Flyktninger og migranter
Nøkkelspørsmålet EU må løse for å unngå en ny krise er fastlåst

Etter full kollaps i det europeiske asylsystemet i 2015 har EU siden den gang jobbet iherdig med å finne felles, europeiske løsninger.

Over én million asylsøkere kom til Europa i løpet av 2015. De fleste til Tyskland og Sverige. I Norge kom over 30.000 asylsøkere.

Felles europeiske løsninger anses som nødvendig, men fortsatt er ingen omfattende enighet på plass.

– Det er en serie med utfordringer før man klarer å danne felles politikk. Spesielt fordi området er følsomt for nasjonale særinteresser, ulike politiske situasjoner, og at landene er forskjellig berørt. 2015-krisen berørte landene ulikt, derfor oppleves det mer akutt for noen enn for andre, forklarer migrasjonsforsker Jan-Paul Brekke.

– For første ankomstland og andre land som tar imot mange asylsøkere, føles det mer presserende i enkelte andre land. Forskjellige interesser og utgangspunkt gjør at man har forskjellig vilje til å spytte i potten og bidra, sier Brekke til ABC Nyheter.

Fra krisemodus til varige løsninger

I en rapport fra den norsk EU-delegasjonen, som ABC Nyheter har fått innsyn i, omtales løsninger for å håndtere migrasjonsutfordringene i EU.

Rapporten er en oversikt over de viktigste tiltakene i EU, og hva som er de største utfordringene.

Målet er å danne en felles politikk innen sommeren 2018.

– Målet er å koble sammen EU-interne og EU-eksterne tiltak i et helhetlig og varig system for å håndtere migrasjon innen sommeren 2018. Sentrale avklaringer gjenstår, heter det i rapporten.

– Kommisjonen ønsker å bevege arbeidet med å håndtere migrasjonen ut av de siste årenes krisemodus og inn i et spor hvor det finnes varige og strukturelle løsninger som setter interne og eksterne virkemiddel i et helhetlig system, skriver EU-delegasjonen.

Solidaritetsspørsmålet: – Landene står langt fra hverandre

I dokumentet ABC Nyheter har fått innsyn i, omtales Dublin-avtalen og «solidaritetsspørsmålet» som et «nøkkelsspørsmål» for å få på plass varige og strukturelle løsninger.

Samtidig omtales punktet som «fastlåst».

– Landene står langt fra hverandre. Noen land ønsker så lite ansvar som mulig for ankomsstatene, og sterke forpliktelser for at alle land skal bidra til fellesskapet gjennom for eksempel relokalisering. For andre er det utelukket å ha noen som helst automatikk knyttet til relokalisering, står det i dokumentet.

Fakta om Dublin-samarbeidet

* Omfatter 32 land: de 28 EU-landene samt EFTA-landene Norge, Island, Sveits og Liechtenstein.

* Norge ble tilknyttet i 2001.

* Dagens regler tilsier at en asylsøker kun har rett til å få behandlet søknaden i ett Dublin-land. I hovedsak skal det første medlemslandet asylsøkeren kommer til, behandle søknaden.

* EU-kommisjonen ønsker reform av systemet og foreslår å opprette en krisemekanisme som skal slå inn om land mottar flere migranter og flyktninger enn sin «rettferdige andel». Det vil da skje en automatisk fordeling av asylsøkere de andre Dublin-landene imellom.

* Kommisjonen legger inn en mulighet for fritak fra fordelingen for land som betaler 250.000 euro, over 2,3 millioner kroner etter dagens kurs, per fordelte asylsøker de avviser.

* Forslaget debatteres nå både blant EU-landene og i EU-parlamentet. Norge må enten godta endringene som til slutt vedtas, eller gå ut av Dublin-samarbeidet.

(Kilder: EU, NTB) (©NTB)

Jan-Paul Brekke sier et fungerende Dublin-system er avgjørende.

– Systemet i dag oppleves skjevfordelt. Det oppleves som urettferdig for eksempel for Italia som for mange er det første landet i asylsøkeren kommer til

– Hva er alternativene?

– I EU diskuterer man i dag flere ulike kvoteordninger. I tillegG er det i dag unntaksbestemmelser. Norge har rett til å kunne behandle søknadene fra søkere som har vært i andre land først, hvis man ser grunner til det. Samtidig er det et dilemma fordi man ønsker å hindre at asylsøkere reiser videre og dermed belaster asylsystemer i mer enn ett land.

Spørsmålet om eventuelle nye forpliktelser til relokalisering, er stridstema for en eventuell ny Dublin-ordning.

Se video: Dødens hav: Aldri har flere omkommet i Middelhavet enn i 2016

Land vil selv bestemme

– Når det gjelder ansvars- eller byrdefordelingen, ligger det forskjellige forslag på bordet. Noen er tøffe i den form at man har tenkt det skal knyttes til sanksjoner, og at det sentralt skal bestemmes hvor mange hver land skal ta imot. Det innebærer at kvotene må oppfylles og hvis ikke ventes bøter til de som ikke oppfyller forpliktelsene, sier Brekke.

Noe av problemet så langt har vært at flere EU-land har motsatt seg at EU skal bestemme kvoter det blir enighet om, forteller migrasjonsforskeren.

Idet EUs vedtak om fordeling av flyktninger fra Hellas og Italia utløp 26. september i fjor, var under 28.000 av 98.000 omplassert til andre land.

– Noen land er klare på at de ikke skal presses og selv bestemme hvem de tar inn i eget land. Norge veldig positive fordi man ser at det kan gi en mer forutsigbar situasjon og ser at det vil være lettere å beholde kontrollen over antallet asylsøkere som kommer hit.

Utfordringen for samarbeidet er at det er uenighet om hvordan kvotene skal fordeles.

– Det er foreslått ulike modeller for hva som skal veie tyngst. Hvem som har tatt imot mange tidligere og økonomiske faktorer er en bit. Det er vanskelig å bli enige om kvoter, og det har beveget seg mot større frivillighet som er mindre forpliktende.

– Det overordnede forslag fra kommisjonen at man skal ha en likere politikk, det ligger som en parallell løp. Man kan tenke seg en situasjon i ytterste konsekvens hvor man kommer til Europa, får behandlet søknaden sentralt, og så får hvert land tildelt et antall flyktninger. De som ikke får opphold skal returneres.

Se video: Danmarks statsminister: – Vi vil ta styringen over hvem som kommer hit

Norge søker enighet

I 2016 foreslo EU-kommisjonen at et automatisk fordelingssystem skal slå inn dersom et land mottar mer enn sin «rettferdige del» av migranter og flyktninger.

Blir det for stort trykk på ett land, skal byrdene fordeles på de andre landene etter en fast nøkkel.

Land som ikke ønsker å ta imot noen, får muligheten til å betale seg ut av det. Men det kan bli en heftig regning, for Kommisjonen foreslår å sette en avgift på 250.000 euro per fordelte asylsøker landene nekter å ta imot.

Norge var villige til å vurdere det, slo statsminister Erna Solberg fast.

Norges nye regjering, bestående av Venstre, Høyre og Frp, vil »bidra til å forebygge konflikter og behov for migrasjon gjennom sterk internasjonal innsats».

Det kommer frem i den politiske plattformen partiene er blitt enige om.

Norge skal kobles « sterkere på de europeiske prosessene for et felles europeisk system som også kan innebære etablering av felles asylsentre utenfor EU og styrking av Schengenlandenes yttergrense.» heter det i plattformen.

Men EU-landene har ennå ikke klart å enes rundt fordelingsforslaget.

– Norge er interessert i å finne europeiske løsninger. Vi har en tradisjon, uavhengig av hvem som sitter med regjeringsmakten, med å følge EU tett på feltet. I Norge tenker man at man må finne felles løsninger på en felles utfordring, men slik er det ikke i alle land. Et eksempel på en felles avtale er avtalen mellom Tyrkia og EU, sier Jan-Paul Brekke.

Fakta om flyktningavtalen mellom Tyrkia og EU

* I mars 2016 ble EU og Tyrkia enige om avtalen der Tyrkia får løfter om 3 milliarder euro i støtte mot å begrense tilstrømmingen av flyktninger og migranter til Europa. Avtalen trådte i kraft 20. mars.

* Tyrkia skal bruke pengene flyktningene som oppholder seg i landet. 2,9 millioner syrere har registrert seg som flyktninger i Tyrkia.

* Avtalen innebærer at migranter som har tatt seg til Hellas fra Tyrkiaetter 20. mars i 2016, og som ikke har grunnlag for å søke beskyttelse, umiddelbart skal sendes tilbake til Tyrkia. Folk som søker asyl i Hellas, skal få asylsøknaden behandlet i tråd med EUs regler og internasjonal rett. For hver syrer som returneres, skal en syrer hentes fra Tyrkia og bosettes i EU.

Kilder: NTB, EU-kommisjonen, UNHCR

Se video: Her kommer båtflyktningene i land på turiststrand