Israels nye ambassadør gir ingenting i palestinaspørsmålet - Israel er så mye mer

Det sier Israels ferske ambassadør Alon Roth, 57-åringen som kommer fra jobben som assisterende generaldirektør for strategiske spørsmål i israelsk UD.

Torsdag 25. oktober fikk han sine akkreditiver av Hans Majestet kong Harald på slottet. I etterkant var det mottakelse hos statsminister Erna Solberg.

I den godt bevoktede ambassaden representerer han et land som blir utsatt for hard kritikk for sin behandling av palestinerne.

Roths budskap er at nordmenn også bør se andre sider ved hans hjemland.

– Da er det antisemittisme

– Hvor går grensa mellom politisk kritikk av Israel og antisemittisme?

– Hør her, Israel er ikke redd for kritikk. Åpner du en israelsk avis eller nettsted, finner du veldig dype debatter der alle synspunkter finnes – på ethvert tema du kan tenke deg: Militære, politiske spørsmål, den israelsk-palestinske konflikten.

– Vi mener kritikk er en vital del av demokratiet, svarer Roth og fortsetter:

Men når kritikk kommer i form av forestillinger som for eksempel relaterer seg til karikaturer som viser israelske ledere som nazister – da er det ikke legitim kritikk. Smelter noen Israel sammen med nazisme, eller knytter tvil om selve eksistensen av Israel, da er det antisemittistisk.

– Overdimensjonert spørsmål

Men legitim kritikk bygd på å et ønske om forbedring, sier ambassadør Roth ja takk til.

– Har Israels politikk på Vestbredden og Jerusalem, med stadig økning av israelske bosettinger, rom for forbedring?

– Det er et overdimensjonert og forenklet fokus på spørsmålet om bosetting. Det er viktig, men bare en del av bildet. Det er viktig å forstå hvis man virkelig ønsker å fatte kompleksiteten i konflikten og fredsforhandlingene.

Bosettingsspørsmålet blir del av en framtidig fredsavtale hvis palestinerne er oppriktig forberedt på å nå en slik avtale.

En av hans forgjengere mente at spredning av israelske bosettere på palestinsk område er en menneskerett.

Etterlyser mer forståelse

Alon Roth understreker at Israel ikke bare er en énsaks-stat.

– Er dette det eneste Israel burde få omtale om? Er det ikke også noe godt å si om Israel som kan nyansere den komplekse situasjonen Israel står midt oppe i? spør han og lister opp:

Israel overholder menneskerettigheter, religionsfrihet, frihet for homofile og andre, i motsetning til andre deler av Midt-Østen.

– Den arabiske befolkningen er fornøyd med å være israelitter, sier Roth og konkluderer:

– Hadde noen snakket også om de gode sidene ved Israel, og vist en større forståelse for vår virkelighet, ville vi nok lyttet mer til negativ kritikk.

Venter på Trumps veiskille

– Hva skjer med tostatsløsningen? Er den nye innbyggerloven første skritt på veien mot en etnisk definert énstatsløsning?

– Huff, jeg fryser på ryggen når jeg hører begrepet «etnisk», innleder Roth.

– Vi står foran et veldig viktig veiskille nå. Vi venter på hva som kommer fra Washington. Vi må se hvilke ideer Trump-planen innebærer. Jeg tror den vil ha direkte innvirkning på forholdet mellom Israel og palestinerne.

Samtidig forteller han om hva som skjer i den arabiske verden utenfor Israel, som Gulfstatene, Nord-Afrika, Tsjad og andre.

– De kommer for å få et forhold til Israel. De forstå at hovedproblemet ikke er palestinaspørsmålet. De har ikke tid til å vente på en løsning som gjør at palestinerne føler spørsmålet er løst.

– De ser Israels utvikling i innovasjon, landbruksteknologi og IT. De vil ha samarbeid om dette i tillegg til sikkerhet og terrorisme.

Nekter for nye bosettinger

Ifølge Alon Roth er det ikke palestinerne som er problemet i Midt-Østen. Det er Iran, og det er terrorisme.

– Men Vestbredden og Jerusalem blir stadig mer overtatt av Israel.

– Jeg tror ikke det blir flere og flere bosettinger på palestinske områder. Vis meg hvor de er! Vi opplever ofte forvirring om bygging innenfor etablerte kontra nye bosettinger.

I juli varslet daværende forsvarsminister Avigdor Lieberman bygging av stadig flere israelske boliger i palestinske områder som reaksjon på knivangrep.

– Trenger seriøs motpart

– Bosettinger var aldri et problem da den andre siden ville ha fred. Det vi trenger, er en seriøs motpart. Se bare på de manglende evnene PLO og Hamas har til å bli internt enige. Vi kommer ikke til å vente til de beslutter hva de vil oppnå. Med Egypt og Jordan kom vi til fredsavtaler fordi de hadde seriøse ledere som ga sikkerhet til Israel og fred til deler av regionen. Palestinerne er dessverre ikke der.

Les også: – Abbas representerer ikke sin egen kone engang

– Hebron er ikke presserende

Den israelske avisa Haaretz avslørte nylig innholdet i en rapport fra det internasjonale observatørkorpset TIPH, der mange nordmenn deltar, om israelske bosetteres og styrkers trakassering av den palestinske marjoritetsbefolkningen i Hebron.

– Hva sier du til det?

– Situasjonen i Hebron er spesielt intens. Jeg har ikke sett rapporten så jeg kan ikke kommentere den. Men er dette et presserende problem i Midt-Østen? Igjen er dette del av en framtidig fredsavtale. Se hva som skjer i regionen, med krigen i Syria, og Hizbollah i Sør-Libanon og Hamas i Gaza som graver tunneler inn i Israel for å angripe israelske sivile. Hiszbollah har 150.000 missiler som de har fått av Iran, rettet mot Israel. Det er flere missiler enn Europas militære styrker.

– Dette er sakene som kan bringe Midt-Østen i virkelig tøffe kriser.

1. prioritet: Holde Iran ute av Syria

– 19. desember kunngjorde Det hvite hus overraskende at USA vil trekke seg ut av Syria. Hva mener du, som kommer rett fra den strategiske ledelsen i israelsk UD, skjer da?

– Det må vi se. Jeg har ennå ikke sett erklæringen og vet ikke når og i hvilken grad de vil trekke seg ut.

– Men hvis de gjør det?

– For Israel er det viktige at vi må forsvare oss mot etablering av Iran i Syria. Iranerne prøver å bygge en veldig sterk militær tilstedeværelse i Syria, samtidig som de jevnlig sender ut erklæringer om åutrydde staten Israel, framholder Roth.

– Har ikke Russland garantert å holde iranerne i Syria unna Israel?

– I dag er det ikke lenger viktig hvor mange kilometer du er fra grensa. Iranerne er der og de vil prøve å angripe Israel, som de gjorde i et droneangrep på israelsk territorium for få måneder siden. Vi vil ikke akseptere iranere i Syria i framtida. Husk at de ikke bare er der. De gir også masse våpen til Hizbollah i Libanon. Og de lagrer mye av sine våpen i bunkre under sivile hjem. De bruker folk som menneskelige skjold – akkurat som i Gaza.

– Levende demokrati i problematisk region

– Hva betyr installasjonen av russisk antiluftskyts som har skjedd, for Israels bombing i Syria?

Roth innleder med å understreke at Israel har gode forbindelser med russerne om Syria.

– Vi vil uansett gjøre alt vi trenger å gjøre for å forsvare oss selv. Spørsmålet er ikke forholdet Russland-Israel. Det store internasjonale spørsmålet er hvordan det kan være at Iran etablerer seg i Syria, og at Iran forsyner Hizbollah og Hamas med våpen som destabiliserer regionen videre.

– Disse aktørene har ingen respekt for menneskerettigheter. I Israel finner du et levende demokrati med gode forhold for minoriteter – i en region omgitt av veldig problematiske forhold.

– I Israel har du et fritt liv, god økonomi og god innovasjon, sier ambassadøren.

Enormt potensial for Norge og Israel

Når det gjelder forholdet mellom Norge og Israel tror Alon Roth det er store muligheter for samarbeid om innovasjon i medisinsk, grønn og andre teknologier. – Dette er forholdene vi burde samarbeide om – i tillegg til kritikk, som er en god ting.

– Hva anser du som dine viktigste oppgaver her?

– Jeg mener Israel og Norge har et enormt potensial for samarbeid til beste for begge land. Jeg ble imponert over å se unge entreprenører i Oslo Innovation Week, som hopper uti det med samme ånd som unge i Israel. Å koble unge entreprenører i Israel og Norge vil skape utrolige resultater for begge land, svarer Israels nye sendebud.

– Dere er veldig sterke i noen teknologier, fiskeri, shipping, vi i helse- og mange andre sektorer. Jeg akter å legge masse energi i å eksponere israelske innovatører og la israelerne få vite hva som finnes her, sier Alon Roth og legger til:

Så vil jeg selvfølgelig håndtere spørsmål om den palestinske konflikten og antisemittisme.