Israel har tatt kontroll over 1.000 kvadratkilometer: – Vi drar ikke

Israel har tatt kontroll over rundt 1.000 kvadratkilometer nytt territorium siden Hamas-angrepet 7. oktober 2023, ifølge beregninger fra Financial Times. 

Det tilsvarer om lag fem prosent av Israels grenser fra 1949.

Områdene fordeler seg på tre fronter: 576 kvadratkilometer i Sør-Libanon, 233 kvadratkilometer i Syria og 206 kvadratkilometer på Gazastripen. I Gaza går skillet langs den såkalte «gule linjen», som markerer områder under israelsk militær kontroll. 

Ifølge FT er Gazas rundt to millioner innbyggere nå presset sammen på om lag 40 prosent av territoriet de hadde før krigen.

Les også: Hele bosetterbevegelsen må sanksjoneres og straffes

Kaller det «sikkerhetssoner»

Statsminister Benjamin Netanyahu omtaler strategien som et svar på trusselen fra Hamas, Hizbollah og andre Iran-støttede grupper. Målet, ifølge Israel, er å hindre nye angrep mot israelske grenseområder.

– De ville omringe oss med en ring av ild. Vi skapte en ring av sikkerhet, sa Netanyahu forrige måned.

Sist måned ga Netanyahu offentlig uttrykk for at israelske styrker blir stående i Libanon også etter våpenhvilen trådde i kraft:

– Vi drar ikke, skal den israelske statsministeren ha sagt.

I Sør-Libanon har israelske styrker rykket flere kilometer inn i landet. Israelske myndigheter omtaler området som en «sikkerhetssone» som skal presse Hizbollah bort fra grensen. 

Samtidig er Israels fortsatte tilstedeværelse i Sør-Libanon omstridt fordi FNs sikkerhetsråds resolusjon 1701, som fortsatt danner rammen for UNIFILs mandat, forutsetter israelsk tilbaketrekking og libanesisk statlig kontroll sør i landet.

Giftig støv og sykdom på Gaza: «En enestående krise»

nyheter

FN advarer 

FNs nødhjelpskontor OCHA skriver at det israelske militæret fortsatt er utplassert i over halvparten av Gazastripen, og at tilgang til sykehus, jordbruksland, infrastruktur og nødhjelpsfasiliteter er sterkt begrenset eller forbudt i deler av sonen.

FNs menneskerettighetskontor har tidligere advart om at omfanget av evakueringsordrer og ødeleggelsene i Gaza skaper bekymring for at Israel ønsker å fjerne sivile permanent fra områder som skal inngå i en buffersone. 

Israel avviser at tiltakene handler om anneksjon, og hevder de er nødvendige av sikkerhetshensyn.

Les også: Anklager Israel for målrettet drap på journalist

Frykt for varig okkupasjon

Også i Syria har israelske styrker etablert posisjoner etter Assad-regimets fall, blant annet nær Golanhøydene. FN har tidligere slått fast at israelsk militær aktivitet i separasjonssonen kan være i strid med våpenhvileavtalen fra 1974.

Israelske myndigheter gir ulike signaler om hvor lenge styrkene skal bli. Netanyahu har sagt at Israel «ikke drar» fra enkelte områder, mens israelske diplomater ifølge FT avviser territorielle ambisjoner i Libanon.

En libanesisk tjenesteperson sier til FT at Israel fortsetter å presse seg inn på libanesisk land:

– De vil bli på ubestemt tid og behandle Sør-Libanon som sin egen bakgård.

Likevel skaper uttalelser fra ytterliggående regjeringsmedlemmer uro.

Finansminister Bezalel Smotrich og deler av bosetterbevegelsen har tatt til orde for israelsk tilstedeværelse og bosettinger i Gaza. For nabolandene vekker det minner om Vestbredden, der midlertidig militær kontroll etter 1967 gradvis ble fulgt av omfattende bosettingsutbygging.

– Det Israel gjør på Vestbredden i dag, ville vi for 20 år siden sett på som en ekstrem minoritetsposisjon. Det viser hvilken vei dette samfunnet går, sier en arabisk diplomat til FT.