Verden

Fra innsiden av okkuperte Tsjernobyl: – Jo mer medtatt de blir, jo større trussel utgjør atomkraftverket

I snart to uker har forskere og andre arbeidere vært fanget i det nedlagte atomkraftverket Tsjernobyl. Russiske styrker tok kontroll over det beryktede kraftverket innen de første 24 timene av invasjonen av Ukraina.

Pripyat, Tsjernobyls nærmeste nabo, har vært en spøkelsesby siden 80-tallet. Nå er det nedlagte atomkraftverket blitt som et fengsel for de ansatte.
Publisert Sist oppdatert

– Konsentrasjonsevnen deres blir dårligere og dårligere, og jo mer medtatt de blir, jo større trussel utgjør Tsjernobyl, sier ordfører i Tsjernobyl-byen Slavutytsj, Jurij Fomitsjev til BBC.

Det nærmer seg to uker siden Tsjernobyl nærmest ble til et fengsel. Atomkraftverket, som er åstedet for en av historiens verste kjernekraftulykker, er ikke operativt, men det er likevel nødvendig at det følges nøye med på og holdes vedlike av eksperter.

Tsjernobyl i russiske hender

25. februar kunngjorde forsvarsdepartementet i Moskva at russiske styrker hadde tatt kontroll over det gamle atomkraftverket. De umiddelbare tankene gikk til sikkerheten rundt den særdeles radioaktive tikkende bomben som ligger begravet under tonnevis med sement på innsiden av kraftverket. Det er nemlig avgjørende at kraftverket passes på, og det kan ikke hvem som helst gjøre.

Nå kan BBC bekrefte at arbeiderne ved atomkraftverket har fått frie tøyler til å gjøre jobben sin, men at de ikke får forlate området. De har lite mat og enkelte av dem begynner å gå tom for medisiner de behøver i hverdagen.

(Saken fortsetter under bildet).

Ansatte ved Tsjernobylkraftverket legger ned blomster i hjembyen Slavutytsj til minne for de omkomne etter katastrofen i 1986. Bildet er tatt i 2016. Foto: Efrem Lukatsky / AP/NTB
Ansatte ved Tsjernobylkraftverket legger ned blomster i hjembyen Slavutytsj til minne for de omkomne etter katastrofen i 1986. Bildet er tatt i 2016.

Hjemme i Slavutytsj sitter bekymrede familiemedlemmer som ikke vet hva utfallet av dette blir. Et familiemedlem, som ikke ønsker å navngis av sikkerhetsmessige årsaker, forteller at de russiske styrkene lar dem tilrettelegge arbeidsdagen sin, men at det begynner å tære på de ansatte.

Da katastrofen inntraff 26. april 1986 ble kraftverkets nabo, byen Pripyat, en spøkelsesby. Kort tid etter ble byen Slavutytsj bygget, utelukkende for å huse ansatte ved kraftverket og innbyggerne som hadde evakuert hjemmene sine i Pripyat. Selve reaktoren som eksploderte ble aldri operativ igjen, men kraftverkets andre reaktorer ble holdt gående i flere år etter ulykken. Den siste reaktoren på stedet ble lagt ned i 2000. I dag arbeider det totalt 2500 forskere, teknikere, kokker, helsepersonell og folk fra Ukrainas heimevern ved kraftverket.

(Saken fortsetter under bildet).

Bildet er tatt i 2018 og viser kontrollrommet inne på kjernekraftverket. Foto: Efrem Lukatsky / AP/NTB
Bildet er tatt i 2018 og viser kontrollrommet inne på kjernekraftverket.

– De opplever dette som svært tungt

Hver morgen setter de seg på toget fra Slavutytsj og reiser til arbeidsplassen sin, før de vender hjem igjen på ettermiddagen. 25. februar kom de aldri hjem igjen, og siden har de vært fanget i Tsjernobyl.

– Situasjonen er anspent og vanskelig, og flere av dem opplever dette som svært tungt både fysisk og psykisk, sier ordføreren.

Tsjernobyl er ikke tilrettelagt for soving, så de ansatte har satt opp feltsenger på møterommene rundt om kring på kraftverket. De har selv satt opp en vaktliste, slik at alle får nødvendig tid til å sove og slappe av. Søndag ankom en russisk leveranse av mat kraftverket, men de ukrainske ansatte takket nei. Enkelte av dem begynner også å gå tom for nødvendige medisiner nå som okkupasjonen av kraftverket snart går inn i sin tredje uke.

(Saken fortsetter under bildet).

Ansatte ved Tsjernobyl under en minnestund i Slavutytsj i 2016. Foto: Gleb Garanich / Reuters/NTB
Ansatte ved Tsjernobyl under en minnestund i Slavutytsj i 2016.

Kjernekraftekspert bekymret

Direktøren ved International Atomic Energy Agency (IAEA) Rafael Grossi understreker at det er avgjørende for sikkerheten at de ansatte får tilstrekkelig søvn og næring slik at de kan utføre den svært kritiske jobben slik de skal.

De påpeker likevel at selve kraftverket, som ikke har vært aktivt på over 20 år, ikke utgjør en stor trussel, slik det gjorde i 86. Dersom en ulykke skulle finne sted, er det lite sannsynlig at det vil medføre svært store utslipp av radioaktivitet.

Da er det større grunn til bekymring rundt Zaporizjzja-kraftverket, som også befinner seg i Ukraina. Kamphandlingene ved det som er Europas største atomkraftverk, er blitt møtt med fordømmelse. Anlegget har fått skader, men reaktorene er trolig ikke berørt.

– Det må ikke komme som en overraskelse på noen hvis det skjer uhell her, eller hvis det lekker ut radioaktivitet på selve anlegget eller nærområdet, sier Nupi-forsker Ole Christen Reistad til NTB.

Reistad sier at kraftverkene, inkludert Tsjernobyl, ikke er bygget for å tåle krigshandlinger, men at de likevel er ganske robuste.

Russland har ikke kommet med noen antydninger til når Tsjernobyl eventuelt vil havne tilbake i Ukrainas hender, eller når de ansatte vil få muligheten til å forlate.