Ine Eriksen Søreide: – Dette tjener både våre og USAs interesser

Europa kunne puste lettet ut da USAs president Donald Trump fra talerstolen i Davos lovet å ikke bruke makt for å ta Grønland. Til tross for at spenningen avtok, er det ingen tvil om at det transatlantiske forholdet har fått en solid ripe i lakken, og som utenriksminister Espen Barth Eide (Ap) påpekte under Norsk utenrikspolitisk konferanse tirsdag denne uken:

– Vi vet ikke hva det endelige utfallet er.

Ine Eriksen Søreide blir etter alt å dømme ny Høyre-leder når partiet samles til landsmøte i midten av februar. Når hun møter ABC Nyheter er hun klar på at Norge må pleie både sine egne og interessene kongeriket har til felles med Donald Trumps USA i tiden framover.

– Jeg mener vi har klart å opprettholde et fornuftig forhold til USA, både i forrige og inneværende Trump-periode. Men den nåværende presidentperioden er annerledes. Vi ser en annen beslutningsstruktur og delvis en annen politikk. Det gjør at vi må være tydelige på hva som er våre interesser, og hvilke interesser vi har til felles, sier Søreide til ABC Nyheter.

Nordområdene: – Dette tjener både våre og amerikanernes interesser

Den tidligere forsvars- og utenriksministeren påpeker at det sikkerhetspolitiske samarbeidet i nord er en av de viktige felles interessene som forener Norge og USA.

– Erfaringene våre tilsier at dette samarbeidet fortsatt går veldig bra. Det tjener både våre og USAs interesser. Det er ingen endring, og om det så skulle være det, er det i en retning som styrker samarbeidet, sier Søreide.

Russlands krig i Ukraina og landets aggressive innstilling til Nato har gjort nordområdene mer aktuelt enn på lenge. Sammen med USA og andre allierte jobber Norge med å kontrollere farvannet som Russlands atomubåter må seile gjennom for å nå Atlanterhavet fra sine baser på Kolahalvøya, som grenser til Finnmark.

Ubåtene kan utgjøre en trussel mot strategiske områder i Europa og på østkysten av USA, opplyste Forsvarets operative hovedkvarter (FOH) til ABC Nyheter tidligere i januar. FOH kunne da fortelle om et svært godt samarbeid med både USA og andre allierte.

«Kunnskapsbasert» EU-debatt: – Denne må vi ta

Forrige helg tok den påtroppende Høyre-lederen til orde for en ny EU-debatt i Norge.

– Hvor viktig er det at Norge blir medlem av EU i lys av det som har skjedd mellom USA og Europa de siste ukene?

– Jeg har hatt dette standpunktet i over 30 år. Jeg mener at med all uroen og hvordan vi må ivareta norske interesser, vil vi være best tjent med fullt EU-medlemskap, sier Søreide.

Les også: – Vi var nær en dyp transatlantisk krise

Hun mener Norge må ha en «grunnleggende, fordomsfri og kunnskapsbasert» debatt i møte med EU-spørsmålet. 

– Vi har ikke diskutert dette i helhet på over 30 år. Denne debatten må vi ta, for uansett om vi liker det eller ikke, endrer rammebetingelsene rundt Norge seg. Det å ta vare på norske interesser ser veldig annerledes ut i dag enn det gjorde for fem år siden, sier Søreide.

– Vi er nødt til å begynne et sted

– Flere målinger siste år tyder jo på at nei er det største i Norge når det gjelder EU. Hva skal til for at dette snur?

Massakren har fått russerne til å improvisere

nyheter

– Jeg tror det er viktig å løfte debatten og at dette ikke bare skjer fra politisk hold, men at det er flere samfunnsaktører som bærer debatten. Jeg mener vi må legge fram et kunnskapsgrunnlag som gjør at vi kan diskutere på bakgrunn av et felles grunnlag, slik at man kan gjøre seg opp en mening om man er for eller imot et norsk EU-medlemskap, svarer Søreide.

Norge har stemt om EU to ganger i folkeavstemninger. Den første var i 1972 og den andre i 1994. Flertallet stemte nei til medlemskap begge gangene.

– Bevegelsene vil nok være ganske små inntil man får en debatt hvor man går skikkelig inn i det. Det er ikke så rart når vi ikke har diskutert dette ordentlig på mange år. Jeg sier ikke at det er gjort i en håndvending, eller at det betyr at det blir en folkeavstemning veldig snart, men vi er nødt til å begynne et sted. Mens vi diskuterer om vi skal diskutere EU, blir rammebetingelsene rundt norske interesser vanskeligere.