Helse

Fleksikontor kan gi helseutfordringer

Stadig flere arbeidsplasser innfører ny kultur der alle bruker samme stoler og pulter. – Ingen er like i kroppen og vi jobber alle forskjellig, sier fysioterapeut som etterlyser tilrettelegging.

Selv om free seating kan være mer produktivt, møter arbeidstakerne utfordringer rundt ergonomi. Kontormøblene skal dekke både et funksjonelt behov, et ergonomisk behov og være estetisk tiltalende. Foto: AJ Produkter
Publisert Sist oppdatert

I norske kontormiljøer har det de siste par årene feid en ny vind gjennom lokalene. Åpent landskap og fritt setevalg brer stadig mer om seg.

De faste arbeidsplassene - med muligheter for familiebilder, hauger med dokumenter «lagret» i eget system og grønne potteplanter – skiftes ut for såkalt «free seating».

Kort fortalt går det ut på «førstemann til mølla»-prinsippet, der ingen har faste plasser, men setter seg ned og jobber der det er ledig. Når du forlater arbeidsplassen, skal den være like strøken som da du kom. Men systemet fører også med seg helsemessige utfordringer.

Verdien av tilrettelegging

Fysioterapeut Maria Goodchild. Foto: Muskelklinikken
Fysioterapeut Maria Goodchild. Foto: Muskelklinikken

– Den største utfordringen med free seating er at kontorutstyret er tilpasset den enkelte arbeidstaker. Ingen er like i kroppen og vi jobber alle forskjellig, forklarer Maria Goodchild, fysioterapeut ved Muskelklinikken, i en pressemelding.

Goodchild er tydelig på at tilrettelegging for den enkelte er avgjørende for effektivitet og trivsel, uansett kontorløsning. Hun sier at å variere mellom å stå og sitte er viktig, og gjerne ha tilgang på ulike stoler.

– Pasienter med rygg- og nakkeskader får som regel dette av statiske og dårlige sittestillinger. Derfor er det viktig å variere stilling i løpet av arbeidsdagen, råder fysioterapeuten.

Les også: – Like bra med mindre fysioterapi

Avhenger av økt produktivitet

Nylig gjennomførte Mari Skogland og Oddvar Skjæveland, forskere ved henholdsvis NTNU og Høgskolen i Bergen, undersøkelsen «Cellekontor, kontorlandskap eller free seating: Hva er best?». Studien tok utgangspunkt i at norsk arbeidsliv er i transformasjon, og det gjenspeiles også i endret arbeidsplassarkitektur.

Skogland og Skjævelands konklusjon er at arbeidstakere flest jobber mer effektivt med en mer fleksibel arbeidsplass, selv om mange er skeptiske før innføring.

– Fremtidig norsk velferd avhenger av fortsatt økt produktivitet, og det er forskningsbasert belegg for å anta at god arbeidsplassarkitektur kan øke produktiviteten med opptil to prosent eller mer, skriver Skogland og Skjæveland.

– I tillegg kan gode løsninger bidra til bedre helse, trivsel, livskvalitet og personlig utvikling for de ansatte. Økt arealeffektivitet, fleksibilitet og samhandling er også viktige drivkrefter bak omleggingen, spesielt når alle skal kunne sitte overalt, fortsetter de.

Velg riktige løsninger

– Uavhengig av free seating kontra fast plass, er det klokt å tilrettelegge for nok stillerom. Der skal de ansatte kunne utføre konsentrasjonsarbeid eller ta telefonsamtaler, uttalte interiørarkitekt MNIL Benedicte Arentz i Lund + Slaatto Arkitekter AS til NæringsEiendom tidligere i år.

– Like viktig er det å ha tilstrekkelig med rom og soner for samhandling og møter. Disse sonene skal være skjermet fra arbeidsplassene i åpent landskap.

Hege Bjerk i AJ Produkter råder til daglig bedrifter om hvordan de kan utnytte plassen i sine lokaler, og samtidig ta vare på de ansattes helse gjennom ergonomisk tilrettelegging.

– Vi ser at de ulike arbeidsplassene har behov for er en hev-senk pult og en god stol for at arbeidsplassen er lagt til rette for denne nye måten å jobbe på. I tillegg kommer ofte en penneskuff og en lyddempende bordskjerm, som gjør det mer komfortabelt for den enkelte. That´s it, sier Bjerk i en pressemelding.