Gjerdrum-Ordføreren ett år etter skredet: – Jeg ser annerledes på julepynten nå

For ett år siden, natt til 30. desember 2020, gikk et av de største kvikkleireskredene i moderne norsk tid i Ask i Gjerdrum kommune. Ni boligbygg, med 31 hjem, ble sugd inn i det som nå er et stort krater. Ti personer omkom, og flere hundre mennesker mistet hjemmene sine. Ordfører Anders Østensen og Gjerdrum er fortsatt sterkt preget av hendelsen og tiden som fulgte. Østensen beskriver det som «tungt, men meningsfylt».

– Det er fort gjort at følelser og minner kommer til live igjen. Vi er inne i den samme tiden som i fjor. Julepynten henger i vinduene igjen, det gjorde den i de evakuerte boligene langt ut på våren. Jeg ser annerledes på julepynten nå enn før, sier Østensen til ABC Nyheter.

Nå er det mye som minner ham om den tiden. Det er mye som gjør at tankene faller på hvordan de hadde det for et år siden.

Ikke vant med oppmerksomhet

Anders Østensen fylte 57 år på julaften. Han har kone og tre barn. To studenter og en 16-åring. Familien bor på en gård i Gjerdrum kommune på Romerike, som han selv er vokst opp på.

Under normale omstendigheter beskriver Østensen Gjerdrum som en forholdsvis lettdreven kommune.

– Vi nyter godt av å være en vekstkommune i sentrale strøk. Vi er ikke en kommune som har vært vant med å tiltrekke oss mye oppmerksomhet, men det skulle endre seg, sier Østensen.

(Artikkelen fortsetter under bildet).

Romjulen 2020

Kriseledelsen i Gjerdrum kommune hadde hatt daglige møter i etterkant av et coronautbrudd blant beboere på sykehjemmet.

– Vi var i ferd med å få kontroll på det hele og legge det bak oss, sier Østensen.

Natt til lille nyttåraften, 30. desember klokken 04.25, våknet Østensen av at telefonen hans vibrerte. Da han så at det var politiet som ringte, skjønte han at noe var fryktelig galt. Politiet fortalte at det hadde gått et kvikkleireskred i kommunen, og flere boliger var tatt.

– Det var nesten umulig å forstå, sier ordføreren.

Et katastrofeområde

I løpet av den katastrofale natten, og dagene som fulgte, ble ni boligbygg med 31 hjem sugd inn i skredet. Et område på 300 ganger 700 meter ble omgjort fra et boligområde til et krater. Ti personer omkom, og flere hundre mennesker mistet hjemmene sine.

– Gjerdrum og Ask var et eneste stort katastrofeområde, sier Østensen.

(Artikkelen fortsetter under bildet).

Ordføreren skjønte raskt at dette ville påvirke mange mennesker fremover. Han forteller om en fryktelig krevende tid, der han helt uforberedt, en kald vintermorgen, blir nødt til å ta stilling til en mengde oppgaver samtidig som kommunen er ute av normal drift.

– Man står midt i en bygd med ufattelig mye sorg og fortvilelse, og samtidig skal man ha et hode som skal fungere for å løse oppgaver.

Stolt ordfører

Kommunale tjenester ble satt ut av spill. Veier var stengt, eldreomsorg og helsetjenester var evakuert. Barnehagen, skolen og kommunehuset var evakuert. Flere gårder med dyr måtte evakueres.

– Vi var helt i knestående. Det var voldsomt, men vi var mange. Vi har sett at lokalsamfunnet er sterke. Vi fikk inn hjelp og assistanse fra nabokommuner og andre dyktige aktører. Vi sto på, og gjør det ennå, sier Østensen.

Han roser det spesielle samholdet i kommunen.

– Jeg er veldig stolt og imponert over hvordan så mange mennesker har gått sammen og jobbet og tatt vare på hverandre i denne prosessen.

Ikke lenger et åsted

I dagene som fulgte ble det jobbet iherdig med å finne de ti savnede personene i skredområdet. Etter seks døgn var syv omkomne funnet. Da gikk intensiteten i aksjonen ned, ifølge Østensen. Nå lette de ikke lenger etter overlevende.

Fire måneder senere bekrefter politiet at de har funnet Rasa Lasinskiene, den siste av de ti savnede. Dette var en enorm lettelse for Østensen.

– Nå fikk vi gravlagt dem. Hele området får også en annen status. Det er ikke lenger et åsted, det var viktig for mange.

Usikker fremtid

Ett år har gått siden skredet i Gjerdrum. Kommunen er fortsatt sterkt preget av tilværelsen, og har mye arbeid som skal gjøres. Norges vassdrags- og energidirektorat (NVE) har gjort et omfattende sikrings- og gjenoppbyggingsarbeid i rasområdet, et arbeid de vil fortsette med til 2023.

Skredgropa er fortsatt veldig visuell – en konstant påminnelse om det som skjedde. Nærmere 200 mennesker, som har boligene sine i det evakuerte området, kommer ikke tilbake. Østensen sier det er mange av dem som ikke var mest berørt som kan vende seg litt til dette, men for en del av dem som bor tett på området, er det vanskelig.

– Det er ikke alle som klarer å gjenvinne tryggheten, noe som er helt forståelig. Man legger listen veldig høyt om å føle seg trygg i eget hjem.

Østensen og kommunen jobber med å finne ut av hva de skal gjøre i skredgropa, men det er fortsatt mye usikkerhet rundt områdets fremtid.

– Enn så lenge har vi mange forslag og synspunkter. Mye er følelsesladet, det må vi ha respekt for, sier han.