Nytt funn om «dommedagsbreen»: – Kan skje raskere enn tidligere anslått

Breen, som ofte omtales som «dommedagsbreen», kan alene bidra til en global havnivåstigning på opptil tre centimeter. Det skriver CNN.

– Hvis Thwaitesbreen skulle kollapse helt, har estimater vist at den kan bidra til en havnivåstigning på hele 65 centimeter, sier Liss Marie Andreassen til ABC Nyheter. Hun er breforsker ved Norges vassdrags- og energidirektorat (NVE).

Hun understreker at det vil ta tid før breen eventuelt forsvinner.

– Denne modelleringsstudien viser at det kan skje raskere enn tidligere anslått, sier Andreassen.

Har oppdaget en viktig prosess

Thwaitesbreen er rundt 120 kilometer bred og ligger, ifølge CNN, på et av de mest utilgjengelige stedene på jorden. Breen har fått mye oppmerksomhet i internasjonal forskning de siste årene, blant annet fordi utviklingen kan få betydning for havnivåstigning i framtiden.

I den nye studien har forskerne brukt en modell som tar høyde for hvordan tidevannet påvirker smeltingen under breen. Tidevannet løfter isen som medfører at havvann kan trenge inn under den. Dette øker smeltingen nedenfra.

Prosessen har vært kjent gjennom satellittobservasjoner, men har ikke tidligere vært inkludert på samme måte i isdynamiske modeller.

– Å inkludere denne prosessen forbedret samsvaret med historiske observasjoner, og man antar derfor at dette også gjelder for framtiden, med konsekvens at smeltingen kan bli større enn tidligere antatt, forklarer Geir Moholdt, glasiolog ved Norsk Polarinstitutt til ABC Nyheter.

Den nye modellen gir dermed forskerne et annet bilde av hvordan breen kan utvikle seg framover.

Studien peker også på at det er 60 prosent sannsynlighet for at breen mister festet sitt til en undersjøisk fjellrygg, Mouginot Ridge, innen utgangen av århundret. Det kan gjøre at breen trekker seg raskere tilbake, skriver CNN.

Store vannmengder kan bryte ut

nyheter

– Vi forstår ikke prosessene fullt ut

Selv om det nye anslaget er høyere enn tidligere beregnet, er det viktig å sette funnet i perspektiv, mener Moholdt.

– Det er snakk om tre centimeter fram til år 2100, dvs. i snitt 0,4 millimeter i året, cirka ti prosent av dagens rate for havnivåstigning, sier Moholdt.

Han påpeker at det ikke skyldes Thwaitesbreen alene, men at det er summen av bidragene fra smeltende is og andre prosesser som gjør havnivåstigning til et globalt problem.

Det er fortsatt betydelig usikkerhet knyttet til hva som skjer under breen.

– Vi mangler direkte observasjoner fra under breen der denne smeltingen skjer, så vi forstår ikke prosessene fullt ut, sier Moholdt.

Han understreker at funnene ligger innenfor tidligere usikkerhetsestimater. Det gjenstår også å undersøke om de samme prosessene har tilsvarende betydning andre steder i Antarktis.

Kan ramme norske kystområder

Selv om Thwaitesbreen ligger langt fra Norge, kan smeltingen bidra til høyere havnivå også her til lands.

Hvor store konsekvensene blir avhenger blant annet av hvor mye havet stiger.

– Når havnivået stiger, vil oversvømmelser fra hav nå høyere opp og lengre inn på land. Vi vil oftere få høyere vannstandsnivåer i framtiden, sier Andreassen.

Rapporten «Klima i Norge 2025» antyder en relativ havnivåstigning i Norge på rundt 36 centimeter fram mot 2100 i et scenario med høye utslipp.

Ifølge Andreassen er havnivåstigningen allerede større enn landhevingen mange steder i Norge.

Det gjør at planlegging av infrastruktur må ta høyde for framtidig havnivå, i kombinasjon med springflo og stormer.

Øystater er særlig utsatt

Konsekvensene av stigende havnivå vil være størst i lavtliggende områder der små høydeforskjeller gjør at selv en begrenset stigning kan føre til oversvømmelser.

– Lavtliggende øystater med små høydeforskjeller vil være mest utsatt, sier Andreassen.

Hun peker på at store landområder kan bli permanent oversvømt eller rammes av hyppigere flommer. Havnivåstigning kan også føre til kysterosjon og problemer med tilgangen på ferskvann. 

Moholdt mener også at flate øyer vil være mest utsatt.

– Det gjelder spesielt i Asia der det er mye folk og infrastruktur ved rett ved havet og begrensede ressurser for tiltak, sier Moholdt.

Les også: Hva skjer hvis jorda slutter å rotere?