KI-gigant til angrep mot inkludering og «regressive» kulturer

AI-selskapet Palantir har fått bred oppmerksomhet etter å ha publisert et 22 punkter langt manifest på X, hentet fra boka The Technological Republic av toppsjef Alex Karp og Palantirs kommunikasjonssjef Nicholas Zamiska. 

I innlegget skriver selskapet at Silicon Valley skylder USA en «moralsk gjeld», og at teknologieliten derfor har en plikt til å bidra til landets forsvar. 

Palantir argumenterer videre for at «hard power» i dette århundret vil bygges på programvare, og at spørsmålet ikke er om KI-våpen vil bli utviklet, men hvem som skal bygge dem og for hvilket formål. 

Selskapet hevder også at «atomalderen er i ferd med å ta slutt», og at en ny avskrekkingsæra bygget på kunstig intelligens er i ferd med å begynne. Innlegget har i skrivende stund over 21 millioner visninger. 

Les også: Finanstopper slår KI-alarm

Går til angrep på inkludering

Det er særlig de siste punktene i mini-manifestet som har skapt reaksjoner. Der skriver Palantir at enkelte kulturer har skapt «underverker», mens andre har vist seg å være «middelmådige, og verre, regressive og skadelige». 

Selskapet retter også et angrep mot det de beskriver som «et tomt og hult pluralismeideal», og spør: «Inkludering inn i hva?» 

Vekker oppsikt

TechCrunch peker på at Palantirs ideologiske profil har kommet under stadig sterkere granskning, blant annet på grunn av selskapets arbeid for amerikanske forsvars-, etterretnings- og immigrasjonsmyndigheter. 

Nettstedet siterer også Bellingcat-grunnlegger Eliot Higgins, som mener de 22 punktene ikke er løsrevet filosofi, men uttrykk for ideologien til et selskap hvis inntekter henger tett sammen med politikken det argumenterer for.

Les også: Ikonisk helikopter kan snart fly uten pilot

Kritikken mot AI-selskapet kommer også fra politisk hold i USA. Representantene Dan Goldman og Nydia Velázquez, sammen med senator Ron Wyden og en gruppe andre lovgivere, krevde i forrig uke svar ICE og DHS om Palantir-utviklede verktøy. 

I en pressemelding skriver de at teknologien brukes til å samle inn amerikaneres persondata og bidra til et «mass surveillance ecosystem». Lovgiverne stiller blant annet spørsmål ved hvordan Palantirs teknologi inngår i Trump-administrasjonens harde immigrasjonshåndheving.

Også omstridt i Europa

Kontroversene rundt Palantir er heller ikke begrenset til USA. The Guardian meldte nylig at Labour- og Liberaldemokratiske politikere i Storbritannia krever at Palantirs kontrakt med det britiske helsevesenet skrotes. 

Kritikken handler blant annet om selskapets arbeid for ICE, dets militære koblinger og spørsmålet om hvorvidt et så politisk omstridt selskap bør håndtere sensitive helsedata.

Også her i Norge har Palantir-avtaler vekket kritikk. Reaksjonene mot Tolletatens bruk av selskapets programvare har særlig handlet om at et det omstridte amerikanske teknologiselskapet brukes til å analysere varestrømmer inn og ut av Norge, og at løsningen siden 2025 har vært kjørt i en skytjeneste på amerikanskeide servere i Norden. 

Kritikerne har pekt på risikoen for utenlandsk innsyn i sensitive data, mens Tolletaten og finansminister Jens Stoltenberg har svart at etaten selv kontrollerer krypteringsnøklene, at Palantir ikke har direkte tilgang til opplysningene, og at utlevering til amerikanske myndigheter vurderes som lite sannsynlig.

– Elbilen kan bli et viktig beredskapsverktøy

nyheter