Havstrømmene kan være mer robuste enn fryktet: – Godt nytt for Norge

Havstrømmene i Atlanterhavet kan være i stand til å hente seg inn igjen, selv etter en dramatisk svekkelse. Det viser en ny dansk studie som utfordrer frykten for at endringene kan bli irreversible.

– Dette er godt nytt for Norge og klimasystemet generelt i lys av at et irreversibelt vippepunkt innebærer at en endring ikke kan reverseres når den først har skjedd. Studien tyder på at utviklingen ikke nødvendigvis er så endelig og at selv om vi passerer en kritisk grense, kan det fortsatt være mulig å snu utviklingen.

Det sier forskningsleder Marius Årthun ved Bjerknessenteret for klimaforskning i Norge til ABC Nyheter. Havstrømmene er kjent som AMOC.

– Tidligere studier viser at vi forventer en svekket AMOC som følge av global oppvarming. Denne studien viser at hvis man reduserer klimagassutslipp og graden av oppvarming kan AMOC styrke seg igjen etter en svekkelse. Det betyr imidlertid ikke at vi ikke skal være bekymret.

Avgjørende for Norge

Det er forskere fra Danmarks Meteorologiske Institut (DMI) som står bak studien. I studien har forskerne simulert global oppvarming på opptil ti grader. Selv ved så høye temperaturer fant forskerne ikke tegn til et irreversibelt vippepunkt i klimamodellen de har benyttet.

Havstrømmene spiller en avgjørende rolle for klimaet i Norge og resten av Nord-Europa. Havsirkulasjonen transporterer enorme mengder varme fra tropene mot Nord-Atlanteren og bidrar til at Norge har et langt mildere klima enn breddegraden skulle tilsi.

Global oppvarming og økt tilførsel av ferskvann fra den smeltende Grønlandsisen kan imidlertid svekke havsirkulasjonen.

Den danske studien bygger på én enkelt klimamodell. Resultatet skal undersøke resultatene videre gjennom et europeisk forskningsprosjekt der flere klimamodeller tas i bruk.

Ulike studier viser forskjellige konsekvenser

Selv om havstrømsystemet kan hente seg inn igjen, understreker de danske forskerne at en kraftig svekkelse fortsatt kan få alvorlige konsekvenser.

Tidligere har både forskere og medier advart om at en svekkelse av AMOC, og i verste fall en full kollaps, kan føre til et dramatisk temperaturfall i Nord-Europa.

– Blir det 40 til 50 minusgrader i Oslo i fremtiden?

– Ulike studier viser ulike konsekvenser. Enkelte studier viser at en sterk AMOC-svekkelse kan føre til en absolutt nedkjøling. De fleste studier og rapporter viser at vi i første omgang forventer en oppvarming fram mot år 2100 med økt nedbør som kan føre til mer ekstremvær, sier Årthun.

Han understreker at klimasystemet er svært komplekst, og at en rekke faktorer påvirker hvordan det utvikler seg. Ifølge DMI er ikke hovedbekymringen nødvendigvis at Nordvest-Europa vil fryse til, men at klimaet kan bli forstyrret på andre måter.

– En ting er at vi er veldig sikre på at det kommer en svekkelse av AMOC og at en slik svekkelse vil føre til mindre transport av varme i havet mot nord. Hva de konkrete konsekvensene av dette er, er vanskelig å spå fordi det skjer så mye annet i klimasystemet parallelt, sier Årthun.

Store vannmengder kan bryte ut i Norge

nyheter

Ingen hvilepute

Forskerne bak den danske studien er klare på at det fortsatt haster med å redusere klimagassutslippene. Selv om havstrømmene i Atlanterhavet skulle klare å hente seg inn igjen, kan smeltingen av Grønlandsisen få irreversible konsekvenser.

Ifølge studien kan selv en midlertidig global oppvarming på 1,5 grader føre til rundt 20 centimeter havnivåstigning på lang sikt som følge av issmelting på Grønland.

ABC Nyheter tar tempen på Nye Norge

Vi belyser de vesentlige utviklingstrekkene i samfunnet - hva som flytter oss fremover. Teknologi og vitenskap, klima og energi, arbeidsliv og oppvekst, migrasjon og urbanisering endrer hverdagen vår.

Dersom temperaturen stiger med seks grader før den synker igjen, kan bidraget til havnivåstigningen bli rundt 3,5 meter.

Beregningene viser at Grønlandsisen fortsetter å miste masse selv etter at den globale temperaturen har stabilisert seg. Selv om temperaturen senere synker, kommer ikke nødvendigvis den tapte isen tilbake.

Les også: Nytt funn om «dommedagsbreen»