Krigens kostnader kan bli uante for Putin: – Jeg er redd vi vil se en mer brutal krigføring

Torsdag er det 14 dager siden russiske styrker tok seg inn i Ukraina og begynte den storstilte invasjonen av nabolandet. Meldinger om at Putins «militære spesialoperasjon» ville gå raskt og effektivt viste seg raskt å være feilslått. To uker inn i krigen har tapstallene vært store, selv om man tar de offisielle tallene fra ukrainske myndigheter med en klype salt.

Ukrainas utenriksdepartement hevdet tirsdag at 12.000 russiske soldater er drept i løpet av krigen. Russiske myndigheter hevdet derimot i forrige uke at nesten 500 russiske soldater var drept.

USAs forsvarsdepartement anslår på sin side at mellom 2000 og 4000 russiske soldater er drept siden Russland invaderte Ukraina.

Det russiske utenriksdepartementet meldte senest onsdag at operasjonen «går etter planen».

(Artikkelen fortsetter under bildet).

Russiske styrker har gått på langt større tap som følge av invasjonen i Ukraina enn de hadde trodd. De russiske dødstallene spriker mellom i underkant av 500, som russiske myndigheter hevder, og over 12000, som ukrainske myndigheter hevder. Foto: AP

I krigens første dager kom Estlands tidligere forsvarssjef, Riho Terras, med en spådom basert på hemmelig ukrainsk etterretning, om at krigen kostet russerne omtrent 20 milliarder dollar om dagen, og at dersom Ukraina klarte å holde russiske styrker på avstand i om lag 10 dager, ville Kreml bli tvunget til å gå i dialog.

Tidligere estisk forsvarssjef: – Invasjonen koster Putin 170 milliarder dagen

LES SAKEN

FFI-forsker: Ingen har full oversikt - selv ikke russerne

Una Hakvåg er forsker ved Forsvarets forskningsinstitutt (FFI). Hun har forsket på russisk offentlig pengebruk og det russiske forsvarsbudsjettet. Hun mener det er umulig å spå hva den russiske operasjonen i Ukraina vil koste.

Una Hakvåg er seniorforsker ved FFI og er ekspert på russisk sikkerhets- og forsvarspolitikk. Hun har også forsket på russisk offentlig pengebruk og det russiske forsvarsbudsjettet. Foto: FFI

– Vi har verken full oversikt over kamphandlingene eller russiske tap. Utvidelsen av de økonomiske sanksjonene hadde noen umiddelbare økonomiske virkninger som børsfall og rubelsvekkelse, men det vil fremdeles ta noe tid før det fulle omfanget av virkningene blir synlig, opplyser hun til ABC Nyheter.

Hvor mye penger den russiske staten vil ha å rutte med fremover vil, ifølge FFI-forskeren, blant annet være avheng av i hvor stort omfang europeiske land fortsetter å importere russisk olje- og gass, prisen på hydrokarboner og Kinas adferd.

– Akkurat nå tror jeg derfor ingen vet hva prislappen på krigen er, ikke engang russiske myndigheter.

Store logistikkproblemer

Halvannen uke etter den estiske spådommen, har det kommet tydelige tegn på at operasjonen ikke går som smurt for de russiske styrkene. Ukrainske myndigheter har fortsatt kontrollen i strategisk viktige byer som hovedstaden Kyiv, Kharkiv, Odessa og Mariupol, til tross for russisk beleiring og rakettangrep.

– Har vi i de siste dagene sett noen tegn til at de russiske styrkene begynner å gå tom for ressurser?

– Foreløpig er det ingen tegn til at sanksjonene har hatt noen innvirkning på den politiske ledelsen i Russland sin vilje eller evne til krigføring. De rapportene som så langt har kommet om mangel på drivstoff og lignende skyldes trolig logistikkproblemer og ikke umiddelbar mangel på penger, sier Hakvåg.

Tidligere denne uken meldte en britisk krigsekspert at den 60 kilometer lange kolonnen med russiske militærkjøretøy, som har stått brakk drøye 30 kilometer utenfor Kyiv hadde gått fra å være blant de største truslene mot Ukraina, til største russiske hodepine.

– Man kan ikke lengre kalle det en konvoi. Den har ikke beveget seg på dagevis og den kommer seg ingen vei. Den er fylt med kjøretøy som har brutt sammen, er forlatt eller har blitt angrepet av ukrainske styrker, skrev Lawrence Freedman, professor emeritus ved institutt for krigsstudier ved Kings College i London i et nyhetsbrev.

Militærkolonnen som stoppet: – Et bevis på Russlands elendige planlegging

LES SAKEN

Bildet viser ifølge Maxar den nordlige og bakerste delen av kolonnen, sørøst for Ivankiv, mandag. Foto: Satellite image ©2022 Maxar Technologies via AP / NTB Foto: NTB

Daglige utgifter på millioner, ikke milliarder

Hakvåg mener Terras anslag om at de daglige utgiftene til krigen er på titalls milliarder av dollar, nok er overdrevet.

– Hva gjelder dag-til-dag utgiftene til drivstoff, ammunisjon, personell, logistikkstøtte og lignende er disse ganske sikkert i million og ikke milliardklassen av dollar.

FFI-forskeren påpeker at siden dette er den første store bakkeoperasjonen Russland gjennomfører på 14 år og den klart største militæroperasjonen siden Sovjet-tiden, så er sammenligningsgrunnlaget svakt.

– Men for å gi litt perspektiv skal den russiske militæroperasjonen i Syria i 2015, som blant annet omfattet rundt 5200 bombetokt over et tidsrom på tre måneder, ha kostet rundt 5 millioner dollar per døgn.

Tømmes for soldater

At Russland umiddelbart ikke ligger an til å gå raskt tom for økonomiske midler til krigsmaskineriet, betyr ikke at de ikke er bekymret for at ressursene tømmes. Hakvåg tror den militære ledelsen er mest bekymret for de stridsmessige og politiske konsekvensene av materiell– og personelltapet.

– Russland har ikke ubegrenset med bakkestyrker og materiell. Rundt 90 prosent av bakkestyrkene Russland har hatt utplassert rundt grensen skal nå befinnes seg i Ukraina, og det er ikke større mengder gripbare styrker som kan flyttes fra andre steder i landet. Dette er trolig en av grunnene til at Russland de siste dagene har økt antallet luft- og missilangrep, sier hun.

I en tale i forbindelse med kvinnedagen 8. mars, lovte Russlands president Vladimir Putin at russiske vernepliktige ikke vil bli sendt til å kjempe i Ukraina.

Putin: Vil ikke sende vernepliktige til Ukraina

LES SAKEN

Økt intern misnøye kan føre til mer brutal krigføring

Selv om den russiske befolkningen og politiske ledelse begynner å kjenne konsekvensene av de omfattende vestlige sanksjonene, advarer Hakvåg om at økt misnøye på hjemmebane, nødvendigvis ikke vil føre til at Russland ser seg om etter en rask utgang på krigen – tvert imot.

– Misnøyen i den russiske befolkningen vil trolig også øke etter hvert som mer informasjon om krigen blir kjent. Kremls stilling blir derfor utvilsomt svakere jo lenger krigen trekker ut. På det nåværende tidspunkt er det imidlertid ingen tegn til at Russlands politiske ledelse har tenkt å endre sine mål i Ukraina.

– Jeg er redd for at vi i første omgang, istedenfor et mer forhandlingsvennlig Russland, vil få se en mer brutal krigføring.