Denne artikkelen er over ett år gammel og kan innholde utdatert informasjon
Jod er et mineral som har viktige funksjoner i kroppen. Gode kilder er mager saltvannsvisk og melkeprodukter.
Jodmangel kan gi symptomer som lavt stoffskifte og struma. Dersom en gravid kvinne har jodmangel, kan dette gi alvorlige, permanente skader hos fosteret.
I en ny oversiktsartikkel som er publisert i Tidsskriftet for Den norske legeforening, har forskere gått gjennom 13 studier om jodinntak i ulike befolkningsgrupper i Norge. Alle er publisert etter januar 2016.
Studiene indikerer at det er mild til moderat jodmangel blant disse gruppene:
Jodinntaket var også lavt hos fullammende barn av mødre som utelot melk fra kosten, ifølge oversiktsartikkelen fra forskere ved Folkehelseinstituttet, OsloMet og Havforskningsinstituttet.
– Jod er nødvendig for danning av thyreoideahormoner, som er svært viktige for hjernens utvikling i fosterlivet. Derfor er utilstrekkelig jodinntak spesielt alvorlig hos kvinner i fertil alder, og hos gravide, sier klinisk ernæringsfysiolog Sigrun Henjum ved OsloMet, som er førsteforfatter av studien, i en pressemelding.
Artikkelen fortsetter under annonsenArtikkelen fortsetter under annonsen
Struma var tidligere et utbredt problem i Norge. På 1950-tallet begynte man å tilsette jod i kraftfór, noe som gjorde melk til en god jodkilde. Siden da har man regnet med at nordmenn, som historisk sett har vært et melkedrikkende og fiskespisende folk, får i seg nok jod i kosten.
Anbefalt inntak av jod
Anbefalt daglig inntak av jod for ulike grupper er:
For mye jod kan være uheldig, og inntak over 600 mikrogram per dag bør unngås.
Hvis man får i seg for lite jod, vil skjoldbruskkjertelen jobbe på høygir for å prøve å produsere nok hormoner, og kjertelen vil dermed kunne vokse og utvikle seg til det som på fagspråket kalles en struma.
Hvis mangelen vedvarer, vil det produseres for lite thyroid-hormoner som fører til tilstanden hypotyreose. Hypotyreose kan også utvikle seg av andre årsaker enn jodmangel.
Jodmangel er særlig alvorlig for gravide og ammende, siden fosteret og barnet også vil få i seg for lite jod. Utviklingen av nervesystemet vil da kunne bli hemmet.
Kilde: Helsenorge.no.
For et drøyt tiår siden ble man oppmerksomme på at lavt jodinntak igjen kunne være et problem i Norge. Det skjedde da resultater fra Den norske mor og barn-undersøkelsen rundt 2008 viste at foruroligende mange gravide kvinner hadde et lavt jodinntak, forklarer ernæringsfysiolog og forskningssjef Helle Margrete Meltzer ved Folkehelseinstituttet, som er en av forskerne bak den ferske studien.
Artikkelen fortsetter under annonsenArtikkelen fortsetter under annonsen– Det var da vi for alvor fikk opp øynene for hvor mange som får i seg for lite melkeprodukter og fisk. Det har direkte betydning for jodinntaket, sier Meltzer til ABC Nyheter.
Artikkelen fortsetter under annonsen– Men så viste undersøkelsen at mange ikke drikker melk og at de spiser veldig lite fisk. Dermed er det mange som får i seg langt under det som er anbefalt daglig inntak, fortsetter hun.
Les også: Vi må trappe opp innsatsen mot jodmangel hos unge kvinner
Siden 2008 har det blitt blitt forsket mye på jodinntak i Norge. Og i 2016 konkluderte Nasjonalt råd for ernæring med at utilstrekkelig jodinntak er utbredt i deler av den norske befolkningen og at effektive tiltak burde iverksettes umiddelbart. Resultatene fra den ferske oversiktsartikkelen bekrefter Ernæringsrådet konklusjon.
– Vi har også funnet ut at helsepersonell vet lite eller ingenting om dette. Derfor vil vi gjerne nå ut til jordmødre, helsesøstre og leger med informasjon om hvorfor dette er viktig, sier Meltzer.
Hun forklarer at man ikke kan ta en urinprøve eller blodprøve for å sjekke jodstatusen over tid, dette er altså ingen måte å få vite om man får i seg nok jod i det daglige.
Artikkelen fortsetter under annonsen– Vårt råd til helsepersonell som skal veilede pasienter, for eksempel gravide kvinner eller kvinner som planlegger å bli gravide, er at de kan sjekket inntaket best ved å stille to enkle spørsmål: Hvor mye melk og melkeprodukter som ost og yoghurt får du i deg per uke? Og hvor ofte spiser du mager fisk?
Artikkelen fortsetter under annonsen– Det er mager fisk som har mye jod, ikke fet fisk. For eksempel er det nesten ikke jod i oppdrettslaks, mens det er mye i torsk, sei og hyse, understreker Meltzer.
– Må man få i seg jod hver dag eller holder det om man får i seg nok gjennom kosten på ukesbasis, ved å spise mager fisk?
– Det holder om du for eksempel spiser et stort eller to mindre magre fiskemåltider i uka, svarer Meltzer.
– Men man kan også få i seg for mye jod?
– Det som er så vanskelig med jod og andre mineraler, som for eksempel jern, er at de har et smalt trygt inntaksvindu. Altså vil både det å få i seg for lite og for mye kunne gi problemer. Mye av forskningen som foregår prøver å finne svar på hvor smalt eller bredt det trygge vinduet er.
Artikkelen fortsetter under annonsen– Den norske anbefalingen er, som i mange andre land, at man ikke skal få i seg mer enn 600 mikrogram per dag.
Skal man bruke tilskudd av jod, anbefaler Meltzer at man velger multivitamintabletter som inneholder jod, der det oppgis mengde jod per tablett på pakken.
Hun understreker at man ikke må bruke jodtablettene som selges på apoteket, til bruk ved en eventuell atomulykke, i det daglige kostholdet. Slike tabletter inneholder svært store mengder jod og skal kun tas én gang ved utslipp av radioaktivt jod.
– Når vi snakker om daglig inntak er det veldig små mengder det handler om, forklarer Meltzer.
– Vi vet også at en del vegetarianere og veganere bruker tang- og taretilskudd som er rike på jod. Da er det også en fare for at du kan få veldig høye doser, hvis du ikke vet hvor mye jod tilskuddet inneholder.
Artikkelen fortsetter under annonsen– Det beste er nok multivitamintabletter med trygge doser.
Les også: Mattilsynet: – Lov å bruke fosfat som tilsetningsstoff i torsk i Norge
Hvor farlig er litt for lite jod for fosteret?
Mens det er godt dokumentert at alvorlig jodmangel hos gravide gir varige skader på barns utvikling, er konsekvensene av mildere former for mangel imidlertid mer usikre.
Både flere internasjonale og norske studier antyder imidlertid uønskede effekter av mild til moderat jodmangel. For eksempel er lavt jodinntak i svangerskapet assosiert med forsinket språkutvikling og redusert finmotorikk ved tre års alder, økte atferdsproblemer ved tre og åtte år og dårligere skoleferdigheter ved åtte år, ifølge resultater fra Den norske mor og barn-undersøkelsen (MoBa).
«Men det er foreløpig gjort få studier og man kan ikke utleukke at resultatene skyldes andre systematiske forskjeller mellom gruppene enn inntaket av jod», skriver forskerne i Tidsskriftet.
Inntak av jod har også vært et tema i andre land enn Norge de senere årene.
I april i fjor publiserte forskere fra EU-prosjektet EUthyroid, et felles opprop der de blant annet ber helsemyndighetene iverksette tiltak for å sikre tilstrekkelig jodinntak i befolkningen.
«Dette er viktig, fordi opptil halvparten av alle nyfødte i Europa står i fare for å ikke nå sitt fulle kognitive potensial på grunn av jodmangel hos mødrene», skriver forskerne i artikkelen i Tidsskriftet.
– Det høres dramatisk ut, er det så dramatisk?
– Ja, det handler om at jo mindre jod man får i kosten, jo større utslag vil det gi på for eksempel IQ. For den enkelte unge kan det handle om en reduksjon i noen få IQ-poeng. Det trenger ikke være så dramatisk.
Artikkelen fortsetter under annonsen– Men på befolkningsnivå betyr denne lille forskyvningen at man får langt flere med en IQ under 60 eller 70. Det kan være alvorlig, svarer Meltzer.
Les også: – Biff bør bli 40 prosent dyrere
Norske helsemyndigheter har nylig iverksatt flere tiltak for å øke jodinntaket.
I fjor ble råd om jodtilskudd til kvinner i fruktbar alder før graviditet, under svangerskapet og ammeperioden inkludert i ny Nasjonal faglig retningslinje for svangerskapsomsorgen fra Helsedirektoratet.
Og i april i fjor bestilte Helsedirektoratet og Mattilsynet en nytte-risikovurdering i Vitenskapskomiteen for mat og miljø om økt tilsetning av jod til salt.
Ved å tilsette jod til bordsalt og i industrisalt som brukes i brød, vil det være risiko for at grupper som allerede har et tilstrekkelig jodinntak, får for høyt inntak. Komiteens rapport skal være klar i september.
Artikkelen fortsetter under annonsenÅ tilsette jod i salt er en av strategiene Verdens helseorganisasjon (WHO) anbefaler for å sikre at folk får i seg nok av det viktige mineralet. Dette gjøres i mange andre land.
Meltzer forklarer at man har jodert salt på markedet i Norge, men at nivået er veldig lavt og det er mange som ikke bruker jodert salt i det daglige.
– Bestemødre-generasjonen var nok klar over at det var bra, fordi det var mye oppmerksomhet rundt viktigheten av jod før og etter andre verdenskrig, sier hun.
En medfølgende lederartikkel i Tidsskriftet for Den norske legeforeningen tar til orde for at helsemyndighetene bør følge WHO-anbefalingen om å tilsette jod i saltet.
«Befolkningsstrategier synes å være tryggeste måte å sikre adekvat jodinntak på, og jodering av salt er Verdens helseorganisasjons foretrukne strategi. Det er grunn til å følge andre lands eksempel og vurdere om økt, systematisk jodering av salt bør innføres i Norge», heter det på lederplass i Tidsskriftet.
