Forsker: – Verken NATO eller Russland ønsker at NATO blir involvert

Likevel skal det svært mye til før Nato blir innblandet i Ukraina-krigen, enten som følge av misforståelser eller provokasjoner, eller at Nato-ledelsen til slutt velger å trykke på den store knappen og går til krig mot Russland.

– Verken NATO eller Russland ønsker at NATO blir involvert, så det vil neppe skje med mindre noe dramatisk hender, mener seniorforsker Karsten Friis ved Norsk Utenrikspolitisk Institutt (Nupi).

Mens kampene hardner til mellom russiske og ukrainske styrker, følges krigen nøye av Nato via etterretningskilder på bakken og ved hjelp av satellittbilder.

Samtidig er store mengder med våpen pøst inn fra mange land, inkludert Norge.

– Nato forbereder seg ved å heve beredskapen

USAs president Joe Biden har flere ganger gjort det klart at amerikanske soldater ikke skal i krig med Russland, og at amerikanske styrkebidrag er av preventiv karakter. Flere tusen amerikanske soldater er nå stasjonert på Natos østflanke.

Natos generalsekretær Jens Stoltenberg har også gjentatt at Nato ikke er part i krigen mellom Russland og Ukraina, men har samtidig understreket at Nato vil svare samlet og kraftfullt dersom ett av Nato-landene angripes, ifølge Natos artikkel fem.

– Bør USA, Nato og Norge, for den saks skyld, forberede seg på storkrig med Russland, i så fall hvordan bør de gjøre det?

– Nato forbereder seg ved å heve beredskapen i områder som grenser til Russland, Hviterussland og Ukraina. Nettopp på grunn av atomvåpnene ønsker ikke Nato å bli militært involvert.

Ustabilt Russland har tvunget Nato til å ruste opp

– Ble Nato tatt på senga av denne krigen, eller har de forventet og planlagt for eskalering lenge?

– Nato har siden 2014 gjort en rekke grep for å styrke det kollektive forsvaret i alliansen, slik som planverk, kommandostruktur, responsstyrke og budsjett. Så det vi ser er ikke slik sett overraskende. Det er jo nettopp det ustabile Russland som har gjort at Nato har tatt disse grepene siden 2014, svarer Nupi-forsker Karsten Friis.

– Hvor sannsynlig er det at de 28 polske Mig-29-flyene vil bli satt inn i det ukrainske flyvåpenet, og hvordan vil det påvirke krigen?

– Det er lite sannsynlig. Det blir krevende å få dem over grensen. Og sterke NATO-land mener man bør være forsiktig med å gi Ukraina den type våpen, da det i større grad kan oppfattes i Kreml som at NATO blander seg inn.

– Å øke forsvarsbudsjettene vil ikke få effekt før om mange år

Mange Nato-land er tidligere blitt kritisert for lave investeringer i forsvaret over mange år. Dette var også tidligere president Donald Trumps budskap i møte med Nato-allierte i Europa. Nå varsles det storsatsing i mange land. Spørsmålet er hvor raskt det kan skje.

– Militær oppbygging tar mange år, så beslutningene til for eksempel Tyskland og Danmark om å øke forsvarsbudsjettene vil ikke få effekt før om mange år, påpeker seniorforsker Karsten Friis.

– Vil Russland være i stand til å føre krig på flere fronter, og hvordan skal de i så fall klare det?

– Nei, det har de ikke militære ressurser til, i alle fall ikke i stort monn.

– Kina er en joker

Nupi-forskeren tror Kina vil kunne spille en avgjørende rolle med å få slutt på krigen, men at det fortsatt gjenstår å se hvorvidt Xi Jinping vil benytte seg av sin innflytelse og sitt nære vennskap med Putin.

– Kina er en joker, ja. De kan på kort sikt tjene på å få Russland nærmere sin interessesfære, men samtidig er den vestlige økonomien mange ganger viktigere enn den russiske. Kina vil derfor neppe støtte Russland i så stor grad at det skaper nye fronter med vesten. Det blir interessant å følge med på.

Han tror ikke det er realistisk at Ukraina noen gang kan bli Nato-medlem etter at Russland invaderte landet. Russland har stilt ukrainsk nøytralitet som en av sine absolutte betingelser for å avslutte krigen.

– Det er ikke sannsynlig i overskuelig fremtid, mener seniorforsker Karsten Friis ved Norsk Utenrikspolitisk Institutt.