Nå kan EUs fordeling av flyktninger fra Hellas og Italia renne ut i sanden

EU-kommissær Dimitris Avramopoulos ber medlemslandene fortsette med å gjennomføre vedtaket om fordelingsordningen, også etter at det slutter å være juridisk bindene 26. september. Se video i vinduet over.

Idet EUs vedtak om fordeling av flyktninger fra Hellas og Italia utløper 26. september, er under 28.000 av 98.000 omplassert til andre land.

Denne artikkelen er over ett år gammel og kan innholde utdatert informasjon

Den heftige striden om hvor mange flyktninger EUs medlemsland etter flertallsvedtak må ta imot fra ankomstlandene Italia og Hellas, ser ut til å ebbe ut i virkelighetens verden.

Dette midlertidige tiltaket ble vedtatt av EUs ministerråd som følge av den store tilstrømningen over Middelhavet i 2015. Men vedtaket gjelder bare fram til 26. september.

Og innen den tid vil mer enn to tredjedeler av flyktningene som skulle ha flyttet fra de hardt pressede ankomstlandene, fortsatt befinne seg der.

Per 4. september var 27.695 av beslutningen om å omplassere 98.255, gjennomført ifølge den siste statusrapporten fra Kommisjonen.

Aktuelt: Brev til Listhaug: Ta imot flere flyktninger!

– Orbán vant flyktningekrigen

Og hva da, når en juridisk bindende beslutning ikke har blitt fulgt opp, ikke bare av land som Slovakia og Ungarn, men også mange andre EU-medlemsland?

– Viktor Orbán har vunnet kampen om flyktningepolitikken mot Angela Merkel.

Det skriver nettstedet politico.eu fra et rådsmøte for EUs justis- og innenriksministre torsdag, der også den norske statssekretæren Vidar Brein-Karlsen (FrP) var til stede.

Budskapet er at EU-kommisjonen ikke vil forlenge den juridisk bindende ordningen, men gjøre den frivillig etter 26. september.

Fristen utløper bare 20 dager etter at Slovakia og Ungarn tapte sin sak i EU-domstolen, der de hevdet at vedtaket om obligatorisk mottak av flyktninger er ulovlig etter EUs traktater.

Les også: Slovakia og Ungarn tapte sak om migrantkvoter i EU-domstolen

Listhaug bedre enn 19 EU-land

– Rådsavgjørelsen om fordeling av flyktninger, dreier seg om dem som har kommet til Italia og Hellas fram til 26. september og har rett til asyl, sa EU-kommissær Dimitris Avramopoulos i en pressekonferanse etter ministerrådsmøtet torsdag (se video øverst i saken).

Han understreket at forpliktelsen overfor dem som var kommet til de to ankomstlandene fram til 26. september 2017, fortsatt vil gjelde.

Men etter en periode som ikke har virket trass i juridiske vedtak, ser Avramopoulos ut til å appellere til samvittigheten:

– Medlemsland bør fortsette for dem som har rett til opphold som har ankommet før den datoen. Jeg vil oppfordre medlemslandene til å gjennomføre vedtaket også etter denne datoen. Migrasjonspresset til Europa går ned. Men Italia og Hellas står likevel overfor en svært utfordrende situasjon. Vi må vise solidaritet og dele ansvaret på bedre måte, sa han.

Foto: Mads Fremstad / ABC Nyheter
Foto: Mads Fremstad / ABC Nyheter

Norge, med den kjente innvandrings- og integreringsminister Sylvi Listhaug (Frp), har frivillig sluttet seg til omfordelingsprogrammet og er blant de flinkeste:

Med de 1508 flyktningene fra Italia og Hellas som har kommet hit, tar Norge mot flere enn 19 av EUs medlemsland.

Sverige er blant dem som har tatt imot fler, 1903. Men også de er langt fra å oppfylle sin forpliktelse på 3766. Deres etterslep på 1863 er større enn Ungarns forpliktelse på 1294. Ungarn, Slovakia og Polen står oppført med null.

I absolutte tall var det bare USA, Canada, Australia og Storbritannia som tok imot flere kvoteflyktninger enn Norge i 2016.

I et brev oppfordret EUs innvandringskommissær Dimitris Avramopoulos Sylvi Listhaug til å være «så ambisiøs som mulig».

– Det er ikke aktuelt å ta imot flere flyktninger nå. Norge er blant landene som har tatt imot flest kvoteflyktninger i forhold til innbyggertall, var Listhaugs svar til ABC Nyheter fredag.

Les også: Matlary: – Folkeretten er et gudssubstitutt i Norge

Personvernpolicy