Avskrekking, atomvåpen og kontroll: Derfor er Bjørnegapet blitt viktigere

Under den kalde krigen var havområdene mellom Grønland, Island og nordlige deler av Storbritannia stor strategisk betydning, ettersom det satte rammer for hvor sovjetiske skip fra Nordflåten kunne ta seg ut i Atlanterhavet fra basene på Kolahalvøya.

Området ble kjent som GIUK-gapet og er fortsatt viktig for Nato fordi alliansen ikke ønsker russiske ubåter, fly eller missiler i farvannene på vestsiden av denne linjen.

– For skulle det skje vil det bli farligere for amerikanske beredskaps- og forsterkningsstyrker som eventuelt skal komme europeiske land til unnsetning dersom det oppstår en krise i forholdet til Russland.

Det sier professor Tormod Heier til ABC Nyheter. Han er professor i militær strategi og operasjoner ved Stabsskolen.

Selv om den sikkerhetspolitiske spenningen har tatt seg kraftig opp de siste fire årene, er ikke GIUK-gapet like betydelig for Nato som man kanskje skulle tro. Havområdet mellom Fastlands-Norge og Svalbard, kjent som Bjørnegapet, har derimot blitt mer aktuelt, opplyser Heier.

Årsaken til dette ligger i Russlands krig i Ukraina. 

Ukraina-krigen og nordområdene

Siden Russland gikk til fullskala invasjon av Ukraina i februar 2022 har landet bundet opp store styrker til krigen. Den har kostet kjempen i øst både i blod og stål.

– Etter fire år med krig i Ukraina er Russland tvunget til å kraftsamle ressursene sine. Det betyr at Russland ikke har store muligheter til å være tungt til stede i GIUK-gapet i Atlanterhavet, sier Heier.

Dette har gjort havområdet mellom Fastlands-Norge og Svalbard, kjent som Bjørnegapet, mer aktuelt.

– Selv om en og annen russisk stillegående ubåt kan operere i Atlanterhavet, og dermed skape stor usikkerhet for Nato, så er det havgapet mellom Hammerfest og Svalbard som er det strategisk viktigste området i dag, fastslår professoren.

Ifølge Heier presset amerikanske og europeiske luft- og sjøstyrker den russiske Nordflåten ut av Norskehavet og Nord-Atlanteren mellom 2015 og 2022. Han sier dette har bidratt til å tvinge Russland til å operere øst for Bjørnøya, som ligger mellom Fastlands-Norge og Svalbard.

– Dermed står USA og Nato på terskelen til Kolahalvøya og Russlands viktigste atomstyrke.

Som følge av at Russlands konvensjonelle styrker har tatt store tap i Ukraina, har atomstyrkene på Kolahalvøya øst for Finnmark blitt viktigere for Kreml og president Vladimir Putins utenrikspolitikk.

– Bjørnegapet har også fått større betydning da Russland satser på hypersoniske missiler som kan avfyres fra dette området og dermed sette Washington, London, Berlin og Oslo under press i en eventuell krise. En fremskutt tilstedeværelse i dette området er derfor viktig for det amerikanske rakettskjoldet, forklarer Heier.

Begge områdene er viktig for norsk sikkerhet

Til tross for at den strategiske betydningen av GIUK-gapet ikke er like stor som under den kalde krigen, er det viktig for Norges sikkerhet.

– Dels fordi GIUK-gapet holder sjøveiene for amerikanske forsterkningsstyrker åpne, og dels fordi det norske forsvaret mangler operativ utholdenhet dersom det oppstår en krise i nord, sier Heier. 

Da blir tilgangen på troverdig støtte over Atlanterhavet viktig, påpeker han og fortsetter:

– Bjørnegapet er også viktig. Ikke minst for å vise USA at Norge legger til rette for bruk av Norge som springbrett for amerikanske operasjoner i Bjørnegapet, nokså nær den russiske atomstyrken på Kolahalvøya. I en eventuell krise vil nemlig en av USAs mest akutte kjernefysiske trusler komme herfra.

«Ocean Shield»

I den norske etterretningstjenestens «Fokus»-rapport fra 2024 omtales den russiske marineøvelsen «Ocean Shield» som fant sted høsten 2023 i Barentshavet, Norskehavet, Nordsjøen og Østersjøen.

«Øvelsen viste hvordan Russland har som ambisjon å utplassere framskutte kapasiteter som ubåter, overflatefartøyer og fly», står det i rapporten.

Les også: Norske kampfly rykket ut: – Bidrar til suverenitetshevdelse

Ifølge E-tjenesten utplasserte Russland marinefartøy i den som omtales som «strategiske posisjoner» i Bjørnegapet. Russiske myndigheter kunngjorde også to fareområder for militær aktivtiet både rett nord og sør for Bjørneøya.

«At marineøvelsen fant sted nettopp her indikerer at Nordflåten ønsket å demonstrere evne til å hindre alliert tilgang til Barentshavet», heter det i rapporten fra 2024.

Professor Tormod Heier sier det finnes tre typer aktivitet i områdene rundt GIUK- og Bjørnegapet:

• Signalisering overfor hverandre ved å vise synlighet og tilstedeværelse og etablering av sjø- og luftkontroll i områdene.
• Etterretningsinnhenting av kritisk infrastruktur på havbunnen, testing av nye teknikker, prosedyrer og teknologier. 
• Øvelser som skal føre til mer effektive operasjoner i krise og krig.