Nasjonal sikkerhet

Finland vil skaffe én million miner

Finland vil gjenoppbygge lagrene av personellminer etter å ha forlatt mineforbudet. Målet er å gjøre landet vanskeligere å invadere – men de omstridte våpnene har en mørk bakside.

Estisk reservist i kamuflasje plasserer en øvingsmine i kratt ved en vei nær Haapsalu.
Estisk reservist øver med retningsstyrt antipersonellmine. Nå skal naboen Finland anskaffe en million av dem.
Publisert Sist oppdatert

Det finske forsvaret planlegger å kjøpe rundt én million personellminer fra innenlandske produsenter. Anskaffelsen er anslått å koste rundt 100 millioner euro, og leveransene skal strekke seg inn på 2030-tallet.

Det forteller oberst Riku Mikkonen, ingeniørinspektør i den finske hæren, til forsvarets avis Ruotuväki.

Kontraktene er foreløpig ikke underskrevet. Forsvaret kartlegger nå markedet og utarbeider tekniske krav til våpnene. Målet er produksjonsstart i 2028.

Rødt minevarsel på et tre i tett skog ved Pljesevica-fjellet nær grensen til Kroatia.
Et rødt varselsskilt markerer fortsatt minefare i skogsterreng ved Pljesevica-fjellet nær grensen mellom Bosnia og Kroatia.

Les også: Dette er Natos «seiersteori» for å stoppe Russland

Vil kunne produsere flere

Finland ønsker både miner som utløses av snubletråd, og trykkutløste miner som rammer personer som tråkker på dem.

– De er et enkelt og kostnadseffektivt våpen for en vernepliktshær, sier Mikkonen til Yle.

Antallet tilsvarer omtrent beholdningen landet hadde før det sluttet seg til Ottawa-konvensjonen i 2012. Men satsingen handler også om å bygge kapasitet til å produsere flere ved behov.

Ifølge Ruotuväki har mangelen på en eksisterende finsk personellmineindustri vært prosjektets største utfordring. Produksjonen kan fordeles mellom flere selskaper

Utvalget av utenlandske leverandører er begrenset: De fleste av Finlands partnerland er fortsatt bundet av mineforbudet.

CMAC-ansatte med verneutstyr arbeider i et avmerket minefelt med røde og blå markeringsstolper.
Ansatte ved Cambodia Mine Action Center rydder et minefelt i Battambang-provinsen.

Skal sikre grensen 

Finlands uttreden av Ottawa-konvensjonen trådte i kraft 10. januar 2026. Forsvarsminister Antti Häkkänen har begrunnet kursendringen med sikkerhetssituasjonen og erfaringene fra Russlands krigføring.

– Russlands voldsomme og brutale landkrigføring i Ukraina viser at Russland bruker store mengder infanteri uten hensyn til tap, uttalte han i en pressemelding fra forsvarsdepartementet i januar.

Til den finske rikskringkasteren har oberst Mikkonen forklart at minene skal hindre fiendens bevegelser, påføre tap og beskytte egne soldater. De inngår i et større forsvarssystem sammen med blant annet stridsvognminer og fysiske hindringer.

Yle omtaler våpnene som en del av Finlands satsing på å gjøre det vanskeligere for en angriper å ta seg frem. Minefeltene skal dokumenteres slik at de kan ryddes etter en krig. 

Advarer om fare for sivile

Menneskerettighetsorganisasjoner har motsatt seg Finlands uttreden. Miner som blir liggende, kan true sivile i flere tiår etter at kampene er over, skriver nyhetsbyrået STT.

Mikkonen understreker at skarpe miner ikke skal legges ut i fredstid.

– Utlegging og rydding øves med ufarlig øvingsmateriell, sier han til nyhetsbyrået.

Han mener Finland vil kunne lokalisere og rydde egne miner også etter en krig eller krise.