Kommunetopper øver på krigsutflytting: – Det er et alvorspreg over dette

–⁠ Vi har samlet ordførere og kommunedirektører for å gjennomgå scenarier som er relevant i forhold til kommune- og fylkestingvalget neste år og evnene til å forsvare demokratiet og ta vare på befolkningen i en krisesituasjon.

Det sier prosjektleder Terje Meyer ved Senter for motstandskraft i nord til ABC Nyheter. Øvelsen finner sted i Kirkenes i Sør-Varanger helt øst i Finnmark. 

– En del av øvelsen handler om hva som skjer dersom det blir krig og vi må flytte på befolkning i deler av Finnmark. Vi utfordrer kommunene på hvordan dette kan treffe dem og hvilke hensyn de må ta i en slik situasjon, sier Meyer.

Statssekretær Kristine Kallset (Ap) har ansvaret for å følge opp arbeidet med samfunnssikkerhet og beredskap i Justis- og beredskapsdepartementet. Hun er til stede i Kirkenes.

– Verden og sikkerhetssituasjonen vi står i er alvorlig. Vi ser at vi må planlegge for og tenke gjennom helt andre scenarier vi har vært heldige å ikke måtte fokusere på de siste tiårene. Da er det veldig viktig at de som har ansvaret lokalt er involvert i planverket fordi det er de som er tettest på folk dersom noe skulle skje.

Overfor ABC Nyheter understreker Kallset at krigsutflytting ikke er et sannsynlig scenario, men at det er viktig å ha planer på plass.

– Dette så vi under andre verdenskrig

Øvelsen er et samarbeidsprosjekt mellom KS, Forsvaret, Politiet, Statsforvalteren og Direktoratet for samfunnssikkerhet og beredskap ved Sivilforsvaret. Ordfører Tor Erik Labahå (Sp) i Finnmark-kommunen Vardø er blant deltakerne i øvelsen. 

– Den brutale virkeligheten er at folkestyre og lokaldemokrati gjerne er det første som ryker i en krigssituasjon ved at fienden innsetter folk de selv vil ha. Dette så vi under andre verdenskrig. Det er et alvorspreg over dette, sier Labahå til ABC Nyheter før øvelsen.

Klar beskjed til Norge: – Vi må ikke gå i fellen

nyheter

Han er klar på at det er viktig å trene på å opprettholde folkestyre, selv i en krisesituasjon.

– Demokratiet i Vardø er etablert, og vi er lovlig valgt som ordfører og bystyrerepresentanter. Men hva skjer dersom en kommune opphører å eksistere? Vi må øve på å stå samlet og opprettholde demokratiet, selv om vi blir flyttet utenfor kommunegrensen der vi har vårt lovlige, folkevalgte mandat. Dette er refleksjoner ordførere i Finnmark må gjøre seg.

Vardø kommune grenser til Båtsfjord, Vadsø, Sør-Varanger og Russland i sjøen mot sør og sørøst, og Barentshavet i nord og øst.

– Viktig at kommuneledelsen får løfte problemstillinger på ledelsesnivå

Terje Meyer ved Senter for motstandskraft i nord leder delen av øvelsen som handler om krigsutflytting. Han opplyser at det er Sivilforsvaret som har ansvar for en eventuell krigsutflytting, men at kommunene har ansvaret for befolkningen.

– Kommunene, Sivilforsvaret og andre etater må planlegge for dette i fellesskap og ha et tett samarbeid om hvordan det hele skal utføres i praksis. Denne øvelsen skal belyse hva dette innebærer for kommunene, og hvilke forventninger de kan ha til samarbeid og støtte fra andre etater, sier Meyer.

– Tidligere har vi involvert beredskapsmedarbeiderne i kommunene, men det er viktig at også kommuneledelsen får løfte problemstillinger på ledelsesnivå.

Den andre delen av øvelsen tar for seg mulige demokrati og utfordringer knyttet til kommune- og fylkestingsvalget neste høst.

– Dette er to veldig viktige tema. I tillegg til krigsutflytting handler det om påvirkning inn mot valg og hvordan vi beskytter demokratiet vårt mot utfordringene man kan stå overfor, sier statssekretær Kallset i Justis- og beredskapsdepartementet.

ABC Nyheter går i dybden på nasjonal sikkerhet

Dyptgående saker om forsvar, beredskap, cybertrusler og utviklingen i Norges nærområder

Børster støv av planer fra den kalde krigen

Vardø-ordfører Tor Erik Labahå forteller om en situasjon som minner om den kalde krigen. I flere tiår grenset Finnmark til Sovjetunionen i en tid hvor spenningen mellom stormaktene var på topp.

Som følge av Russlands angrepskrig i Ukraina er forholdet mellom Kreml og Europa og Nato igjen blitt et hensyn man må ta på både internasjonalt, nasjonalt og kommunalt nivå.

Les også: Flere tusen ukrainske soldater har fått norsk trening

– Vi har levd i dyp fred siden 1990-tallet. Nå begynner ting å spisse seg sikkerhet-og geopolitisk. Det vi egentlig gjør er å børste støv av planer og kunnskap fra 60- og 70-tallet. Samtidig fungerer det som en realitetsorientering for dagens politikere, sier Labahå.

Les også: – Akkurat nå gir dette Russland en fordel