Fra skandaler til folkefest: – Må opp på pidestallen igjen

På mandag fylte Kronprins Haakon 53 år. Dagen ble feiret privat, opplyser Kongehuset på sine nettsider.

De siste ukene har kronprinsen vært synlig i to svært forskjellige situasjoner som begge illustrerer kongehusets samlende rolle.

Først rodde og trommet han sammen med landslaget og folkehavet under VM-feiringen utenfor Slottet. Senest befarte han området i Krokstadelva etter den katastrofale storbrannen.

Det ene i nasjonal jubel, det andre i dypt alvor.

Les også: Flere katastrofer vil komme

For kongefamilien selv har sommeren kanskje ført med seg noen etterlengtede lyspunkter.

Vendepunkt?

TV2s Kongehusekspert Ole-Jørgen Schulsrud-Hansen er likevel ikke klar for å kalle VM-scenene og det lysere nyhetsbildet et vendepunkt.

– Jeg tror ikke nødvendigvis det er et vendepunkt, men det viser veldig tydelig hvilken plass monarkiet har i landet, sier han til ABC Nyheter.

Han mener jubelscenene under årets fotball-VM viste at kongehuset fremdeles ligger dypt forankret i den norske nasjonalfølelsen.

– Det må være vanvittig godt for kongehuset å se at de fortsatt spiller den rollen, til tross for at det har vært ganske heftig.

Et krevende år

– Man skal ikke kimse av hvor krevende det må ha vært, med tanke på at så mange kontroversielle og skandaløse nyheter kom på én og samme tid, sier Schulsrud-Hansen.

Tidlig på året ble det offentliggjort nye dokumenter som viste at kronprinsesse Mette-Marit hadde hatt omfattende kontakt med den overgrepsdømte amerikanske finansmannen Jeffrey Epstein over flere år.

Epstein ble i 2008 dømt etter å ha kjøpt seksuelle tjenester av en mindreårig. I 2019 ble han tiltalt for sexhandel med mindreårige, men døde før saken kom for retten.

Samtidig startet rettssaken mot kronprinsessens sønn, Marius Borg Høiby. Oslo tingrett dømte ham til fire års fengsel for blant annet to voldtekter og mishandling i nære relasjoner. Dommen er anket og dermed ikke rettskraftig.

Parallelt ble kronprinsessens helsetilstand stadig mer alvorlig fram mot lungetransplantasjonen.

Tydelig skille

Selv om begge sakene har lagt et betydelig press på kongefamilien, skiller Schulsrud-Hansen tydelig mellom hvordan Høiby-saken og Epstein-saken har rammet kongehuset som institusjon.

– Rettssaken mot Marius Borg Høiby har egentlig ikke noe med kongehuset å gjøre. Nå snakker vi om det offisielle, representative kongehuset.

– Kongehuset klarte, mener jeg, å skape et ganske klart skille mellom seg selv og Marius Borg Høiby med hvordan de omtalte han på, legger han til.

Det institusjonelle skillet betyr imidlertid ikke at de private familiebåndene er brutt. Høiby gjennomfører nå varetekten med elektronisk kontroll hjemme på Skaugum.

Schulsrud-Hansen tror familiesamholdet er særlig viktig for kongefamilien.

– Ut fra hva de selv har sagt, er jo den kjernefamilien viktig. Jeg vil anta at en kongefamilie i en såpass spesiell stilling i større grad føler på et familiesamhold, fordi det ikke er så veldig mange andre som kan kjenne seg igjen i deres situasjon.

Les også: Europa reagerer på Høiby-dommen: – Et kongehus i krise

Epstein-dokumentene mener han derimot berører kongehuset langt mer direkte.

– For disse dokumentene som ble sluppet, var det en helt annen sak. Da gikk vi direkte inn i monarkiets funksjon.

Les også: Om kronprins Haakon og kronprinsesse Mette-Marit: – De parkerte alt av rykter

Et lysere nyhetsbilde

Den siste tiden har kongehuset fått en helt annen plass i nyhetsbildet.

Kronprinsesse Mette-Marits lungetransplantasjon var vellykket, og 14. juli ble hun skrevet ut fra Rikshospitalet. Nå venter en lengre periode med rehabilitering og opptrening.

Samtidig har kongefamilien vært synlig under den norske VM-festen. Kronprins Haakon fulgte kvartfinalen fra tribunen i Miami og deltok senere i feiringen på Slottsplassen.

Prinsesse Ingrid Alexandra er tilbake fra Australia, mens prins Sverre Magnus ble filmet roende sammen med supportere på T-banen, og Kongen felte en tåre for Ståle Solbakken.

Kongehuseksperten mener det lysere nyhetsbildet for kongehuset raskt har skjøvet vårens kontroverser lenger bak i bevisstheten.

– Det føles nesten som om det er flere år siden, med tanke på alle nyhetene som har kommet i ettertid. Med kronprinsessens transplantasjon og VM ble det plutselig mange positive nyheter på rad og rekke.

Glemmer det negative

At nyhetsbildet kan snu så raskt, overrasker ikke Schulsrud-Hansen.

– Alle undersåtter har vanvittig dårlig hukommelse når det gjelder kongehuset og skandaler.

– Det er vel egentlig det motsatte av livet ellers. Man pleier jo å huske de dumme tingene.

Han viser til at kontroverser tidligere har mistet kraft når de er blitt avløst av jubileer, folkefester og andre samlende begivenheter.

Årets VM-feiring er ifølge ham et godt eksempel. Etter en lang periode med kritiske oppslag samlet store folkemengder seg igjen utenfor Slottet sammen med kongefamilien og landslaget.

Ikke lagt bak dem

At oppmerksomheten har flyttet seg over til noe mer positivt, betyr likevel ikke at kongehuset kan legge alle sine problemer i fortiden.

Mens Schulsrud-Hansen mener at Høiby-saken i større grad er avgrenset til ham som privatperson, tror han Epstein-saken vil bli hengende over kongehuset, og også Norge, fremover.

– Etter Epstein-dokumentene, så ble Norges omdømme ute i verden skadet. 

Han mener det fortsatt finnes spørsmål som bør besvares, men reagerer på at ansvaret i så stor grad er blitt rettet mot kronprinsessen.

– Jeg tror ikke nødvendigvis de spørsmålene skal besvares av kronprinsessen. Du kan ikke legge ansvaret for omdømmet til et helt land på ett menneske. Det går ikke.

Han kritiserer også hoffet og hoffsjefen, og mener de bør svare på hvilke rutiner som fantes rundt kronprinsessens kontakt med Epstein.

Det kongelige hoff er blitt forelagt kritikken. De viser til sine tidligere uttalelser om Epstein-saken.

Må bli spesielle

Til tross for de uløste spørsmålene mener Schulsrud-Hansen at kongehuset har gode muligheter til å styrke sin posisjon igjen.

– De har alle muligheter til å komme seg opp på hesten igjen.

Men det krever etter hans syn at kongehuset tydeliggjør hva som skiller monarkiet fra resten av statsapparatet.

– De må gjøre seg selv spesielle igjen.

Les også: Kronprinsbarna kan få et større ansvar: – Det er veldig viktig

Og han har en klar idé om hvordan.

– De må opp på en form for pidestall, slik at vi har et inntrykk av hva det kongelige skal være. Det er når de da går ned fra pidestallen igjen, og bryter med det inntrykket, at de blir folkelige.

– Hvis de ikke blir løftet opp, er de ikke folkelige. Da er de bare folk, avslutter han.