Israel hevder Iran-missil kan ramme Europa og Norge

I et innlegg på X slår det israelske militæret (IDF) full alarm om iransk utvikling av et missil med lang rekkevidde. Et tilhørende kart viser hvordan det påståtte missilet skal kunne nå mål dypt inne i Europa, inkludert Norge.

Rekkevidden skal ifølge IDF være på 4000 kilometer. Israel hevder at utviklingen av missilet ble oppdaget under tolvdagerskrigen i fjor sommer, og at Iran har brukt et missil av typen i den pågående krigen mot USA og Israel.

Norsk ordfører med klar beskjed

nyheter

«Vi har sagt det lenge: Det iranske terroristregimet utgjør en global trussel, nå med raketter som kan nå London, Paris eller Berlin. Det iranske terrorregimet har gjennomført angrep mot tolv land i regionen og er i ferd med å utvikle en kapasitet som utgjør en langt større trussel», heter det i X-innlegget fra IDF.

Forrige fredag opplyste kilder til storavisen Wall Street Journal at Iran hadde avfyrt to mellomdistanseraketter mot øya Diego Garcia i Indiahavet, der USA og Storbritannia har en felles militærbase.

Ingen av rakettene traff basen. Én kom aldri fram, mens den andre ble skutt ned av et amerikansk krigsskip, ifølge WSJs kilder. Diego Garcia ligger rundt 4000 kilometer unna Iran.

– Disse rakettene er ikke ment å treffe Israel. Deres rekkevidde når europeiske hovedsteder, sa Israels forsvarssjef Eyal Zamir om det påståtte angrepet, ifølge NTB.

Les også: – Donald Trump tar en enorm politisk risiko

Da kan Iran å true Europa

ABC Nyheter har tatt kontakt med sjefsforsker Halvor Kippe ved Forsvarets forskningsinstitutt (FFI) for å lære mer om Irans missilkapasiteter. Han gir oss en teknisk gjennomgang med et historisk innslag.

I 2017 utstedte Irans daværende leder, nylig avdøde ayatollah Ali Khamenei, en fatwa som forbød Iran å utvikle missiler med rekkevidder på over 2000 kilometer. Khamenei utstedte også en fatwa mot atomvåpen, også kjent som kjernevåpen.

– Historisk sett er så langtrekkende missiler forbeholdt kjernevåpen, så fatwaen må sees i sammenheng med å unngå å øke mistankene om landets atomambisjoner. Det er ikke kjent for meg at Khameneis sønn, som nå er leder, har opphevet sin fars fatwa, sier Kippe.

Ifølge FFI-forskeren har Iran en rekke mellomdistansemissiler, som med visse modifikasjoner kan gå lengre enn 2000 kilometer.

– Spesielt gjelder det missilene i familien Khorramshahr. Disse er basert på teknologi importert fra Nord-Korea, men som opprinnelig stammer fra det sovjetiske, ubåtmissilet SS-N-6 Serb fra 1960-tallet. 

Ifølge Kippe har Iran begrenset dette missilet til en rekkevidde på rett under 2000 kilometer med det han omtaler som uvanlig tung nyttelast.

– Den ene varianten rapporteres å ha hele 1,8 tonn høyeksplosiver. Kun ved å redusere denne nyttelasten til et sted mellom 500 og 750 kilo, vil Iran kunne utvide rekkevidden til disse missilene betraktelig på relativt kort sikt, og kanskje true store deler av Europa om de ønsker. Dersom det stemmer at de har angrepet Diego Garcia med ballistiske missiler, er disse missilene sterke kandidater.

Dersom Iran faktisk har angrepet Diego Garcia, påpeker Kippe at landet har gjort modifikasjoner og oppnådd rekkevidder det ikke tidligere har demonstrert.

Les også: Forsvarsdepartementet holder kortene tett til brystet

Kan dra fordel av romprogram

Sjefsforsker Kippe sier at Iran har hatt et sivilt romprogram og et romprogram drevet av Revolusjonsgarden (IRGC). Han minner om at kunnskap og teknologi fra romfartssektoren kan overføres til militær bruk.

– Romprogrammet har gitt opphav til bæreraketter, som kan sende små satellitter i bane, og som kan gi overføringsverdi den dagen Iran ønsker å utvikle missiler med svært lange rekkevidder, til og med interkontinentale som kan reise over 5500 kilometer, sier Kippe.

– Er det realistisk at Iran kan angripe på disse avstandene rent teknisk?

– Iran har demonstrert at enkelte av deres ballistiske missiler med kortere rekkevidde – inntil rundt 500 kilometer – er svært presise. Angrep mot mål i Irak og Syria har rammet enkeltbygninger på baser. Derimot er bildet et helt annet når det gjelder ballistiske missiler med rekkevidder til å nå Israel og andre mål rundt 1000 kilometer og mer. 

Kippe sier at USA og Israel har missilforsvarssystemer som har evnen til å avskjære missiler med slike rekkevidder.

– Men ikke med hundre prosent pålitlighet. Om Iran kun kan angripe med noen få slike missiler, vil nok de fleste bli avskåret, men missilforsvarssystemer har et metningspunkt. De kan bare følge og ramme et begrenset antall mål samtidig.

– Det hadde vært et stort steg

«Warthog» angrep i Hormuzstredet

nyheter

Meldingen om det påståtte angrepet mot den britisk-amerikanske basen på Diego Garcia i Indiahavet kom kort tid etter at Storbritannia kunngjorde at USA kan bruke britiske basen til såkalte «defensive angrep» mot iranske militæranlegg som brukes til angrep i Hormuzstredet.

Det samme gjelder en flybase i Fairford sørvest i England.

Overfor svenske Aftonbladet påpeker sikkerhetspolitikkeksperten Jan Hallenberg ved Utrikespolitiska institutet det finnes amerikanske baser i Romania og Bulgaria hvor USA blant annet har tankfly. Han tror imidlertid ikke Iran vil angripe basene

– Det hadde vært et stort steg å slå til mot Europa.

Europa-trøbbel for Trump 

Siden USA og Israel gikk til angrep på Iran 28. februar, har krigen rammet mange av landene i Midtøsten i form av missilangrep. Det strategisk viktige Hormuzstredet har blitt en verkebyll for den amerikanske presidenten.

Krigshandlinger i området og iranske forsøkt på å stenge stredet har sendt oljeprisene opp. Donald Trump har sett til Europa for hjelp. Europeerne har imidlertid gitt uttrykk for at de ikke vil ikke ta del i krigen.

Rett før helgen kalte Trump sine Nato-allierte for feiginger siden de ikke vil være med på krigen mot Iran. 

Eskil Grendahl Sivertsen er spesialrådgiver ved FFI: Han har spesialisert seg på kognitiv krigføring og påvirkningsoperasjoner. Overfor ABC Nyheter sier han at X-innlegget fra IDF kan være rettet mot europeere med påvirkning som hensikt.

– Det er rimelig å anta at hensikten er å påvirke hvordan europeiske land oppfatter trusselen og at effekten de ønsker å skape er å få støtte eller i hvert fall redusere motvilligheten fra europeiske land, sier Sivertsen.

Les også: Slagmarken endrer seg: – Dette kan føre til større tap