Kjemper for retten til å lage fossilbiler

Bilprodusenter tar omkamp med EU, med mål om å få produsere flere bensin- og dieselbiler.

Mercedes Benz-topp Ola Källenius er en av maktpersonene som forsøker å bremse overgangen fra fossil- til elbiler.
Svein-Erik Hole Transition editor
Publisert Sist oppdatert

Fredag tar Europakommisjonens president Ursula von der Leyen imot toppene i bilindustrien for å diskutere oppfølging av de vedtatte 2035-målene. 

Gjeldende EU-regler sier i praksis dette: I årene 2030–2034 må nye personbiler som selges av hver produsent i snitt slippe ut rundt halvparten så mye CO₂ som i 2021. Fra 2035 skal nye biler avgi 0 gram CO₂ fra eksosrøret, noe som betyr slutten på bensin- og dieselbiler. Kravene gjelder bare nye biler – brukte fossilbiler kan fortsatt kjøpes og brukes.

Noen av bransjens giganter forsøker nå å reversere tidligere vedtak, for å få mulighet til å selge flere biler med fossilt drivstoff. 

Mercedes henger etter i utviklingen

EU har allerede myket opp ved at produsenter kan måles på treårs-gjennomsnitt i 2025–2027, i stedet for år-for-år.

En av forkjemperne for å myke opp reglene, er Mercedes. Ifølge generalsekretær Christina Bu i Norsk elbilforening er ikke det så rart:

Christina Bu i Norsk elbilforening advarer mot å endre 2035-målene.

– Mercedes er en av de få europeiske bilprodusentene som ikke klarer å levere på omstillingen. De produserer fortsatt en for høy andel fossilbiler, og må betale for det ved å kjøpe kreditter fra Volvo-Polestar, sier hun til ABC Nyheter.

Hvorfor er dette viktig?

Hva 2035-målet betyr: Fra 2035 skal nye personbiler i EU ha 0 gram CO₂ fra eksosrøret. I 2030–2034 skal hver produsents nybilflåte i snitt ligge 55 % under 2021-nivået. Dette gjelder kun nye registreringer; brukte fossilbiler kan fortsatt kjøpes og brukes.

Stort utslippskutt der det monner: Veitrafikk sto for rundt 21 % av EUs totale utslipp i 2022, og personbiler står for nær 60 % av veitrafikkens CO₂. Å kutte nye bilers utslipp til null er derfor et vesentlig grep i EUs klimaregnskap. 

Aktuelt nå: Fredag 12. september møter Ursula von der Leyen toppene i bilindustrien i Kommisjonens Strategic Dialogue. Samtidig pågår en åpen høring om oppfølgingen av bil-CO₂-reglene – frist 29. september 2025.

Frontene: Bilprodusentene (ACEA) ønsker mer fleksibilitet og «teknologinøytralitet»; elbil- og ladeaktører ber om å holde kursen mot 2035 uten nye unntak. Over 150 aktører ba nylig EU om ikke å utvanne målene.

Relevans for Norge: Reglene har EØS-relevans og påvirker modellutvalg og priser i det norske nybilmarkedet. 

Mercedes-sjef Ola Källenius advarte nylig i The Economist mot en «Havanna-effekt» ved for rask innstramming, altså at mange forbrukere som ikke er klare for elbil holder på gamle, mer forurensende biler lenger – slik cubanere har måttet holde liv i gamle biler i Havanna. Han tok til orde for at hybrider og «effektive forbrenningsmotorer» fortsatt må telle. 

Christina Bu i Norsk avviser premisset og peker på at norsk erfaring ikke gir grunn til frykt for at folk holder liv i gamle fossilbiler når el-alternativene er bedre og tilgjengelige. 

Kineserne tar over

«Strategic Dialogue on the Future of the European Automotive Industry» er navnet på toppmøtet i Brussel.

Et hovedspørsmål er hvilken innretning kommisjonen skal foreslå i den pågående revisjonen som har høringsfrist 29. september: Mer pragmatikk uten å røre 2035-målet, eller nye åpninger for hybrider/e-drivstoff utover dagens rammer. 

– Realiteten er at Kina nå kan levere elbiler som konkurrerer på pris med europeiske fossilbiler, og EU har derfor innført toll på kinesiske elbiler. Av ulike grunner mister de europeiske bilprodusentene fotfestet i markeder utenfor Europa. Bilindustrien har alltid vært global, og europeiske og amerikanske bilprodusenter vil neppe overleve om de bare skal lage biler for sitt eget marked. De må nå benytte anledningen EU har gitt dem til å bygge opp en konkurransedyktig elbilproduksjon.

Som ABC Nyheter skrev i går, passerte verdens elbilsalg 17 millioner i 2024, og Kina sto alene for over 11 millioner av disse . 

– Heldigvis ser vi nå at den sterke konkurransen presser europeiske bilprodusenter til å lage bedre elbiler og selge dem billigere.  Vi kan ikke la oss lede av direktører som vil sette utviklingen ytterligere tilbake, sier Bu.

Chris Heron, generalsekretær i E-Mobility Europe, ber EU holde fast ved 2035-målene og «sette markedet i stand» til å nå dem, særlig gjennom smartere etterspørselsinsentiver for elbiler. Han peker på at brå kutt i støtteordninger – som Tysklands i 2024 – og regulatorisk usikkerhet demper salget. Han kritiserer oppmykingen av 2025-regimet og advarer om at det kan redusere elbilsalget i 2025 betydelig; hans anslag er rundt 500 000 færre elbiler.

Foregangslandet Norge

Mens EU sliter, og giganter som Mercedes og BMW forsøker å holde utviklingen tilbake, er Norge svært nær å nå sitt mål om at alle nye biler solgt fra 2025 skal være utslippsfrie.

– I juli hadde vi en foreløpig rekord på 97,2 prosent, og september kan vi komme til å overgå det igjen. Vi er i praksis i mål for personbiler. Det som nå selges av fossilbiler er stort sett utgående modeller som står på lager. Toyota har for eksempel sluttet helt å selge nye fossibiler, sier Christina Bu.

På varebilfronten er det verre, med i underkant av 50 prosent elbiler, og innen tungtransporten hvor målet er 100 prosent el eller biogass innen 2030, ligger man foreløpig langt bak.

– Vi trenger ytterligere tiltak for å få fart på utviklingen, som nullutslippssoner i byer, og regler som premierer nullutslipp i offentlige anskaffelser, kommenterer Christina Bu.

elbil klima motor