Frykter oppblomstring av gammel sykdom i Norge
– Det er ikke bare når du har synlig struma at du har et jodproblem

Struma betyr at skjoldbruskkjertelen i halsen er for stor. Det er flere årsaker til dette, men historisk sett har struma hovedsakelig vært knyttet til for lavt inntak av mineralet jod.

– Jodmangel var helt klart den vanligste årsaken til struma. Slik var det frem til cirka 1950, sier ernæringsfysiolog og forskningssjef Helle Margrete Meltzer ved Folkehelseinstituttet (FHI) til ABC Nyheter.

– Struma var veldig geografisk fordelt, det var først og fremst i innlands-Norge, særlig i Mjøsområdet og i Modum, Sigdal og Eggedal og indre Telemark. Her er utbredelsen av synlig struma godt dokumentert, fortsetter hun.

Bildet øverst i artikkelen viser Mina Petersdatter Lundstein (født 1885) fra bygda Nes på Hedmarken, som fikk en svært stor struma.

– Var det vanlig med så store struma eller var det et ekstremtilfelle?

– Jeg tror nok det er et ekstremtilfelle, svarer Meltzer.

Bildet av Lundstein er antagelig tatt for Dr. Carl Schiøtz, opplyser museet Anno Domkirkeodden på sine nettsider.

Schiøtz dokumenterte også strumaproblemet blant skolebarn i Hedmark, gjennom en helseundersøkelse han gjennomførte blant 10.000 skolebarn. Undersøkelsen som ble publisert i 1917, viste at forekomsten var høyest for jenter og nådde en topp ved 13-årsalderen, da så mange som 1 av 4 hadde struma. Blant gutter nådde forekomsten en topp på 14 prosent i 10-årsalderen.

Enda mer utbredt var struma i Modum kommune på 1930-tallet, viser en undersøkelse som ble gjennomført i 1934-35. Forekomsten av struma var svært høy både blant barn i alderen 7-14 år (78-80 prosent ) og blant voksne (57-73 prosent). Undersøkelser av kostholdet viste at de som ikke spiste fisk, hadde høyere forekomst av struma enn de som spiste fisk.

Nettopp mangel på hvit fisk i kosten var en viktig grunn til at struma var vanlig i disse og andre innlandsområder, forklarer Meltzer.

– Den eneste naturlige gode kilden til jod er hvit, mager fisk som torsk og sei. Fet fisk, som laks og ørret, inneholder lite jod.

– Før i tiden var det dårlig tilgang til hvit fisk i innlands-Norge. Kanskje hadde de en sildetønne, med nedlagt sild, men den er jodfattig. Den ferske fisken var gjerne forringet innen den kom seg til innlandsstrøkene. Så det var ikke selvsagt at de spiste hvit fisk i disse områdene, også av økonomiske grunner.

Litt jod i saltet løste ikke problemet

Anbefalt inntak av jod

Anbefalt daglig inntak av jod for ulike grupper er:

• 70 mikrogram for barn 1-2 år
• 90 mikrogram for barn 2-5 år
• 120 mikrogram for barn 6-9 år
• 150 mikrogram for barn fra 10 år og for voksne
• 175 mikrogram for ammende

For mye jod kan være uheldig, og inntak over 600 mikrogram per dag bør unngås.

Hvis man får i seg for lite jod, vil skjoldbruskkjertelen jobbe på høygir for å prøve å produsere nok hormoner, og kjertelen vil dermed kunne vokse og utvikle seg til det som på fagspråket kalles en struma.

Hvis mangelen vedvarer, vil det produseres for lite thyroid-hormoner som fører til tilstanden hypotyreose. Hypotyreose kan også utvikle seg av andre årsaker enn jodmangel.

Jodmangel er særlig alvorlig for gravide og ammende, siden fosteret og barnet også vil få i seg for lite jod. Utviklingen av nervesystemet vil da kunne bli hemmet.

Kilde: Helsenorge.no.

Jod har bare en kjent funksjon i kroppen, og det er å inngå i stoffskiftehormonene tyroksin (T4) og trijodtyronin (T3) som produseres i skjoldbruskkjertelen.

Meltzer forklarer at jod i kroppen samler seg i den lille skjoldbruskkjertelen, som består av to kjertler, hver på størrelse med en bønne, som er plassert på hver sin side av spiserøret.

– Når kjertlene begynner å vokse for å kompensere for jodmangelen, blir det etter hver synlig som det vi kaller struma. Og dette var veldig synlig for store deler av befolkningen i innlandstrøkene, ikke minst hos skolebarn.

Mulige løsninger på problemet ble mye diskutert fra 1920-tallet og utover, forklarer Meltzer.

– I 1938 ble det vedtatt en lov som tillot salg av jodert salt over hele landet. Så man var klar over problemet før krigen også. Men den mengden man tillot tilsatt i salt var ekstremt liten, kun 5 mikrogram per gram salt. Når anbefalt daglig inntak er 150 mikrogram, må man få i seg mye salt for å få dekket behovet.

– Det er det samme nivået jod i salt som er lov i Norge i dag som det som ble tillatt i 1938. Det er det laveste nivået av jodert salt i verden. WHO angir at det bør være minst 15 mikrogram for å kalles jodsalt. Bare over grensen i Sverige er det tillatt med 50 mikrogram, det er ti ganger så mye som vi tillater.

– Det at det er store forskjeller på jodmengden i saltet i ulike land, gir en pekepinn på hvor effektivt det kan være som et tiltak for å redusere strumarisiko.

Meltzer forklarer at det er mangelfullt jodinntak i Sverige også, selv om de har ti ganger mer jod i saltet enn vi har. Dette er fordi 90 prosent av saltet de får i seg er fra industrielt fremstilt mat som ikke er jodert.

– Derfor nytter det ikke bare å øke mengden i saltet, sier hun.

Les også:UNICEF-rapport: Feilernæring også et problem i Norge

Nærmest utryddet, men på vei tilbake

Jodert salt løste dermed ikke strumaproblemet i Norge. Det som endret situasjonen for alvor, var da man begynte å tilsette jod i kraftforet til kuene på 1950-tallet.

– Det var det som gjorde susen. Kuene hadde også struma. Kuene fikk jod i foret, noe som gjorde at melk og ost ble jodrike. Den gangen drakk nordmenn mye melk, sier Meltzer.

Etter at jod ble tilført kraftforet til kuene på 1950-tallet ble struma som følge av for lite jod, nærmest utryddet. Men for drøyt ti år siden oppdaget forskere at situasjonen var i ferd med å snu, folk hadde kuttet ned på eller kuttet ut melk i kosten.

– Vi trodde vi var et av de få landene i verden som ikke hadde noe jodproblem. Derfor var det sjokkerende å oppdage at melkeinntaket var redusert så veldig og se hvilke konsekvenser det kan ha, særlig for barns utvikling.

Samtidig viser Helsedirektoratets rapport «Utviklingen i norsk kosthold» at inntaket av fisk er på vei ned.

– Er det slik at vi nå står i fare for at flere får struma som skyldes jodmangel?

– Ja, det gjør vi, svarer Meltzer og fortsetter:

– Vi har målt jodnivåene i urin og ser at en veldig stor andel som har altfor lave nivåer i forhold til det som anbefales av WHO. Unntaket er småbarn, fordi de drikker den melken mor og far gir dem.

Hun understreker at man kan ha begynnende jodmangel uten at det synes på halsen.

– Det er ikke bare når du har synlig struma at du har et jodproblem, også i forstadiene til struma kan for lite jod få konsekvenser.

– Derfor er det viktig å få i seg nok hvit fisk og melk – og takket være jod i foret, er det også en del jod i egg.

I fjor publiserte norske forskere en studie i Tidsskriftet for Den norske legeforening, der de hadde gått gjennom 13 studier om jodinntak i ulike befolkningsgrupper i Norge. Den viste at mange får i seg for lite jod, inkludert kvinner i fruktbar alder, gravide og ammende.

Førsteforfatter av studien, klinisk ernæringsfysiolog Sigrun Henjum ved OsloMet, forklarte hvorfor det er alvorlig:

– Jod er nødvendig for danning av thyreoideahormoner, som er svært viktige for hjernens utvikling i fosterlivet. Derfor er utilstrekkelig jodinntak spesielt alvorlig hos kvinner i fertil alder, og hos gravide, sa hun.

Les mer:Mange får i seg for lite jod: – Kan gi alvorlige konsekvenser

(Artikkelen fortsetter under bildet.)

Mer jod i saltet?

Meltzer, som også er medlem av Nasjonalt råd for ernæring, ledet arbeidsgruppen som i 2016 leverte rapporten «Risiko for jodmangel i Norge». Der konkluderte de med at jodinntaket er urovekkende lavt i deler av befolkningen og at nasjonale myndigheter bør igangsette tiltak som sikrer adekvat jodstatus i hele befolkningen og spesielt i sårbare grupper som kvinner i fertil alder, gravide, ammende og små barn.

Vitenskapskomiteen for mattrygghet (VMK) er i disse dager i sluttspurten med en nytte- og risikovurdering av tilsetning av jod til bordsalt, i brødvarer og i vegetabilske alternativer til kumelk.

Hvordan få i seg nok jod?

Fisk og fiskeprodukter:

Helsedirektoratet anbefaler i sine kostråd at man spiser fisk til middag to-tre ganger i uken og bruker fisk som pålegg.

Av de ulike typene fisk er det kun hvit saltvannsfisk som er en god jodkilde, for eksempel torsk, sei og hyse. Laks, ørret og makrell inneholder derimot svært lite jod. Se tabellen under.

Melk og melkeprodukter:

Helsedirektoratet gir råd om at minst to av de anbefalte tre daglige porsjonene med meieriprodukter bør være melk. Med melk menes her alle typer melk, både søt og sur melk og yoghurt. Dette gir et godt bidrag av jod.

Brunost og prim inneholder også mye jod. Hvit ost er imidlertid ikke en god kilde.

Bare noen få av de plantebaserte melkealternativene, som for eksempel havredrikker og soyadrikker, inneholder noe jod.

Man må ikke få i seg jod hver dag, så lenge man får i seg jod jevnlig og i stor nok mengde, har ernæringsfysiolog og forskningssjef Helle Margrete Meltzer ved Folkehelseinstituttet tidligere forklart til ABC Nyheter.

– Det holder om du for eksempel spiser et stort eller to mindre magre fiskemåltider i uka, sa hun.

– Men man kan også få i seg for mye jod?

– Det som er så vanskelig med jod og andre mineraler, som for eksempel jern, er at de har et smalt trygt inntaksvindu. Altså vil både det å få i seg for lite og for mye kunne gi problemer. Mye av forskningen som foregår prøver å finne svar på hvor smalt eller bredt det trygge vinduet er.

– Den norske anbefalingen er, som i mange andre land, at man ikke skal få i seg mer enn 600 mikrogram per dag.

Skal man bruke tilskudd av jod, anbefaler Meltzer at man velger multivitamintabletter som inneholder jod, der det oppgis mengde jod per tablett på pakken.

På sine faktasider om jod skriver Folkehelseinstituttet at man bør være forsiktig med tang og tare.

Tang- og tareprodukter kan ha svært varierende jodinnhold og inneholder av og til så mye jod at det kan være er skadelig å spise. Vi bør derfor være særlig varsomme med å bruke tang og tare som mat eller kosttilskudd. Det er rapportert tilfeller der personer har fått i seg svært store doser med jod fra tilskudd basert på tang og tare.

Den algen som brukes i nori (sushi) har imidlertid lavt jodinnhold.

Kilde:Folkehelseinstituttet, Fakta om jod

– Utgangspunktet for denne vurderingen er at det har vært mye diskusjon om jod i kjølvannet av at melkeinntaket synker, med det resultat at jodinntaket blir lavere og lavere. Det er særlig kritisk for unge kvinner som er eller i fremtiden skal bli gravide. Får de i seg for lite jod, har det betydning for barnas kognitive utvikling. Sammen med OsloMet og UiB-forskere har vi vist at lavt jodinntak er mye mer utbredt enn man trodde, sier Meltzer.

Grunnen til at Vitenskapskomiteen for mattrygghet må vurdere om man skal åpne for å tilsette mer jod i saltet og anvende jodert salt i brødvarer er at man risikerer at noen kan få for mye jod, forklarer hun.

– Det er med jod som med andre mineraler, både for lite og for mye kan gi helseproblemer. Det er først og fremst de små som har adekvat jodinntak i dag, som risikerer å få for mye, sier FHI-forskeren til ABC Nyheter.

Les også:Å spise fisk tidlig i livet kan forebygge astma