Kaleøya er verdens første til å forsvinne som følge av klimaendringer

– Noen av mine aller beste barndomsminner er fra Kale, øya som besteforeldrene mine bodde på, forteller Gladys Habu i en reportasje til BBC. For ti år siden var øya et 50.000 kvadratmeter stort stykke paradis. Nå er det som om den aldri eksisterte.

Flere tusen år med historie

Salomonøyene er en selvstyrende stat som består av seks store øyer og 900 små. De ligger i Stillehavet et stykke utenfor Australias nordøstkyst. Øygruppen har ifølge forskeres beregninger vært bebodd siden år 30.000 f.Kr. og huser i dag over 669.000 innbyggere.

Øystaten fikk sitt navn da den spanske sjøfarere Álvaro de Mendaña ankom området i 1568. Staten var i lengre tid under britisk styre og spilte en sentral rolle under andre verdenskrig.

Det var blant annet på salomonøya Guadalcanal at de allierte styrkers første angrep mot Japan fant sted. Morgenen 7. august 1942 ankom allierte styrker med den amerikanske marinen i bresjen øygruppa. De japanske styrkene, som hadde okkupert området de siste tre månedene, var sjanseløse mot de allierte og måtte overgi territoriet og flyplassen de hadde begynt å bygge til de amerikanske soldatene. Øystaten forble under britisk styre i 30 år etter krigen, før den omsider offisielt ble selvstyrende i 1978. De fortsatte likevel å være under dronning Elizabeth og den britiske kronen, noe de fremdeles er den dag i dag.

(Saken fortsetter under bildet)

– Skremmende

Kale er en av nasjonens mest lavtliggende øyer og er nå offisielt den første øya i verden til å bli slukt av havet som følge av klimaendringenes påvirkning på havnivået.

– Er dette alt som gjenstår? Det er skremmende, sier BBCs programleder som ble med Habu ut til Kale.

Det eneste som er over vann er de høyeste tretoppene på øya. Resten av øya ligger under Stillehavet, som et dystert Atlantis. For flere år siden måtte Habus besteforeldre flykte fra Kale og over på øya resten av familien bor på. Men nå trues også den av det stadig stigende havnivået. Flere innbyggere har måttet forlate hjemmene sine langs vannet og flytte lengre inn på land mens strendene og husene deres sakte men sikkert ble slukt av bølgene.

Beboerne på øygruppen, hvor deler av området er på listen over Verdens kultur- og naturarvsteder, føler på sinne over at et sted med så lave utslipp blir så ufortjent rammet av klimaendringer.

(Saken fortsetter under bildet)

«Trippelangrepet»

I tillegg til det stigende havnivået har enkelte av øyene i løpet av de siste ti årene tatt skade av industri som er blitt etablert i området. Det har gått spesielt hardt utover befolkningen på den lille øya Rennell, som har opplevd det de omtaler som «trippelangrepet». I løpet av et tiår har hogst og gruvedrift blitt etablert på øya og påvirket faunaen til det ugjenkjennelige.

– Dyr har rett og slett blitt sendt på flukt, og vi har ikke hørt fuglesang på flere år, sier Ajilon Nasiu, en av øyas 1500 innbyggere til The Guardian.

En skipsulykke ble den siste dråpen. Det var i februar 2019 at syklonen Oma raste inn over øystaten. Lasteskipet MV Solomon Trader , som befant seg ved Rennell, ble tatt av bølgene og gikk på grunn på Kongobainiu-revet. 300 tonn olje lekket ut i det vernede området. Skipet tilhørte gruveselskapet Bintan Mining Solomon Islands, som var i gang med å laste skipet da ulykken inntraff.

Oljen farget havet sort og all fiske ble øyeblikkelig stanset. Etterhvert ble også drikkevannet forurenset og befolkningen måtte nøye seg med å drikke regnvann. Ifølge The Guardian ble flere barn fraktet til sykehus med infeksjoner i hud og øyne.

Ifølge myndighetene på Rennell har øyas nye virksomheter kommet lite til nytte for innbyggerne.

– Huggingen og gruvedriften har skapt store problemer for beboerne og naturen på øya og situasjonen er rett og slett tragisk, sier embedsmann Tauti Agikimua Kauti til The Guardian.

Kaleøyas forsvinning er den siste katastrofen som har rammet stillehavsøyene.