Forskere kan ha løst det 300 år gamle mysteriet: Ble svenskekongen drept av norsk kule?

Det var en kald og tåkete kveld 11. desember 1718 den 36 år gamle svenske kongen trakk sitt siste pust før han ble truffet av en kule gjennom hodet ved Fredriksten festning i det som da het Fredrikshald, i dag Halden.

Han hadde tatt med seg 30.000 soldater, den største hæren den notoriske svenske krigerkongen noensinne hadde samlet, med mål om å ta Christiania. Han hadde også prøvd på det samme to år tidligere, men ble da stoppet av at haldenserne brant ned byen i et desperat forsvar.

«David mot Goliat»

Nå hadde 9.000 soldater omringet Fredriksten festning. 1.600 mann sto mellom svenskekongen og en fullskala karolinsk invasjon mot det norske hovedsetet for å tvinge Danmark-Norge til forhandlingsbordet. Det var i høyeste grad «David mot Goliat».

De norske soldatene trengte et mirakel og sparte ikke på kruttet i et desperat håp om å i det minste sinke byggingen av svenske løpegraver stadig nærmere festningsmurene. Ifølge Dagsavisen var det rundt 100 kanoner på festningen og man kunne se fra ammunisjonsregnskapene at det gikk med 50 tonn prosjektiler på de få dagene beleiringen pågikk.

(Artikkelen fortsetter under bildet).

Kongen som elsket krig

Kongen var utypisk for rojaliteter på den tiden.Han likte å være i fronten, hatet både slottsball og var den eneste regenten i det kongelige Europa som nektet å gå med parykk.

Kongen hadde insistert på å være ute og inspiserte en av de gamle løpegravene da han mellom klokken 20 og 21 kikket opp for å få et overblikk over hvor nært de hadde kommet fienden.

«Det var ikke den minste lyd», skrev løytnanten Carlberg i sin rapport fra samme kveld «unntagen at hans hånd falt ned fra kinnet, og hans hode gled sakte inn i hans kappe, men uten den minste skjelving i legemet som forble i samme stilling».

Kongen ble truffet av en prosjektil som gjennomboret tinningen fra venstre og ut på høyre siden. Han døde momentant.

Den svenske hæren trakk seg umiddelbart tilbake. Glemt var målet om å ta Christiania. Kongen var død og måtte hjem til Stockholm, byen han ikke hadde sett på 18 år. Det gikk flere dager før de norske soldatene på festningen forsto at svenskene var borte. De kunne knapt tro sine egne øyne.

(Artikkelen fortsetter under bildet).

Konspirasjoner og myter

I ettertid har det vært flere teorier om hvem som skjøt svenskekongen. Var det en norsk soldat som skjøt fra festningen, som for eksempel Jo på Vedlo?

Enkelte historikere har tatt til orde for at en krigstrøtt svensk soldat kan ha avfyrt skuddet og skyldt på fienden. Det har også vært spekulert at den franskfødte offiseren André Sicre i de svenske karolinerrekkene drepte kongen, muligens på oppdrag for svogeren Fredrik av Hessen. En fjerde, kanskje noe mer søkt teori var at kongen ble skutt med sin egen messingknapp, fylt med bly.

En slik knapp, som påstås å skal ha vært prosjektilet som drepte kongen, står utstilt på Hallands kulturhistoriska museum i Sverige.

– Den natta kongen døde, var det rundt 200 mann som grov den lille forbindelseslinja fram. Av dem ble mellom 10 og 25 truffet av sånne kuler. Og kongen reiser seg opp blant dem og tar en sånn kule ekstra, og ble en til i statistikken. Det er bare logikk. Men dette har blitt problematisert selvsagt, for konger kan ikke dø så enkelt. Det måtte ligge noe mer bak, og det har gitt grobunn for alle konspirasjonsteoriene, sa kommandant Magne Rannestad på festningen til Dagsavisen i 2018.

Spørsmålet har ført til at den svenske kongens grav har blitt åpnet flere ganger. Allerede i 1746 ble kisten åpnet første gang, deretter i 1859 og sist i 1917, da det også ble tatt røntgenbilder av hodeskallen. Både autopsien og røntgenbildene viser at kongen ble truffet av et skudd som kom fra venstre mot høyre. Dette støtter teorien om at skuddet kom fra den norske festningen.

Ny forskning 300 år senere

Tidligere i år har finske forskere, med utgangspunkt i røntgenbildene fra 1917, forsøkt å komme enda nærmere svaret på gåten.

Forskere fra Uleåborgs universitet i Finland har, ifølge Hufvudstadsbladet brukt rettsmedisinske forskningsmetoder og prøveskytninger på ballistiske modeller samt undersøkt størrelsen på skuddhullet på filthatten kongen hadde på seg da han ble skutt og skuddskaden i kraniet.

Prøveskytningene ble gjort med et tikalibers gevær og en 28 millimeters kanon, ifølge YLE . Forsvarets forum var først til å omtale forskningsresultatene i Norge.

Basert på dette mener forskerne å kunne slå fast at kongen ikke ble truffet av en muskettkule av bly, da en blykule ville etterlatt andre slags spor i hodeskallen enn det man kunne se på røntgenbildene.

Forskningsresultatene, ble i november publisert i det vitenskapelige tidsskriftet PNAS Nexus, mener forskerne at kongen ble skutt med kardesk-ammunisjon av jern, med en diameter på langt over 20 millimeter.

Kardeskladning

Ifølge Forsvarets forum er en kardesk en form for prosjektil som ble brukt som anti-personellvåpen over kortere avstander. De skal ha vært spesielt effektive mot tette infanteriformasjoner. En kardeskladning besto av en serie mindre kuler, omtrent på samme måte som en hagle. Funnet gjør at forskerne avviser kuleknapp-teorien. De kunne også slå fast basert på funnene at prosjektilet kongen ble truffet med, var større enn kulehullet gjennom hatten, som var på 19,5 mm.

Forskerne mener å kunne slå fast at kongen ble truffet av et prosjektil som bevegde seg i en hastighet på omtrent 200 meter i sekunder. Det tilsvarer hastigheten for et prosjektil som ble avfyrt fra cirka 200 meters avstand. Kongen sto om lag 200 meter fra Fredriksten festning da han ble drept.

Dermed konkluderer forskerne med at det høyst sannsynlig var en norsk kule skutt fra festningen som drepte Sveriges konge.

Siden Karl XII var barnløs var det søsteren Ulrikka Eleonora som tok over tronen, som deretter i 1720 abdiserte og ga tronen til sin mann, tidligere nevnte Fredrik av Hessen, som heretter ble Fredrik I.