Viking-avføring avslører utrolig historie om innvollsormer

Innvollsormen piskeorm har vært menneskets faste følgesvenn gjennom årtusener.

Etter alt å dømme bodde piskeormen faktisk i tarmene våre allerede da mennesket begynte å vandre ut av Afrika og spre seg på resten av kontinentene for omkring 55.000 år siden.

Det er konklusjonen i en ny danskledet studie som blant annet har undersøkt ormeegg i avføring fra vikingboplasser i Danmark.

DNA-et fra eggene er så godt bevart at forskerne har vært i stand til å foreta en fullstendig genetisk kartlegging av piskeormer som holdt til blant vikinger.

– Analysene våre kan bekrefte teorien om at piskeormen har vært med oss helt siden vi vandret ut av Afrika. Samtidig har vi gjennomført en full genetisk kartlegging av piskeormer som er over 1.000 år gamle, og det er helt nytt, sier professor Christian Kapel fra Institut for Plante- og Miljøvidenskab, Københavns Universitet, som har ledet forskningen.

Les også: Vikingene var ikke så høye og blonde som de er på TV og film

«Unik studie»

Piskeormen er en velkjent parasitt på opptil 5–7 centimeter som lever i menneskets tykktarm.

I vestlige land er den nesten utryddet, men i utviklingsland er omkring 500 millioner mennesker fortsatt rammet.

– Den nye studien av piskeormen er unik, for det er første gang man har vært i stand til å foreta en fullstendig genetisk kartlegging av veldig gamle prøver av parasitter, sier Maria Duque-Correa, som forsker på piskeormer ved University of Cambridge, men ikke har vært en del av den nye studien.

– Ved å sammenligne prøver fra ulike steder og ulike tidsperioder har de vært i stand til å gi oss et innblikk i piskeormens historie og spredning med mennesket. Det er bemerkelsesverdig, legger hun til.

Les også: Er dette ansiktet til en vikingkriger?

Hardføre egg

Forskerne har vært i stand til å utforske piskeormens historie fordi den legger egg som kan bevares veldig lenge hvis de ligger i fuktig jord.

I eggkapselen inngår nemlig stoffet kitin som gjør dem ekstremt hardføre. DNA fra ormen kan derfor i visse tilfeller være bevart i eggene i flere tusen år.

Ved å undersøke prøver fra latriner på vikingboplasser i Viborg og København har forskerne funnet eggene ved hjelp av mikroskoper.

Deretter har de gjennomført omfattende genetiske analyser.

Les også: Irlands gullalder og vikingenes gjenbruk

Piskeorm

Piskeormen ( Trichuris trichiura) er en vanlig innvollsorm blant mennesker i verdens tropiske og subtropiske områder.

Den har fått navnet fordi den ser ut som en pisk med en tykk del bak og en tynn del foran.

Ormen blir overført når man drikker vann eller spiser mat som har vært i kontakt med avføring.

Eggene klekkes til larver i tarmen. Her utvikler de seg til voksne, kjønnsmodne ormer. Ormene parer seg, og hunnormen produserer flere tusen egg om dagen, som kommer ut med avføringen.

Andre arter av piskeormer har spesialisert seg på å leve hos griser, hunder, katter og så videre.

Les også: Trønderske vikinger hadde tidlig kontakt med britene

Regner bakover

– Vi har sammenlignet DNA fra vikingboplasser med moderne prøver fra mennesker med piskeormer fra mange ulike land. Vi undersøker hvor de genetiske forskjellene mellom de nye og de gamle prøvene er størst. Dermed kan man regne seg tilbake i tid og si noe om hvor alt sammen startet, sier Christian Kapel.

– Det ser ut til at piskeormen eksisterte for 55 000 år siden. Men de har sannsynligvis eksistert før det også.

Med andre ord har både korsriddere, vikinger og steinaldermennesker levd i et delikat samspill med piskeormer.

Les også: Barna til vikingene øvde seg med sverd og ble voksne tidlig

Utryddet i Europa

Parasitten sprer seg ved at eggene kommer ut med avføringen vår og deretter blir den overført til andre mennesker. Derfor har den god mulighet for å spre seg når det ikke er gode toalettforhold eller mulighet for å vaske hendene.

Dermed har vannklosetter og bedre toaletthygiene vært med på å sette en stopper for piskeormen i vestlige land.

– Men i vikingtiden hadde man ikke den samme hygienen rundt toalettbesøk. Tidligere hadde piskeormen gode levekår, men i dag er den veldig sjelden i den vestlige verden, sier Kapel.

Bildet er fra en utgraving av en smie fra vikingtiden, fra rundt år 1000, funnet ved Viborg. «Fra latrine- og avfallsområdet viser DNA-analyser stor forekomst av parasittarter som smitter mellom mennesker (piskeormer og spolormer). Det er ikke spor av parasitter som vanligvis finnes der man har holdt husdyr», forklarer Christian Kapel.

En tapt følgesvenn

Utryddelsen av piskeormer har imidlertid ikke vært en entydig suksess, påpeker han.

– Man må tenke på at vi har levd med piskeormen som følgesvenn i 55 000 år, og kroppen vår har tilpasset seg en balanse med den og andre parasitter. En hypotese er derfor at piskeormen er med på å stimulere immunsystemet vårt og sørge for at det ikke overreagerer, som vi kjenner det fra autoimmune og allergiske sykdommer, sier Christian Kapel.

At immunsystemet kan overreagere hvis vi har det for rent, er grunnlaget for den såkalte hygienehypotesen.

Om studien

Den nye studien gir den første fullstendige genetiske kartleggingen av veldig gamle piskeormer (1.000 år gamle). Tidligere kjente man bare en mindre del av genomet.

Forskerne har blant annet samlet inn avføringsprøver med egg fra piskeormen fra vikingboplasser i Danmark, Latvia og Nederland. De eldste prøvene i studien er om lag 2.500 år gamle.

De gamle genetiske prøvene har deretter blitt sammenlignet med moderne prøver fra mennesker med piskeormer fra mange ulike land i Afrika, Sentral-Amerika, Asia, og Europa.

Studien er publisert i det vitenskapelige tidsskriftet Nature Communications.

Alvorlig sykdom

For mange mennesker i utviklingsland er piskeormen et alvorlig problem, påpeker Maria Duque-Correa.

– Piskeormen er veldig vanlig, men får lite oppmerksomhet. Det er en viktig parasitt som gir mange mennesker alvorlige problemer, sier Duque-Correa, som arbeider ved Universitetet i Cambridge i Storbritannia.

Hos friske mennesker gir piskeormen vanligvis ingen alvorlige symptomer.

Men hvis man har et svekket immunsystem, kan den forårsake en lang rekke magetarmsykdommer og føre til feilernæring.

Under Metro-utgravingen i København fant arkeologer disse tønnene fra om lag 1650 som har blitt stablet og brukt som latrine. I den gamle avføringen finner forskerne blant annet spor fra flere typer av innvollsormer. (Foto: Martin J. Søe)

Godt bevart

Det er slett ikke ny viten at piskeormens egg er godt bevarte under de rette forholdene. Ved å se på prøver i et mikroskop kan man se parasitteggene, og med den metoden har man ifølge Christian Kapel funnet opptil 30 000 år gamle egg.

– Med mikroskopet kan man ikke bestemme hvilke typer av parasitter det er snakk om. Men med DNA-analyser kan vi det, forklarer Kapel.

– Noen av de eldste eggene har vært opp mot 5000 år gamle. Men DNA-et er ofte skadet. Så det nye i studien vår har vært kartleggingen av et fullstendig genom som er mer enn 1000 år gammelt.

Referanse:

Stephen R. Doyle, Christian Moliin Outzen Kapel mfl.: Population genomics of ancient and modern Trichuris trichiura. Nature Communications, 2022. Doi.org/10.1038/s41467-022-31487-x

© Videnskab.dk. Oversatt av Lars Nygaard for forskning.no. Les originalsaken på videnskab.dk her.