Han understreket samtidig at raskere behandling ikke betyr at alle prosjekter skal gjennom.

– Det er mange prosjekter som ikke skal skje. Det er mye vi skal si nei til, sa Skjevrak.

Alle vil gjøre noe – men løsningene er forskjellige

Det var bred enighet i panelet om at dagens situasjon ikke kan fortsette.

For regjeringen er strømnettet en sentral del av løsningen. Flaskehalser gjør at kraft som finnes ett sted i Nord-Norge, ikke nødvendigvis kan brukes der behovet oppstår.

– Det aller viktigste tiltaket er å bygge nett, sa Skjevrak.

Han viste samtidig til at eksisterende nett må utnyttes bedre.

Ifølge Skjevrak ble kapasiteten økt med rundt 1000 MW året før gjennom blant annet temperaturoppgraderinger, uten at det ble bygget nye kraftlinjer.

Solhjell mener også tempoet må kraftig opp. Han viste til at det i gjennomsnitt kan ta 12–15 år å bygge de største kraftlinjene.

– Det funker ikke i vår verden, sa han.

Dalberg mener på sin side at Nord-Norge ikke kan løse problemet bare ved å bygge nett og hente kraft langveisfra. Det må også bygges mer lokal produksjon.

Og det må være kraft som faktisk er tilgjengelig når behovet er størst.

Troms og Finnmark kan eksportere overskuddskraft om sommeren. På vinteren kan situasjonen være motsatt. Dalberg mener derfor eksisterende magasinkraftverk må oppgraderes, samtidig som det bygges mer vindkraft.

– Vi burde prioritere naturbruken til det formålet vi har mest bruk for, og det er magasinkraftverk, sa han.

Får Vermes til å se rødt

Vil prioritere hvem som får kraft

Gulowsen mener derimot at debatten ikke kan begrenses til hvordan Norge skal klare å bygge nok til å møte all etterspørsel.

Han etterlyser mer energisparing og mener kraften må prioriteres etter samfunnsnytte.

Under debatten trakk han fram elektrifiseringen av Melkøya og datasentre som eksempler på store og betalingsvillige kraftforbrukere.

– Vi har ikke et system for å prioritere de kraftformålene som er mest samfunnsnyttige i forhold til de som er mest betalingsvillige, sa han.

Etter debatten var han enda tydeligere.

– Alle var enige om at vi må prioritere både areal og kraftbruk bedre. Men vi brukte ingen tid på å snakke om hvordan det skulle gjøres, sier Gulowsen.

Selv mener han noen må havne lenger bak i køen.

– Elektrifisering av oljeplattformer og kraft til alle datasentre som vil ha, må prioriteres ned. Men det var ingen andre som turte å si det.

Solhjell vil ikke på samme måte peke ut bestemte næringer som bør prioriteres ned, men åpner for en diskusjon om sterkere styring av nettkøen og tydeligere prioriteringer.

Frykter naturen blir en sjekkboks

For Gulowsen er ikke spørsmålet om Nord-Norge trenger mer kraft. Han understreker at Naturvernforbundet heller ikke er prinsipielt mot vind- eller vannkraft.

– Vi er bare imot kraft på feil sted. Unødvendige inngrep på feil sted, sa han under debatten.

Bekymringen hans er hva som skjer når kraftkrisen, ønsket om raskere prosesser og et bredt politisk press for mer utbygging virker samtidig.

Han frykter at konklusjonen – at det skal bygges mye mer – i realiteten blir tatt først, mens naturhensyn og lokal tillit blir noe som håndteres etterpå.

– Jeg er redd for at det er det underliggende massive presset som får forrang. At de ser på dette med tillit og naturhensyn som noe som må sjekkes i prosessen, istedenfor at det er en grunnleggende forutsetning for virksomheten, sier Gulowsen.

Han mener nettopp alvorligheten i kraftsituasjonen gjør det enda viktigere å velge hvilke prosjekter som faktisk er nødvendige – og hvilke kraftbehov samfunnet skal prioritere.

Les også: Frp frykter kraftkrise – partitopp åpner for gasskraftverk i «hagen»