Joe Bidens første år som president: – Han har ikke innfridd

Den 20. januar 2021 ble Joe Biden (79) innsatt som USAs 46. president, og har nå sittet nærmere ett år i presidentstolen.

Statsviter og forsker ved forskningsinstituttet NORCE, Hilmar Mjelde, mener Biden har skuffet i sitt første år.

– Han har ikke innfridd, og har i stor grad seg selv å takke for det. Han lovet normalitet, men krisene har fortsatt, og han la listen altfor høyt med sin enormt ambisiøse innenriksagenda, sier Mjelde til ABC Nyheter.

Han peker på to hovedproblemer:

– USA er et veldig desentralisert land som ingen president kan styre på egen hånd, og Biden mangler både støtte i Kongressen og i folket til sin ønskede velferdsstatsutbygging, forklarer Mjelde, som er ekspert på amerikansk politikk.

– Et dårligere år enn Trump

USA-ekspert og rådgiver i tankesmien Civita, Eirik Løkke, sier at Bidens første år har vært dårligere enn Biden selv hadde håpet.

– Han har slitt med å få agendaen sin gjennom Kongressen, særlig fordi de mest demokratiske senatorene Joe Manchin og Kyrsten Sinema har vært nølende til å støtte flere av de viktige lovforslagene som infrastruktur, velferd, valg. Han presses også av den demokratiske basen i form av vekt på identitetspolitikk og woke, eksempelvis debatten om kritisk raseteori. Dette er dypt upopulært blant velgerne, noe blant annet valgene i Virginia og New Jersey gjenspeilet, sier Løkke til ABC Nyheter.

Løkke legger til at Biden også sliter med inflasjon og økende priser.

Han mener det er vanskelig å sammenligne Biden med forgjengeren Donald Trump.

– Trumps presidentperiode var allerede fra starten en undergraving av det amerikanske demokratiet, gjennom å angripe sentrale institusjoner som pressen, politiske motstandere på en måte man knapt hadde sett i amerikansk politikk. Hvis vi ser utelukkende på oppslutning, så har Biden høyere oppslutning enn Trump, samtidig har Bidens oppslutning falt betydelig mer det første året enn tilfelle var med Trump. I så måte har Biden hatt et dårligere år enn Trump, sier Løkke.

– Pandemi-kommunikasjonen har vært inkonsekvent

Biden fikk blant annet pandemihåndtering rett i fanget. Mjelde mener Biden gjorde en god jobb med oppskaleringen av coronavaksineringen i USA.

– Men fordi vaksineringsgraden er for lav både i USA og verden, lykkes ikke Biden med å ta USA ut av pandemien, sier han.

– Hans pandemi-kommunikasjon har også vært inkonsekvent. I sommer erklærte han pandemiens slutt innen rekkevidde. Det ble hans «mission accomplished»-øyeblikk, slik Bush famøst erklærte seier i Irak-krigen i 2003, utdyper forskeren.

Løkke mener Biden har slitt mer og mer med coronahåndteringen.

– Det skyldes i stor grad forhold som ligger utenfor hans kontroll. Først og fremst at det er utbredt vaksinemotstand. Og at vaksiner tragisk nok er blitt politisert. Det gjenspeiles også i de ulike delstatene. Men pandemihåndteringen er ikke lenger en stor vinnersak for Biden, slik det var i valgkampen, sier Civita-rådgiveren.

Av de mer positive gjennomslagene, viser Mjelde til at Biden fikk gjennom en krisepakke og en infrastrukturpakke på høsten.

– Det ville normalt vært et meget godt år for enhver president, men Bidens første år blir målt på to ting: pandemien og økonomiens tilstand. Pandemien ligger fortsatt som en tåke over økonomien, sier han.

– Uttrekningen er en skamplett for Biden

Mjelde tror det Biden har levert har vært skuffende for mange. Det samme gjør Løkke.

– Biden har ikke har en personkult rundt seg, i motsetning til Trump og Obama. Dermed vurderer velgerne ham i større grad på resultatoppnåelse, sier Mjelde.

– Jeg tror mange er skuffet. På venstresiden hadde man håpet at han skulle fått vedtatt mer omfattende reformer knyttet til eksempelvis velferd og miljø. Mens man på sentrum-høyresiden hadde håpet at Biden skulle bidra til å dempe kulturkrigen og samle nasjonen mer. Dette har Biden slitt med, ikke alt skyldes hans person. Samtidig kan han ikke bare skylde på omstendighetene, analyserer Løkke.

I august trakk USA seg ut av Afghanistan etter 20 år med krig. Taliban overtok makten i landet, og Biden fikk sterk kritikk for håndteringen av uttrekkingen.

Etter uttrekkingen var støtten til Biden i fritt fall. For første gang siden han ble innsatt mente mer enn halvparten av USAs innbyggere at han gjorde en dårlig jobb.

50,3 prosent av amerikanere mente i september at presidenten for øyeblikket gjør en dårlig jobb, viste en sammenstilling av ni ulike målinger gjennomført av Real Clear Politics.

– Afghanistan-uttrekningen er en skamplett for Biden. Han trodde folket var med han, men det amerikanske folket liker ikke å tape kriger. Bidens problemer begynte med Afghanistan-fadesen, sier Hilmar Mjelde.

Eirik Løkke trekker også frem uttrekkingen som en stor ripe i lakken for Biden.

– Den største tabben til Biden er utvilsomt den katastrofale måten USA trakk seg ut av Afghanistan. Det har skadet USAs troverdighet. Og Bidens troverdighet. Selv om amerikanere flest var tilhengere av å avslutte det militære engasjementet i Afghanistan, var måten det skjedde på et dundrende nederlag for Biden, mener han.

Fakta om Joe Biden

* Joseph Robinette Biden Jr., født i Scranton i Pennsylvania 20. november 1942.

* Vokste opp i en katolsk middelklassefamilie, moren var av irsk opphav. Familien flyttet til Delaware da han var elleve år gammel.

* Hans første ektefelle og deres ett år gamle datter omkom i en bilulykke i 1972. Biden var alenefar for sønnene Beau og Hunter i fem år.

* Giftet seg i 1977 med Jill Jacobs, som han fire år senere fikk datteren Ashley sammen med.

* Ble valgt som senator for Demokratene fra Delaware i 1972, 29 år gammel.

* Ble gjenvalgt seks ganger, sist i 2008.

* Forsøkte å bli Demokratenes presidentkandidat i 1998 og 2008, men uten å lykkes.

* Visepresident under president Barack Obama fra 2009 til 2017.

* Ble Demokratenes kandidat til presidentvalget i 2020.

* Etter et valg med rekordhøy valgdeltakelse og svært jevne resultater i flere vippestater erklærte Biden seier lørdag 7. november.

* Ble kåret til årets person av nyhetsmagasinet Time sammen med påtroppende visepresident Kamala Harris.

Suksess med infrastrukturpakke

Både Mjelde og Løkke trekker frem infrastrukturpakken som Bidens største triumf i år. Pakken ble vedtatt av Kongressen i starten av november.

Pakken har en verdi på 1200 milliarder dollar, rundt 10.400 milliarder kroner, og er blant de mest kostbare i USAs historie.

Den omfatter blant annet reparasjon av veier og broer, utskifting av gamle vannrør, utbygging av ladestasjoner for elektriske kjøretøy og videre utbygging av landets bredbåndnettverk.

– Den var en bragd, sier Mjelde om infrastrukturpakken.